Byrådet i Oslo har igjen truet med å legge ned sprøyterommet og begrunner det med at tilbudet er for kost-nadskrevende, ikke minst fordi det statlige tilskuddet har falt bort. Det er med andre ord ikke en medisinsk og sosialfaglig, men økonomisk vurdering som ligger til grunn for forslaget om nedleggelse. Førjulstiden er sesongen for budsjettkamper, og det er ikke noe nytt at byrådet i Oslo bruker sosiale tiltak som brekkstang i kravet om økning i statlige tilskuddsordninger. Det er allikevel all grunn til å se nærmere på loven om sprøyterom fra juni i år. Formålet er skadereduksjon, og mange injiserende rusbrukere har store helseskader relatert til miserable omgivelser for å injisere, så vel som manglende kunnskap om hvordan injisere rusmidler. Sprøyterommet er derfor et viktig lavterskel helsetilbud til denne gruppen. Men, ifølge lov og forskrift, skal sprøyterom kun være et tilbud ved injisering av heroin, og det økonomiske ansvaret er overlatt til kommunene. Målgruppen for sprøyterommet har et utstrakt blandingsmisbruk, og blant de injiserende finnes også amfetaminbrukere i tillegg til opiatbrukerne. Samtidig vet vi at i et trangt kommunebudsjett er rusfeltet et nedprioritert område. Når loven setter klare grenser for kommunenes mulighet til å forme innholdet i tilbudet, samtidig som man hevder at sprøyterommet ikke inngår i et lavterskel helsetilbud og derfor faller utenfor statlig tilskuddsordning, betyr det i beste fall manglende realitetsorientering om hel- seproblemene blant sprøytebrukerne. I verste fall betyr det at regjeringens bifall til sprøyterom var et politisk spill for galleriet.

ASTRID RENLAND

Skeiv, stolt og rusa …?

Sitatet:

«Tiden er inne for en debatt om cannabislovgivningen. Det finnes ikke enkle løsninger, for Norge er bundet av internasjonale konvensjoner. Men det er mange som tenker som meg, ofte i det skjulte.»

Professor Willy Pedersen