I1998 proklamerte FN en global strategi for en narkotikafri verden innen 2008. Ifølge erklæringen skulle man innen 2003 ha iverksatt og gjennomført kontrolltiltak mot etterspørselen. Innen 2008 skulle ulovlig dyrking av kannabisplanten, opiumval- muen og kokabusken være eliminert eller betydelig redusert, og man satset på målbare resultater på området etterspørselreduksjon. Litt over et tiår senere har krigen mot narkotika ifølge sjefen for FNs enhet mot narkotika og kriminalitet, Antonio Maria Costa, i stedet ført til en enorm vekst i den svarte økonomien. Andre studier viser at produksjon av heroin, kokain og amfetamin har økt, mens kannabisprodusentene har fått konkurranse fra et stadig økende antall av hjemmedyrkere. Bekjempelsen av narkotika har blitt mer voldelig og militarisert, og rusmisbruket har økt. De store dødstallene i tilknytning til narkotika handler ikke bare om individuelle helseskader, men i stigende grad om ofre i krigene om kontroll med handelen. Til tross for nedslående resultater og det faktum at mange land har tatt til orde og lobbet for en skadereduserende politikk, vedtok FN-toppmøtet i Wien (11. og 12. mars 2009) en ny 10-årserklæring som lover mer av det samme: kontroll og kriminalitetsbekjempelse. FN-toppmøtet har utvist en eiendommelig ignorant holdning til de individuelle, samfunnsmessige og miljømessige skadene av rådende politikk. Det er bekymringsfullt, spesielt med vissheten om at erklæringen bygger på sterke politiske interesser og skjør politisk konsensus. Tiden er inne for et paradigmeskifte og en politikk som tar utgangspunkt i fakta, ikke visjoner bygd på ønsketenkning.

ASTRID RENLAND

Farlige cocktail? Ungdommelig overmot, usikker ung mannlighet og alkohol.

Sitatet:

«Ten years ago, when a «drug-free world» became the global drugpolicy mantra, no one imagined that in 2009 two million people in the former Soviet Union, and over a million in Asia, would be infected with HIV through intravenous drug use.»

Kaisa Malinowska-Sempruch, direktør for Global Drug Policy Program, Open Society Institute