«Vi må tåle at det er sånn og tåle å se det,» sier SVs Ivar Johansen i denne utgaven av Rus&Samfunn – han kommenterer Oslos og det i skrivende stund sittende byrådets problemer med svært synlige rus- og dopproblemer i hovedstaden.

Og tanken på et samfunn helt uten menneskelige tragedier i form av avhengighetsproblemer er nok en utopi. Det betyr selvfølgelig ikke at vi skal gi opp – enhver politiker med respekt for seg selv vil forebygge, hjelpe, behandle og gi omsorg nær sagt over en lav sko.

Derfor er det så merkelig at de ikke rett og slett bare blir enige og gjør det som må gjø-res. En utrolig naiv bemerkning, naturligvis. Politikk er ikke slik. Politikk er kamp, langvarige debatter, utredninger, innstillinger og avstemninger, for å nevne noe. Hvert annet år får vi anledning til å velge inn eller ut hvem vi nå vil – og takk for det.

Men det eneste som hjelper rusmisbrukere uten bolig, jobb eller lysende utsikter til en Lotto-gevinst er handling. Alle vet at alt for mange står på venteliste for å komme inn i legemiddelassistert rehabilitering, og som vi viser i denne utgaven av Rus&Samfunn: det er store forskjeller på tilbudet rundt om i landet, og har du flaks hører du til i VestAgder. Veldig mange er enige om at den åpenbare mangelen på samhandling mellom tiltakene på rusfeltet gjør behandling og rehabilitering vanskelig for pasientene – om de da er så heldige å få plass et sted i det hele tatt. Som byrådsleder Erling Lae (H) sier: «Vår mest absurde behandlingskø.»

Om dette hersker utbredt enighet. Det er derfor det gjelder å oppføre seg som dåren – hun spør som kjent mer enn ti vise kan svare: Hvorfor er det ikke da bare å trå til?

LIV JØRGENSEN

Debatten har rast i hele sommer: Hva kan gjøres med at dop og prostitusjon er det første turistene ser i Oslo?

Sitatet:

«Miljøene er små og drikking er det mest interessante mange norske småbyer har å tilby.»

Forlagsredaktør i Kagge forlag, Vidar Kvalshaug, til Dagbladet.