Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 177-178)
av Ragnhild Kvålshaugen
TEMA Trender som utfordrer etablerte ideer om ledelse
Ledelse i usikkerhetens tid
Fra detaljerte planer til improvisasjon
(side 179-189)
av Torild A. W. Oddane
Sammendrag

Dagens ledere forventes – i likhet med jazzmusikere – å være nyskapende i fravær av detaljerte planer eller kart som viser veien til det ønskede målet. I en arbeidshverdag preget av usikkerhet og stadig endring, er det vanskelig å detaljplanlegge eller forhåndsprogrammere det som skal skje. Det kan oppstå uforutsette problem som ikke kan løses ved hjelp av planer og rutiner for normal drift. Dette gjør improvisasjon nødvendig. Artikkelen belyser hvordan ledelse av improvisasjon gjør virksomheter beredt til å skape konstruktive løsninger i uforutsigbare omgivelser. Den redegjør for begrepet improvisasjon og presenterer teori som gir innblikk i hvordan improvisasjon kan ledes. Videre gir den et praktisk eksempel på ledelse av improvisasjon i en stor industribedrift.

Innovasjon i praksis:
Hvordan kan en offentlig byggherre være driver av innovasjon?
(side 190-199)
av Anett Andreassen & Teresa Beste
Sammendrag

Gjennom offentlige anskaffelser har statlige aktører en viktig rolle i å sikre at offentlige midler benyttes til å skape verdi og at prosjekter og aktiviteter gjennomføres på en optimal måte. Ved å samarbeide med næringslivet og andre offentlige aktører kan det oppstå rom for nye ideer og bedre løsninger enn hva man kan klare å få til dersom man jobber alene. Som en stor statlig byggherre med over 200 års historie har Statsbygg arbeidet aktivt for å skape merverdi gjennom å utfordre etablerte sannheter og metoder. I denne artikkelen vil vi beskrive tre caser hvor Statsbygg i samarbeid med andre aktører har kommet frem til nye måter å jobbe på ved å utnytte standardisering og digitale verktøy, og dermed øke effektiviteten og kvaliteten i våre leveranser. Eksemplene som er belyst her er papirløs byggeplass, bruk av VR-briller og standardisering av fengselsbygg. Artikkelen tar også for seg noen av byggenæringens utfordringer. Vi vil presentere hva vi har gjort, hvordan vi har gjort det og hva vi har fått ut av arbeidet.

(side 200-209)
av Cecilie Asting & Anne Swanberg
Sammendrag

Det er skrevet mye om god ledelse og hva det innebærer å være en god leder. Listene er relativt overlappende og vanskelig å være uenig i (Birkinshaw 2014). Likevel, det er lov å være nysgjerrig på hvordan vår digitale, omskiftelige tid påvirker hvordan ledelse utøves og hvilke forventninger som stilles til ledelse. Særlig har vi sett nærmere på hvilke forventninger nye generasjoner har til ledelse. Vi har i den anledning spurt årets førsteklassinger ved BIs bachelorstudier om hva de mener er de viktigste lederegenskapene. Vi har sett svarene vi fikk i sammenheng med eksisterende lederteori og framvoksende modeller for vår digitale og uforutsigbare tid. Kan dagens ledere fortsette med sin praksis når Generasjon Z entrer norske arbeidsplasser?

Kan vi lede via sosiale medier?
Om fjernledelse og kommunikasjon
Vitenskapelig publikasjon
(side 210-225)
av Inger Johanne Pettersen & Elsa Solstad
Sammendrag

I denne artikkelen studerer vi hvordan bruk av indirekte kommunikasjonsformer (nettbaserte) utfordrer lederoppgavene i kunnskapsorganisasjoner. Mer konkret er vi opptatte av å studere om fjernledelse medfører en vridning fra relasjonsorientert ledelse til oppgaveorientert ledelse, det vil si styring. Vår problemstilling er: Hvordan brukes sosiale medier ved fjernledelse? Utgangspunktet er to case-studier blant kliniske ledere i et universitetssykehus med fokus på lederes opplevelse av å lede ved fysisk distanse og med bruk av ulike kommunikasjonskanaler. Studien bekrefter at fysisk avstand påvirker utøvelsen av lederskapet, og at informantene opplever at fravær av direkte ansikt-til-ansikt-kommunikasjon svekker relasjonsbygging. Våre funn indikerer også at ledere vurderer kommunikasjon via sosiale medier mer som informasjonsformidling, som er nærmere fjernstyring enn fjernledelse.

