Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 177)
av Inger Johanne Pettersen
TEMA Velferdsstatens utfordringer
Profittmotiv i velferdstjenestene
Nyttig tjener eller farlig herre?
Vitenskapelig publikasjon
(side 178-191)
av Kåre Hagen
Sammendrag

Den offentlige velferdsstaten hviler på en markedsøkonomi hvor privat fortjenestemotiv og konkurranse mellom produsenter er bredt aksepterte mekanismer for å fremme samfunnsøkonomisk effektivitet. Men når de samme virkemidlene anvendes for å frembringe flest mulig velferdstjenester for de fellesskapsressurser som settes inn, oppstår politisk strid. I denne artikkelen skal vi forsøke å forstå hvorfor et privat fortjenestemotiv er så kontroversielt og drøfte påstanden om at «velferdsprofitører» tilegner seg offentlige midler som er bevilget til tjenesteproduksjon. Data over fortjenestenivået til private kommersielle aktører innen seks tjenesteområder for årene 2015–18 blir presentert og det konkluderes med at nivåene ligger ved og i underkant av sammenliknbar virksomhet. Det er stor spredning i fortjenestenivåene mellom virksomheter, uten at dette lar seg forklare med forskjeller i arbeidskraftkostnader eller tjenestekvalitet. Til slutt gis det noen råd for hvordan private aktører kan utnyttes til å realisere det norske velferdssamfunnets målsettinger på enda bedre måter. Artikkelen bygger på det empiriske materialet som ble samlet inn til utarbeidelsen av NOU 2020: 13 Private aktører i velferdsstaten.

Vitenskapelig publikasjon
(side 192-206)
av Trond Bjørnenak & Kari Nyland
Sammendrag

De siste årene har debatten rundt lønnsomheten til private aktører i velferdssektoren blusset opp og det er rimelig å tro at det også blir et viktig tema i høstens valgkamp. Begreper som «velferdsprofitører» og uttak av «superprofitt» er hyppig brukt. Disse begrepene henger implisitt sammen. En velferdsprofitør er en aktør som tar ut høyere avkastning enn det aktøren normalt kan forvente, gitt risiko. Denne meravkastningen vises til som superprofitt. Men hva er egentlig superprofitt? Og hvordan kan vi måle hvor stor superprofitten egentlig er i velferdssektoren?

Vitenskapelig publikasjon
(side 207-221)
av Per Nikolaj Bukh & Karina Skovvang Christensen
Sammendrag

Tildelingsmodeller er budgetmodeller, der tildeler ressourcer fra et overliggende styringsniveau til decentrale udførerenheder ved anvendelse af matematiske formler. Denne form for budgetmodel vil altid repræsentere en incitamentsstruktur. Effektbaserede tildelingsmodeller er karakteriseret ved, at de indebærer incitamenter, der fremmer effektskabelse. I artiklen skelnes mellem direkte effektbaserede tildelingsmodeller, hvor tildelingskriterierne er formuleret som effektmål, og indirekte effektbaserede tildelingsmodeller, hvor formålet med tildelingskriterierne er at sikre økonomiske incitamenter til at øge omkostningseffektiviteten, men uden at effekt indgår som et tildelingskriterium. For at vise, hvordan principperne kan anvendes i praksis, fokuserer vi på grundskolen, hvor det er en central opgave at sikre, at de enkelte skoler har tilstrækkelige ressourcer til at gennemføre undervisningen for de børn, der er indskrevet på skolen, samt at imødekomme børnenes behov. Vi viser eksempler på, hvordan effektbaserede principper kan anvendes på grundskoleområdet, idet vi dels viser, hvordan der kan indbygges direkte incitamenter i en tildelingsmodel, dels diskuterer, hvilke betingelser der skal være opfyldt, for at direkte effektbaserede tildelingsmodeller kan anvendes.

En bærekraftig helsetjeneste?
Om prinsipper for prioritering av og mellom helsetjenester
(side 222-231)
av Jon Magnussen
Sammendrag

I en velferdsstat under økende press er det viktig med tydelige og gjennomsiktige prinsipper for prioritering for å bidra til en rettferdig fordeling av tilgjengelige ressurser. Norge har lange tradisjoner for å arbeide systematisk med denne typen problemstillinger. Selv om dagens prinsipper er fastlagt av et enstemmig Storting, er det allikevel diskusjoner om noen av disse bør endres. I denne artikkelen beskrives kort den historiske bakgrunnen for dagens prinsipper og det redegjøres for noen av de sentrale diskusjonene rundt disse.

