Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3)
av Gry Skorpen
TEMA Automatisering, robotisering og kunstig intelligens – løsninger og utfordringer
(side 4-9)
av Claus Sonberg & Olav Magnus Linge
Sammendrag

For første gang slår maskinlæringsalgoritmer mennesker i flere komplekse språktester.1 Språkanalyse basert på stordata og kunstig intelligens åpner helt nye muligheter for å forstå trender og risiko som er relevant for investeringsbeslutninger og forretningsutvikling. Ny innsikt fra analyse- og rådgivingsselskapet Zynk viser for eksempel et skifte – og et langt større alvor – i klimadebatten i Norge i 2018-2019.

(side 10-17)
av Morten Jensen & Per-Øyvind Borge-Hansen
Sammendrag

Digitalisering av økonomifunksjonen har vært et tema i noen år nå. Effektivitet i form av reduksjon av feil, tidsbesparing og bruk av ressurser, samt økt innsikt ved bruk av dataanalyse og bedre tilgjengelighet av informasjon fremheves ofte som fordeler ved digitalisering av økonomifunksjonen. Det snakkes om en teknologisk revolusjon (Protect Value, Create Value – The role of the CFO and finance function in a 4.0 world, EY 2017). Mange vil nok likevel hevde at det ikke har vært mangel på teknologi som har hindret økonomiavdelingen i å digitalisere arbeidsprosesser tidligere, så hva er det som gjør dette så aktuelt nå, og hva er egentlig utfordringen med å digitalisere og helst automatisere mye av dagens aktiviteter i en økonomiavdeling? 

Vitenskapelig publikasjon
(side 18-32)
av Vegard Kolbjørnsrud, Ragnhild Kvålshaugen & Ragnvald Sannes
Sammendrag

Digitalisering er på full fart inn i bygg- og anleggsnæringen (BA-næringen). Prosjektstyring, konstruksjon og byggeprosess digitaliseres og de analoge byggetegningene erstattes av interaktive, digitale modeller som kan deles på tvers av fag og organisasjoner. Ny teknologi gir mange muligheter for å organisere arbeidet annerledes. Tungt og farlig arbeid kan blant annet erstattes av roboter. Digitale tvillinger av byggerier kan bidra til mange muligheter med tanke på effektivisering av byggeprosessen, forenkling av drift og vedlikehold og støtte til mye annen teknologi som for eksempel bruk av roboter. Denne artikkelen fokuserer på muligheter og betingelser for mer bruk av roboter i BA-næringen. Robotisering i BA-næringen forventes å mer enn doble seg allerede innen 2023 til $166 millioner, så her går utviklingen veldig fort.1 Innovasjoner i semi- og fullautomatiserte roboter kan hjelpe BA-næringen til å bygge mer effektivt (mindre sløsing, til lavere kostnader, raskere) og sikrere. Spørsmålet er hvordan robotisering kan gi gevinster og hva som er betingelsene for å utnytte potensialet som ligger i automatisering og robotisering av byggeprosess. Vi vil derfor undersøke hva roboter kan brukes til i byggeprosessen og hva som kreves av omstilling for å utnytte og få effekter av roboter. Vi har gjort en undersøkelse av hvilke type roboter som finnes som kan støtte verdiskapingen i byggeprosessen. Studien baserer seg på gjennomgang av litteratur om robotisering med spesielt fokus på BA-næringen. Mer om forskningsmetoden finnes i Appendix 1.2

Kunstig intelligens og finans
Hva vil det egentlig si?
(side 33-38)
av Paul I. Huse
Sammendrag

Kunstig intelligens er på vei inn i økonomifaget, og det bringer med seg mange endringer. Vi går derfor gjennom noen av de endringene som har kommet i den senere tiden, og ser på noen av de teknologiene som vil endre faget i nærmeste fremtid.

(side 39-46)
av Thea Sørvig Østbye
Sammendrag

Norge har en av verdens best fungerende helsetjenester, men fremdeles er det store forskjeller i helsetilbud og pasienttilfredshet mellom helseregioner og sykehus. En aldrende og mer ressurssterk befolkning vil føre til høyere etterspørsel og gjøre det stadig mer krevende å forene behovet for helsetjenester med de ressursrammene vi har til rådighet. Økt bruk av data og digital teknologi kan bidra til å redusere dette gapet, og skape en bærekraftig helsetjeneste som er rustet for fremtidens behov. Med digitalisering kan vi effektivisere helsetjenesten og gi mer plass til omsorg og varme hender.

Robotene og arbeidsmarkedet
Et kritisk blikk på Frey og Osbornes analyse
(side 47-58)
av Anders Ekeland & Ingrid Bjartveit Krüger
Sammendrag

Artikkelen drøfter analysen av jobbautomatisering som to forskere fra universitetet i Oxford, Carl Benedikt Frey og Michael Osborne, kom med i et working paper i 2013. Frey og Osborne presenterte automatiseringssannsynligheter for hundrevis av enkeltyrker. Metoden de brukte tok utgangspunkt i kvalifiserte gjetninger for et utvalg yrker, og vi argumenterer for at de subjektive vurderingene burde vært gjort rede for. Sannsynlighetene fra Frey og Osborne ble brukt på data fra flere andre land i årene som fulgte, inkludert Finland, Sverige og Norge. Disse dataene og rapportene skapte stor medieoppmerksomhet. Vi argumenterer for at resultatene kunne blitt presentert på en annen måte, både av Frey og Osborne i 2013 og i oppfølgerstudier, for å bidra til en mer forsiktig tolkning av resultatene i de påfølgende diskusjonene i offentligheten.

(side 59-70)
av Thina Margrethe Saltvedt
Sammendrag

Perioden 2010 til 2019 var den varmeste som er målt i historien ifølge NASA og NOAA (2020). Gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten i 2019 var den nest varmeste siden målingene startet i 1880, og temperaturen i verdenshavene nådde nok et rekordnivå (The Guardian, 2020). Ikke overraskende ble klimakrisen ansett som den største trusselen mot stabiliteten i verden, rangert over økonomisk- og politisk polarisering i World Economic Forums globale risikorapport for 2020.

Investorer, kapitaleiere og beslutningstakere verden over begynner nå å få øyene opp for risikoen knyttet til klimaendringer og hvordan det vil påvirke den globale økonomien og samfunnet fremover. Det er derfor et presserende behov for en mer korrekt måling og bedre rapportering av klimarisiko for å understøtte mer effektive beslutninger om allokering av kapital. Kapitalen må hindres i å flyte til prosjekter og foretak som forsterker klimakrisen og heller kanaliseres til de som kan bringe oss nærmere Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. Dette vil kreve en grunnleggende endring i hvordan beslutninger tas i alle ledd i det finansielle systemet. Klimarisiko må integreres i alle risikostyringsstrategier og forretningsplaner.

Investorer, kapitaleiere og finansieringsforetak vil kreve større åpenhet om hvordan bedrifter håndterer klimarisiko og bærekraft fremover. Økt innsyn og rapportering vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvilke bedrifter som har en god forretningsstrategi og betjener sine interesser effektivt i overgangen til et lavkarbonsamfunn. Det vil være vesentlig for å tiltrekke seg kapital i fremtiden.

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2020

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1649, privat kr 1164, student kr 539.E-abonnement: Institusjon kr 1649, privat kr 1164.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon