Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3)
av Frode Sættem
TEMA Energimarkedene
(side 4-16)
av Sveinung Fjose & Jonas Erraia
Sammendrag

Grovt sett kan metodene som beregner sysselsettings- og verdiskapingseffekter av olje- og gassnæringen deles i to kategorier: kryssløpsbaserte modellanalyser og populasjonsbaserte regnskapsanalyser. Førstnevnte, ofte kalt ringvirkningsanalyse, baserer seg på Statistisk sentralbyrås (SSBs) input-output-tabeller, som viser omfang av leveranser mellom 64 næringer, samt hver nærings import. Ved å bygge en modell rundt dette kryssløpet beregnes sysselsettings- og verdiskapingseffekter i alle ledd bakover i verdikjeden. Sistnevnte, ofte kalt verdiskapingsanalyse, samler regnskaper fra bedrifter som enten produserer olje og gass eller som er leverandører til disse i en populasjon. Ved å summere verdiskaping og sysselsetting i bedriftene, får man et bilde av samlet verdiskaping og sysselsetting. Mens verdiskapingsanalyser viser effekter i form av aktivitet for produsentene av olje og gass (operatører) og deres leverandører, viser ringvirkningsanalysene også effektene av leverandørenes kjøp nedover i verdikjeden. I figur 1 illustreres forskjellen i metodikk for de to analyseformene. Figuren viser også sysselsettingseffekter for både ringvirkningsanalysen og verdiskapingsanalysen.

(side 17-24)
av Ellen Bakken
Sammendrag

Norge har lykkes med å skape økonomisk vekst samtidig som petroleumsformuen har blitt omdannet til velferd. Dette skyldes ikke bare at det ble funnet olje og gass, men også institusjonelle forhold som har lagt til rette for både verdiskaping og bred velstandsvekst. Den norske modellen med et sterkt partssamarbeid har vært avgjørende for denne utviklingen. De neste femti årene på norsk sokkel vil se annerledes ut enn de foregående femti. Vi vil fortsatt drive med olje- og gassutvinning med lave utslipp, men samtidig skal vi bygge opp mer fornybar energiproduksjon i Norge. Partssamarbeidet vil derfor være minst like viktig framover, både til å løse akutte økonomiske kriser og til å finne de langsiktige og bærekraftige løsningene. Året 2020 ga oss minst to gode eksempler på dette. I januar 2020 la en samlet olje- og gassnæring fram sin klimastrategi fram mot 2050, hvor det settes tydelige mål og ambisjoner om hvordan olje- og gassnæringen kan være en del av løsningen på de store klimautfordringene vi står overfor. Her har spesielt leverandørindustrien en sentral rolle. Senere fant partene i næringen igjen sammen for å finne tiltak som ville sikre at investeringsaktiviteten kunne opprettholdes, til tross for lavere oljeetterspørsel som følge av de globale tiltakene som ble iverksatt i forbindelse med pandemien. De midlertidige endringene i petroleumsskatten sikrer at leverandørindustrien kommer seg gjennom den globale, økonomiske krisen vi nå står i, slik at de kan levere morgendagens teknologi og bygge opp ny industri innenfor for eksempel havvind, hydrogen og karbonfangst- og lagring.

(side 25-36)
av Erik Dugstad & Gudmund Bartnes
Sammendrag

I de siste årene har vindkraft vært løftet fram som den billigste kilden til mer elektrisk kraft i Norge (NVE 2020a) og ble sett på som grunnlaget for en fullstendig energiomstilling for å unngå utslipp fra bruk av fossil energi (Statnett 2019). Aktører som NHO tegner et bilde av hvordan grønn elektrisk kraft skal sikre Norge videre utvikling av industri og en sterk posisjon innen batteriproduksjon, datasentre og hydrogenproduksjon (NHO 2020). I tillegg planla regjeringen en nasjonal vindkraftstrategi, men Stortinget har i stedet gitt kommunene vetorett for videre utbygging av vindkraft (Innst. 101 S (2020–2021)). Dette reiser flere spørsmål: Hvorfor var vindkraft populært da det krevde subsidier, og ikke populært når det skal muliggjøre en nødvendig omstilling av norsk økonomi? Hvorfor er vindkraft så rimelig og hva blir energiomstillingen i Norge framover? Energiomstillingen globalt drives framover av en kombinasjon av forbrukerdrevet ønske om lavutslippsløsninger, politikk for å få ned utslippene og en rivende utvikling av teknologi for billigere fornybar energi og batterier. I hvilken grad Norge skal ha en aktiv verdiskaping i denne omstillingen avgjøres av våre holdninger, hvilke politikere vi velger og hva disse politikerne gjør. Analysen fra DNV og Norsk Industri viser at vi akkurat nå ikke vil nok og at politikerne ikke gjør nok. Vi står i fare for å gå glipp av viktige muligheter i utviklingen av grønne elektriske verdikjeder og i energiomstillingen for å nå klimamålene som er satt av Storting og Regjering.

