Praksisfellesskap for læring og profesjonsutvikling

cover_image_/file/ci/67109305/9788215032276.png

Halvor Bjørnsrud & Liv Gjems (red.)

Åpen tilgang

Vitenskapelig publikasjon

Utgave med løpende publisering

Innhold Info Referanse

Åpen tilgang

Kapittel 1. Introduksjon

(side 9-15)

av Halvor Bjørnsrud og Liv Gjems

Åpen tilgang

Kapittel 2. Lære gjennom praksisfellesskap i barnehage, skole og profesjonell virksomhet

(side 16-35)

av Liv Gjems

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Formålet med kapittelet er å presentere sentrale sider ved språklige interaksjoner som kan fremme et lærende fellesskap. Problemstillingen er: Hvilke forutsetninger må være til stede for å etablere et lærende fellesskap? Teoretisk bygger kapittelet på sosiokulturell teori og språkets rolle som redskap for å lære. Data er samlet ved bruk av videoobservasjon i tre ulike situasjoner. Funnene viser at forutsetninger for å lære gjennom praksisfellesskap er at deltakerne er trygge på at formålet er å støtte dem i å tenke sammen, og at lærere på alle nivåer må ha kunnskap om hvordan støtte og fremme slike fellesskap.

Abstract

The purpose of the chapter is to present key aspects of linguistic interactions that can promote a learning community. Research question is: What conditions must be present for establishing a learning community? Theoretically, this chapter builds on sociocultural theory and the role of language as a tool for learning. Data is collected using video observation in three different situations. The findings show that the prerequisites for learning through practice communities are that the participants are confident that the purpose is to support them in learning and thinking together, and that teachers of all levels must have knowledge about how to support such communities.

Åpen tilgang

Kapittel 3. Studentobservasjoner som grunnlag for refleksjon og læring i og mellom praksisfellesskap

(side 36-52)

av Elisabeth Stenshorne og Janne Madsen

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Teksten omhandler et forsknings- og utviklingsarbeid om klasseledelse, hvor lærere ble observert av studenter og reflekterte over deres tilbakemeldinger i etterkant. Tradisjonelt skriver studentene oppgaver som leveres til faglæreren, men ikke tilbake til praksisfeltet. I dette prosjektet var studentenes rapporter rettet mot læreren som ble observert. Hensikten med studien var å se om prosessen kunne føre til refleksjon og læring for lærerne. Kapittelet tar for seg teorier om organisatorisk læring gjennom forskende partnerskap. Funnene tyder på at møte mellom to etablerte praksisfellesskap fører til diskontinuitet og forstyrrelser som igjen førte til refleksjon og læring for lærerne.

Abstract

The text deals with research and development work on classroom management, where teachers were observed by students. Afterwards the teachers reflected about their feedback. Traditionally, students write tasks that are delivered to the teacher, but not back to the field of practice. In this project, the students' reports were addressed to the teacher who was observed. The purpose of the study was to see if this process could lead to reflection and learning for the teachers. The article addresses theories of organizational learning through research partnerships. The findings indicate that the encounter between two established practice communities leads to discontinuity and disturbances which in turn led to reflection and learning for the teachers.

Åpen tilgang

Kapittel 4. Fra savnet fellesskap til en gjensidig samarbeidskultur

(side 53-74)

av Kristin Rydjord Tholin og Mattias Øhra

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kapittelet omhandler samarbeid og fellesskap i høyere utdanning. Vi retter oppmerksomhet mot kollegiale læringsfellesskap omkring undervisningskvalitet i universitets- og høgskolesektoren. Formålet med studien er å undersøke hvilken betydning praksisfellesskap kan ha for deltakere på et UH-pedagogisk basiskurs. Deltakerne viser til at samarbeid om undervisningskvalitet varierer fra fravær av samarbeid til uavhengige samarbeidskulturer og gjensidig avhengige samarbeidskulturer. Avslutningsvis drøftes en modell for progresjon ved samarbeidskulturer.

Abstract

The chapter is on collaboration and community in higher education. We direct our attention towards collegial learning communities concerning the quality of the teaching in the university and college sector. The aim of this study is to examine the value of practice communities for participants on a basic UH-pedagogical course. The participants refer to how collaboration on the educational quality varies. In conclusion, we discuss a model of progression for collaboration cultures.

Åpen tilgang

Kapittel 5. Å styrke praksisfellesskap gjennom ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid

(side 75-88)

av Hilde Løvig-Larsen og Reidun Larsen

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Dette kapittelet retter oppmerksomheten mot det lærende praksisfellesskapet i barnehagen og hvordan barnehagelærere erfarer ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid som bidrag til å styrke praksisfellesskapet i egen avdeling. Som i de foregående kapitlene i boken bygger dette på et sosiokulturelt læringssyn, og empirien er studenttekster skrevet av 14 barnehagelærere på videreutdanning i småbarnspedagogikk. Vi fant blant annet sammenheng mellom å styrke praksisfellesskap og hvordan studentene jobbet med forankring av arbeidet og motstand.

Abstract

This chapter focuses on the learning community of practice in preschool and how kindergarten teachers experience leadership of educational development work in strengthening the community of practice in their own kindergarten. As in the previous chapters of the book, this is based on socio-cultural learning views and the material is student texts written by 14 kindergarten teachers on further education in pedagogical work with children under three years old. Among other things, we found a connection between strengthening the community of practice and how the students worked with anchoring the work and resistance.

Åpen tilgang

Kapittel 6. Forskningssirkler som praksisfellesskap

(side 89-110)

av Hilde Sofie Stokke og Eva Bjerkholt

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kapittelet er basert på et nordisk forsknings- og utviklingsprosjekt: «Profesjonalisering gjennom veiledning – ProV», og handler om praksisfellesskap i tre forskningssirkler henholdsvis i Finland,¹ Norge og Sverige. Forskningssirkler (Persson, 2008, 2016; Svensson, 2016) er en møteplass der lærere og forskere utforsker en felles problemstilling for å utvikle ny kunnskap om læreres arbeid. De tre forskningssirklene utgjorde til sammen et nordisk nettverk, ProV-nettverket. Hensikten med kapittelet er å sette fokus på forskningssirkler som arena for utvikling av et forskende praksisfellesskap. Problemstillingen som belyses er: Hva kan fremme et forskende praksisfellesskap mellom lærerutdanning og profesjonsfelt? Funnene viser at forskningssirkler i nettverk kan gi kunnskap og erfaring med forskning gjennom forskende praksisfellesskap, styrke samarbeidet mellom profesjon og profesjonsutdanning og gi kunnskap om og erfaring med kvalifisert veiledning. Funn viser at vesentlige forutsetninger for å fremme et forskende praksisfellesskap er betydningen av delaktighet (Trondman, 2003) og anerkjennelse (Honneth, 1996, 2003; Schibbye, 2009) gjennom tilhørighet, innflytelse og det å bli gjort synlig for seg selv og andre.

Abstract

The chapter is based on a Nordic research and development project "Professionalization through Mentoring – ProV, and is about practice communities in three research circles, Finland, Norway and Sweden, respectively. Research circles (Persson, 2008, 2016; Svensson, 2016) is a meeting place where teachers and researchers explore a common problem in order to develop new knowledge about teachers’ work. The three research circles constituted a Nordic network, the ProV network. The purpose of the chapter is to focus on research circles as an arena for the development of a research community. The problem that is highlighted is: What may promote practice-based research partnership between teacher education institutions and professional fields? The findings show that research circles in networks can, through scientific practice, provide knowledge and experience with research, strengthen cooperation between the profession and teacher education, and provide knowledge and experience with qualified mentoring. Findings show that essential prerequisites for promoting a practice-based research community are the importance of participation (Trondman, 2003), and recognition (Honneth, 1996, 2003; Schibbye, 2009) through affiliation, influence and awareness about oneself and others.

Åpen tilgang

Kapittel 7. Skoleeiers syn på egen rolle i skolebasert kompeanseutvikling

(side 111-124)

av Stein Laugerud

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Skoleeier tilskrives gjerne en sentral rolle i arbeid med kompetanseutvikling i skolen. Fokus for kapittelet er hvordan skolefaglige medarbeidere i kommuneadministrasjonen, som en administrativ utøvende representant for skoleeier, forstår sin egen rolle i arbeidet med kompetanseutvikling i skolen. Kapittelet er basert på en intervjustudie med to skolefaglige medarbeidere i to mellomstore kommuner på Østlandet. Studien viser at skolefaglige medarbeideres forståelse av egen rolle henger tett sammen med hvordan de oppfatter handlingsrommet (G. Berg & Thorbjørnsen, 1999) de har som ledere av rektorkollegiet i sin kommune. Studien analyserer arbeidet i rektorkollegiet som et praksisfellesskap (Wenger, 2000). Analysen danner grunnlag for en drøfting av skolefaglig medarbeiders rolle i rektorkollegiet i arbeidet med kompetanseutvikling i skolen som en todelt rolle. På den ene side beskriver informantene sin rolle som en portvokter som styrer og samordner hvilke prosjekter og satsinger som de enkelte skolene skal/kan sette i gang. På den andre side beskriver de sin rolle som en mentor for rektorene i kollegiet. Mentorrollen analyseres ut fra teori om transformativ læring (Illeris, 2004a, 2014; Mezirow, 2003).

Abstract

School ownership is often emphasised as important in professional development in schools. In this article school managers in the municipal understand their own role in relation to professional development in schools. The empirical basis of the study are interviews of two school managers in two medium seized Norwegian towns. Data indicate the managers’ understanding of their own role is closely related to how they perceive their own freedom of action (handlingsrom) (G. Berg & Thorbjørnsen, 1999) as leaders of the rector collegium in their municipal. This study analyzes the collaboration in the rector collegium as a community of practice (Wenger, 2000). Data indicate managers understand their role both as gatekeepers managing projects and other activities in schools and as mentors in relation to the rectors in the collegium.

Åpen tilgang

Kapittel 8. Skoleeiers ledelse av kompetanseutviklig – om handlingsrom, møter i delingskultur og praksisfellesskap

(side 125-140)

av Halvor Bjørnsrud

SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne teksten handler om skoleeiers arbeid med kompetanseutvikling for skoleledere og lærere. Med bakgrunn i intervju med skoleeier i en større og en mindre kommune drøftes for det første muligheter for å skape handlingsrom i den lokale skole og skoleeiers egen rolle i utviklingsarbeidet. For det andre drøftes sider ved delingskultur i medskapende møter og hvilke temaer som er aktuelle på møtene. Avslutningsvis knyttes kompetanseutviklingen til momenter ved gjensidig deltakelse i praksisfellesskap.

Abstract

This text is about school owners' work with professional development for school administrators and teachers. Based on interviews with school owners in a larger and smaller municipality, firstly, opportunities are discussed to create freedom of action in the local school and school owners own role in the development work. Secondly, pages of sharing culture are discussed in co-meetings and which topics are relevant at the meetings. Finally, competence development is linked to moments by mutual participation in communities of practice.

Åpen tilgang

Forfatterpresentasjoner

(side 141-142)

Denne boken handler om utdanning og læring i praksisfellesskap. Forfatterne presenterer forskning om hvordan lærerutdannere, studenter, grunnskolelærere, barnehagelærere, ledere og eiere av utdanningsinstitusjoner sammen kan fremme læring og kunnskapstilegnelse for den enkelte og for fellesskapet på sine arbeidsplasser.

Praksisfellesskap og læringsfellesskap er også prosesser som foregår på universiteter og høgskoler, på skoler og i barnehager, mellom barn, elever, studenter og deres lærere og mellom kolleger. Boken er delt i to deler og inneholder temaer og problemstillinger om hvordan ulike nivåer i utdanningssystemet opplever å bli utfordret av handlingsrommet og styring fra andre deltakere i systemet.

Målgruppe er studenter, lærere og forskere i lærerutdanningene, og profesjonsutøvere som lærere og ledere i barnehage og skole.

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

Halvor Bjørnsrud

Halvor Bjørnsrud er dr.polit. og professor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Arbeidsområdene hans ligger innenfor tilpasset opplæring, inkludering, utdanningsledelse og skoleutvikling. Et spesielt aktuelt tema innenfor forskningsarbeidene er læreres læring gjennom skolebasert kompetanseutvikling. Han har utgitt flere bøker om reformarbeid i skolen. Blant disse er Skoleutvikling (2009) og Den inkluderende fellesskolen (2014). Forfatteren har redigert flere antologier og skrevet artikler både nasjonalt og internasjonalt innenfor de ovennevnte temaene.

Liv Gjems

Liv Gjems er dr.polit. og ansatt som professor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hennes forskningsinteresser er knyttet til læring i ulike kontekster, fra barnehage til skole, høgskole og universitet. Gjems har ledet flere prosjekter finansiert av Norges forskningsråd relatert til sosiokulturelle perspektiver på læring. Hun har skrevet flere bøker og en rekke artikler nasjonalt og internasjonalt om barns læring om språk og gjennom språk, læring gjennom veiledningssamtale og læring som samkonstruksjon av kunnskap i klasserommet.

ISBN (online): 9788215032290
ISBN (print): 9788215032276
DOI: https://doi.org/10.18261/9788215032290-2019
Utgiver: Universitetsforlaget
Publiseringsdato: 25. February 2019
Creative Commons