Vitenskapelig publikasjon
(side 226-239)
av Donatella De Paoli
Sammendrag

Digitale møter og digital ledelse ved elektroniske verktøy har etter erfaringene med korona-krisen etablert seg som vanlig praksis i bedrifter og offentlige organisasjoner i Norge. Tidligere ble dette brukt ved samarbeid når deltagerne var spredt geografisk. Det ble sett på som noe spesielt og ble gitt mange ulike navn som fjernledelse, digital ledelse, distribuert ledelse, e‑ledelse, virtuell ledelse med mer. I denne artikkelen argumenteres det for at dette ikke bør kalles noe spesielt, det er dagens ledelse. Men det bringer med seg noen nye utfordringer for ledelse som tradisjonell ledelseslitteratur ikke behandler. Inspirert av det sosiomaterielle perspektivet (Orlikowski og Scott 2008) og nye perspektiver i ledelse som delt ledelse, selv-ledelse, estetisk ledelse, i-kroppen-ledelse, mindfulness og annet, argumenteres det for «tilstedeværende ledelse» i det digitale. En ledelsestilnærming som tar utgangspunkt i at teknologi, hjemmekontor, fravær av kropp og sanser i et digitalisert arbeidsliv nettopp trenger mer tilstedeværelse i det digitale og fysiske, både relasjonelt, kommunikasjonsmessig, sanselig, følelsesmessig og estetisk. I artikkelen presenteres ulike ledelsestilnærminger som er relevante i en digital tid, med spesiell vekt på hvordan tilstedeværelse skapes når kommunikasjon og ledelse skjer digitalt.

EUs personvernforordning (GDPR)
Utfordringer ved implementering i HRM-sammenheng
Vitenskapelig publikasjon
(side 240-256)
av Øystein Sørebø, Jan Ivar Fredriksen, Fatbardh Simnica & Håkon Marcos Jøntvedt Mollestad
Sammendrag

Studiens problemstilling er: Hvilke utfordringer kan HRM1-enheten i en virksomhet møte ved implementering av EUs personvernforordning, GDPR?2

Digitalisering av virksomhetenes HRM-enhet har medført økte strømmer av personopplysninger, økt risiko for opplysninger på avveie og behov for sterkere styring av sikkerheten, herunder personvernet.

Som teoribasis for den foreliggende studien gis en kort introduksjon til Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/ef fra 1995 og GDPR-forordningen fra 2018. Noen sentrale forskjeller blir analysert og diskutert. Deretter diskuteres sentrale utfordringer ved implementering av GDPR-forordningen i HRM-sammenheng. Utgangspunktet for diskusjonen er det ressursbaserte perspektivet3 som brukes til å belyse hvilke kapabiliteter og ressurser som bør på plass for en vellykket GDPR-implementering.

Studiens empiriske del omfatter dybdeintervju med informanter i ni bedrifter fra ulike bransjer. Informantenes fellestrekk er at de har vært aktive i implementeringen av GDPR.

De empiriske funnene viser at små bedrifter sliter i større grad enn de store med å implementere GDPR på grunn av mangel på ressurser, for eksempel personvernrutiner og IT-løsninger som er utviklet i overensstemmelse med GDPR-forordningen. Viktige utfordringer for HRM-enhetene er rekrutteringsbyråer som ikke etterlever GDPR og mangel på kunnskap om GDPR-forordningen i bedriften. Tiltak som kan iverksettes er å investere i IT-løsninger som gjør det enklere å etterleve GDPR, sette av tid og personalressurser til etablering av rutiner for håndtering av personopplysninger, ikke ta for gitt at samarbeidspartnere etterlever GDPR, og endelig; investere i kunnskap om GDPR og deling av denne i virksomheten.

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2020

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1649, privat kr 1164, student kr 539.E-abonnement: Institusjon kr 1649, privat kr 1164.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon