Riksrevisjonens rapport om tverrfaglig spesialisert behandling av ruspasienter har ikke skapt annet enn krusninger i vannet i form av NTB-meldinger. Dette til tross for at rapportens innhold må kunne sies å være en knusende kritikk av både ansvarlige myndigheter og alle ledd av aktø- rer i feltet. Rapporten avdekker manglende rutiner for samhandling og kunnskapsutveksling mellom ansvarlige helseforetak og behandlingsinstitusjoner, og dårlig tilgang til akutt avrusning gjør at institusjonsplasser står tomme. Kvalitetssikring så vel som kontroll med at behandlingen faktisk innholder hva den lover, er fraværende, og – mest gra- verende – Individuelle Plan (IP) er enten totalt fraværende eller innholder store mangler. IP er som kjent ikke bare et middel som skal sikre brukermedvirkning, men en rettslig kontrakt som skal sikre pasienter rettigheter som ifølge pasientrettighetsloven § 2–5 samsvarer med bestemmelsene i kommune- helsetjenesteloven, spesialisthelsetjenestelo- ven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern. Som Riksrevisjonen peker på, kom rusreformen i 2004. Med myndighetenes egne fremtidsutsikter som fastslår at retningslinjer ikke vil være på plass før 2015, betyr det at det til slutt vil ha tatt elleve år å få de mest grunnleggende rettig- hetene på plass. Ruspasienter som er avhengig av det offentlige tjenestetilbudet er en rettslig og økonomisk svak gruppe. Det er derfor både bekymringsfullt og kritikkverdig at de politiske visjonene har vært luftige, mens ambisjonene i tilrettelegging av tverrfaglig spesialisert behandling for ruspasienter har vært tilsvarende lite håndfaste.

ASTRID RENLAND

Syndere i sommersolen …

Sitatet:

«Før det ble fem dagers arbeidsuke hadde vi lønningspilsen, så fikk vi fredagspilsen og nå er det nye «after work», noe som innebærer at kolleger møtes etter jobben en hvilken som helst dag.»

Kjetil Frøyland, Akan