(side 37-47)
av Lars-Henrik Paarup Michelsen
Sammendrag

Stadig fleire statar og selskap set mål om netto nullutslepp frå midten av dette hundreåret – eit mål som både er forankra i Paris-avtalen og i tråd med anbefalingane til FNs klimapanel (IPCC). Netto null betyr at ein oppnår balanse mellom det ein slepp ut av klimagassar, og det ein klarar å fange eller fjerne. I denne artikkelen argumenterer eg for at netto null har blitt ein ny internasjonal norm – ein ny standard for «skikkeleg» oppførsel. For næringslivet betyr det at ein blir møtt med ein rekke forventningar til kva ein skal gjere. I lys av dette går eg i artikkelen gjennom tre forhold eg meiner er viktige for næringslivet. For det første blir det forventa at alle utslepp skal i null så raskt som mogleg. Ingen sektorar slepp unna målet om nullutslepp – sjølv ikkje dei der ein før har vurdert utsleppsreduksjonar som ekstra krevjande. For det andre inviterer netto null også til at ein tek ansvar for utslepp i heile verdikjeda. Mens det rådande synet til no har vore at eit selskap kun tek ansvar for utsleppa ein sjølv kontrollerer, ser vi at dette er i ferd med å snu. Særleg mange investorgrupper presser på for at selskap skal anvende eit verdikjedeperspektiv i klimaarbeidet. At store oljeselskap som Equinor det siste året har bestemt seg for å ta ansvar også for utsleppa frå forbrenning av olje og gass, er eit uttrykk for dette. For det tredje vil det bil forventa at ein praktiserer full openheit om, og eventuelt korleis, ein kompenserer eller nøytraliserer utslepp ein til no ikkje har klart å bli kvitt. Marknadsbaserte klimatiltak er viktige for netto null-målet, men vi manglar i dag gode internasjonale system for kjøp og sal av utsleppskvotar – og kredittar – både for land og selskap.

Det grønne skiftet
Bør vi innstille oss på en 5000 meter eller en maraton?
(side 48-62)
av Ottar Skagen
Sammendrag

«Det grønne skiftet» er blitt vår tids dominerende politiske slagord, og vil trolig få enda større oppmerksomhet i 2021 enn i 2020, med klimakonferansen i Glasgow i desember under oppseiling og forhåpentligvis med Covid-19 på mindre sentral plass i nyhetsbildet. «Det grønne skiftet» viser til nødvendigheten av å bruke energi mer effektivt og erstatte fossile brensler med energikilder som ikke forårsaker drivhusgass-utslipp verken når de produseres eller når de brukes. Mer radikale varianter av begrepet – de som krever eliminering av alle CO2-utslipp som ikke kan fanges og lagres eller kompenseres for – peker også på behovet for livsstilsendringer for store deler av verdens befolkning. Det er enighet om at et grønt skifte er nødvendig. Det er ikke samme enighet om hvordan det bør realiseres, hvilke teknologier og virkemidler som peker seg ut som særlig lovende, og hvor raskt omleggingen til grønne løsninger vil kunne gå. Forestillingen om at nullutslipp om 30 år bare er et spørsmål om politisk vilje, står sterkt i opinionen. Den bygger på status for to sektorer: personbilsektoren der elbil-salget spiser seg innpå bensin- og dieselbil-salget, og kraftsektoren der vind- og solkraft mange steder er blitt billigere enn kull- og gasskraft. Men skiftet står i stampe i mange andre sektorer, utfordringene er mange og løsningsforslagene delvis uprøvde. Selv om alle sektorer nok vil bli renere i årene framover, kan de siste skrittene mot nullutslipp bli krevende. Det er viktig å være klar over dette og diskutere implikasjonene av alternative tidshorisonter for det grønne skiftet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 63-82)
av Liselotte Seljom, Lena E. Bygballe, Christian Riis, Gordana Petkovic & Hallvard Berg
Sammendrag

I løpet av dette århundret vil klimaet endre seg så betydelig i Norge at vi risikerer at vårt eksisterende bygde miljø ikke vil tåle endringene. Bygg og infrastruktur har et planlagt livsløp som strekker seg langt frem i tid, til et klima som er våtere, villere og varmere enn det vi har i dag. For å sikre at våre hjem, skoler, sykehus, arbeidsplasser, veier og annen infrastruktur er robuste på lengre sikt, må vi allerede i dag planlegge for det fremtidige klimaet. All samfunnsplanlegging og investering skal være velbegrunnet og gjennomtenkt. Samfunnsøkonomiske analyser er ofte et krav og en viktig del av beslutningsgrunnlaget til våre forvaltningsorgan. Men, dagens kost-nytteanalyser fanger verken opp kostnadene av klimaendringene godt nok eller nyttene ved ulike klimatilpasningstiltak. Kost-nytteanalyser generelt er heller ikke velegnet til å sikre helhetlig klimatilpasning og samordning på tvers av sektorer. Til dette trenger vi nye metoder og verktøy.

Vitenskapelig publikasjon
(side 83-99)
av Per Christian Ahlgren, Kari Nyland & Stian Saur
Sammendrag

Kostnad per Pasient (KPP) forventes å være et sentralt verktøy i ulike deler av spesialisthelsetjenesten og hevdes å gi helt nye muligheter når det gjelder analyse av ressursbruken knyttet til den enkelte pasient, fordelinger innen ulike pasientgrupper og for forståelsen av forskjeller mellom sykehus. Samtidig har denne type styringsverktøy også flere utfordringer. I denne artikkelen diskuterer vi hvilke nye muligheter KPP gir som styringsverktøy og hvorvidt KPP kan bidra til en mer bærekraftig ressursutnyttelse i helsetjenestene. Vi bruker erfaringer fra St. Olavs hospital og diskuterer hvorvidt KPP kan innfri forventningene samt faktorer som kan påvirke effektene av KPP som styringsverktøy.

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2021

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1699, privat kr 1199.E-abonnement: Institusjon kr 1699, privat kr 1199.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon