For rundt 40 år siden, da hasj fortsatt vakte oppsikt, uttalte en daværende ansatt i Uteseksjonen i Oslo seg om mangelen på bl.a. akuttilbud og væresteder for unge med stoffproblemer. Noen som kjenner seg igjen? Idet junivarmen kom til hovedstaden i 2008 kunne vi i Aftenposten lese om situasjonen på Plata, der mellom 40 og 100 rusmiddelmisbrukere har sitt faste tilholdssted. Politiet pågriper daglig folk for salg og besittelse. Som Kåre Stølen ved Grønland politistasjon sier: «…men det løser ingen problemer». Dagens leder ved Uteseksjonen sier vi «må spørre oss selv om vi kan akseptere at menneskers liv går til grunne i full offentlighet». Hun peker på at «det offentlige har mange tilbud til denne brukergruppen». Ja vel, mulig det.

Selv ble jeg faktisk sjokkert over at situasjons- beskrivelsen av Oslo for 40 år siden høres ut som den i dag – bortsett fra at problemene er større nå. Jeg blir sjokkert over at et relativt sett lite antall mennesker ikke kan hjelpes bedre dette rike landet.

Antakelig er det tindrende naivt, men jeg begriper ikke at ikke rusbehandling og tiltak – om det nå går om folk på Plata eller andresteder – ikke kan ses som en lønnsom ogfornuftig samfunnsgeskjeft. Det må da lønne seg at folk får det bedre? Er det mest i valg- talene «langsiktige perspektiver» og «velferd til alle» befinner seg vel?

I Bergen diskuteres det nå å flytte rusmiljøet fra Nygårdsparken til et mindre bebygd område. Byrådslederen vil eventuelt foreta flyttingen i samarbeid med dem det gjelder. Fagfolk diskuterer om dette sammen med andre tiltak kan hjelpe rusmisbrukerne. En livlig tankesmie med rom for naivitet – kunne det være noe?

Liv Jørgensen

Sommer: Ble det for mange lange pils?

Sitatet:

«Jeg røyker huet av meg. Jeg røyker marihuana hele pokkers tiden.»

Keith Richards, Rolling Stones