(side 232-241)
av Terje P. Hagen
Sammendrag

I Norge er spørsmålet om det er stordriftsfordeler i sykehus aktualisert av to forhold. For det første står landet foran sykehusutbygginger i Mjøsområdet, Drammen, Oslo og på Helgelandskysten. Et grunnleggende tema i debatten har vært om en skal bygge store sykehus eller satse på mindre, men flere enheter. Både i Mjøsområdet og i Oslo ser en i skrivende stund ut til å legge opp til større utbygginger. Den andre saken er den nylig vedtatte fordelingsmodellen mellom staten og de regionale helseforetakene der en kompenserer for ulemper forbundet med størrelse. Det paradoksale er altså at en legger opp til sykehusutbygginger som ifølge den statlige utredningen er ineffektive og som en i neste omgang må kompensere for. I artikkelen går jeg gjennom internasjonal litteratur om temaet og stiller tre spørsmål: Er det stordriftsfordeler i sykehus? Kan eventuelle stordriftsfordeler utløses gjennom sykehussammenslåinger? Hvordan påvirkes kvaliteten i sykehusbehandlingen av sykehussammenslåinger? Artikkelen er ikke en systematisk revy i streng forstand, men en gjennomgang av litteraturen som legger vekt på hvordan analysene av effektivitet og skalaeffekter har endret seg over tid og hvordan disse endringene har påvirket konklusjonene. Avslutningsvis knytter jeg trådene tilbake til den norske debatten.

(side 242-251)
av Inger Johanne Pettersen
Sammendrag

I løpet av de siste tiår har helsektoren i Norge gjennomgått omfattende reformer. Dette gjelder særlig helseforetaks- og samhandlingsreformene. Disse reformene bygger i stor grad på en internasjonal reformtrend som kalles «New Public Management» – eller ny offentlig styring. Denne artikkelen diskuterer noen av utfordringene knyttet til hvordan den reformerte helsesektoren løser de store styringsproblemene som fremdeles kjennetegner denne komplekse og viktige delen av velferdsstaten.

Vitenskapelig publikasjon
(side 252-265)
av Ingrid Schistad Berg, Astrid Marie Holand & Øystein Nystad
Sammendrag

Omatt Gjenbruksverksted i Bodø er et eksempel på hvordan en forretningsmodell kan konkretisere begrepet bærekraft. Forretningsmodellen er utviklet i samspill mellom flere ulike aktører; lokalt næringsliv, lokale myndigheter og med en frivillig organsiasjon – Røde Kors – som omdreiningspunkt. Hovedsiktemålet med forretningsmodellen er samskaping, gjensidighet, hensynsfull bruk av menneskelige og materielle ressurser og langsiktig sterk bærekraft. Vi har valgt å ta i bruk begrepet komplementærøkonomi fordi vi mener det dekker godt de prinsippene som Omatts forretningsmodell er et eksempel på. Som konsept er komplementærøkonomi en retrovasjon – en gjenfinnelse – av måter å innrette seg på i tider da man ikke forventer økt handlingsrom i budsjettene. Kombinasjoner av penge-baserte og ikke-penge-baserte bidrag sammen med en dypt forankret dugnadstradisjonen har vært, og er fremdeles, viktige elementer i norsk økonomisk sammenheng. I seg selv bygger en komplementærøkonomisk tilnærming på enkle prinsipper, der det handler om å aktivere ressurser i samarbeid for å oppnå gjensidig-nytte. Framgangsmåten er å identifisere behov og tilgjengelige ressurser i nåværende situasjon. I tillegg identifiseres hva den som har behovet selv kan bidra med på en positiv måte, dermed aktiveres ressurser. En slik form for økonomisk tenkning sikter mot å sette sammen de enkelte delene til et større hele, som når man legger puslespill. Jo bedre planlagt puslespillet er, desto større synergieffekter oppnås.

(side 266-277)
av John Erik Rønning
Sammendrag

Norsk havbruksnæring, primært oppdrett av laks og ørret, har bidratt vesentlig i utviklingen av mange kystnære lokalsamfunn. Dette gjelder både i forhold til sysselsetting, bosetting, innovasjon og økonomisk vekst. Eksportverdien av oppdrettet atlantisk laks og ørret produsert i Norge var på ca. 74 milliarder kroner i 2020.1 Det er derfor naturlig at det er vesentlig interesse for havbruksnæringen, fra så vel industrielle som finansielle investorer, offentlige myndigheter, miljøorganisasjoner og andre interessegrupper og enkeltpersoner. Denne artikkelen tar for seg utviklingen i norske myndigheters vederlagsprising av konsesjoner og produksjonskapasitet for oppdrett av laks og ørret i sjøen. Vi berører utvalgte kommersielle og metodiske utfordringer som har hatt til formål å balansere til dels motstridende hensyn. Vi presenterer en økonomisk teoretisk begrunnelse for at et auksjonssystem kan være en god mekanisme for ressursallokering i økonomien totalt sett. Enkelte forhold rundt myndighetenes fastpris-regime ved konsesjonstildeling i perioden 2002 til 2014 blir problematisert. Gjennomgangen viser at samfunnet i dag kan høste store gevinster fra oppdrettsnæringen blant annet fordi myndighetene ikke stilte strenge økonomiske krav til tildeling av konsesjon i den tidlige fasen.

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2021

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1699, privat kr 1199.E-abonnement: Institusjon kr 1699, privat kr 1199.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon