Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Regnskapsloven og ny norsk regnskapsstandard?

Status per september 2019

Elisabet Ekberg er statsautorisert revisor, partner i KPMG, praktiserende revisor og medlem av KPMGs fagavdeling.

Det er ingen nye signaler for når vi kan forvente at endringer i regnskapsloven kan bli gjennomført. Vi har heller ingen klare indikasjoner på hvilke endringer som kan bli aktuelle på sikt. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over status og konsekvenser for de regnskapspliktige. For bakgrunn og detaljer rundt lovforslag m.m. vises det til tidligere artikler.

Nøkkelord: Regnskapsloven, Norske regnskapsstandarder, Regnskapslovutvalget, NOU 2015:10, NOU 2015:11, begrenset regnskapsplikt, små foretak, IFRS for SMEs

Endringer i regnskapsloven1

Sammenlignet med de forslag Regnskapslovutvalget la frem i 2015 og 20162 er de endringer som senere er gjennomført i regnskapsloven av helt begrenset omfang. Gjennomførte endringer som har sammenheng med lovutvalgets forslag, er:

  • Små foretak ble fra og med regnskapsåret 2017 unntatt fra krav om å utarbeide årsberetning.

  • For enkelte regnskapspliktige3 er det åpnet for at skatteregnskapet også skal kunne benyttes som årsregnskap. Norsk RegnskapsStiftelse har utarbeidet en egen regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt, noe som er en forutsetning for at forenklingen i regnskapsloven kan benyttes i praksis.

  • I tillegg til de to endringene i regnskapsloven er kravene om åpningsbalanse/utkast til åpningsbalanse i aksjelovgivningen fjernet.

Finanstilsynet har på oppdrag fra Finansdepartementet foreslått «minimumsendringer» i regnskapsloven. Siktemålet har her vært å få på plass de endringer som er nødvendige for at regnskapsdirektivet skal gjennomføres i norsk rett. Finanstilsynets forslag ble oversendt til Finansdepartementet 22. mars 2019. Det er så vidt jeg kjenner til ikke noen indikasjoner fra Finansdepartementet om når de foreslåtte endringene kan bli gjennomført. Omfanget av de foreslåtte endringene er helt begrenset sammenlignet med regnskapslovutvalgets forslag. Det begrensede omfanget av endringsforslaget er i samsvar med det avgrensede mandatet fra Finansdepartementet til Finanstilsynet; «Oppdraget omfatter kun direktivbestemmelser som ikke tidligere er gjennomført i norsk rett.». Detaljene i forslaget fremgår av brevet fra Finanstilsynet til Finansdepartementet; https://www.revisorforeningen.no/contentassets/d81371a2752f453aab11324ae925e2b5/20190401-finanstilsynets-brev---gjennomforing-av-regnskapsdirektivet-i-norsk-rett.pdf.4

Norske regnskapsstandarder – status for ny norsk regnskapsstandard og eksisterende standarder

Det har over flere år vært arbeidet med en ny norsk regnskapsstandard, med utgangspunkt i IFRS for SMEs. I november 2018 publiserte Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) en nyhetssak5 som etter min oppfatning gir en god oppsummering av status og (manglende) fremdrift:

Regnskapsstiftelsen gjenopptar ikke arbeidet med ny regnskapsstandard

NRS vil avvente en avklaring fra Finansdepartementet i form av en regnskapslovproposisjon før man fortsetter arbeidet med en ny regnskapsstandard for øvrige foretak.

Et forslag til ny regnskapslov ble lagt frem i 2015. Tre og et halvt år senere er det uklart hvordan departementet vil følge opp dette. Regnskapsstiftelsen har brukt store ressurser på arbeidet med en ny standard de siste årene, og mener det ikke er forsvarlig å fortsette arbeidet før det foreligger en avklaring fra Finansdepartementet. Det vil heller ikke bli gjort oppdateringer av de eksisterende regnskapsstandardene.

Regnskapsstiftelsen arbeider også med mulige løsninger for fremtidig finansiering av standardsettingen. Stor dugnadsinnsats fra deltakerne sammen med oppsparte midler fra konferanser har sikret aktiviteten inntil nå.

Det er myndighetenes primæransvar å sørge for at bedrifter (og andre) har god nok informasjon til å etterleve regelverk. Standardsetting hvor aktørene som et regelverk berører deltar er et godt supplement og kan også erstatte utdypende regelverk (forskrifter) når det er hensiktsmessig. Det er imidlertid ikke gitt at dette arbeidet utelukkende skal finansieres av deltagerne. Dette er også lagt til grunn i forslaget til ny regnskapslov som ble lagt frem av Regnskapslovutvalget i 2015.

Det har ikke skjedd endringer i tiden som har gått siden november 2018, slik at dette fortsatt er å anse som en treffende beskrivelse av situasjonen.

Nytt fra NRS

Etter november 2018 har NRS publisert oppdatering av veiledning av pensjonsforutsetninger, på «sedvanlig vis» – per 31. desember og 31. august. Regnskapslovens nye mulighet for enkelte regnskapspliktige; begrenset regnskapsplikt, hvor skatteregnskapet med visse tilleggsopplysninger kan benyttes som det offisielle årsregnskapet, dekkes gjennom en ny regnskapsstandard om begrenset regnskapsplikt. Enkelte mindre justeringer av regnskapsstandardene har også vært gjennomført, men i all hovedsak kan man nok si at arbeidet med regnskapsstandarder i NRS er «lagt på is».

Konsekvenser for de regnskapspliktige

I utgangspunktet er den regnskapsmessige situasjonen i hovedsak uendret. Regnskapsloven er endret på et par områder, som er kort omtalt tidligere i artikkelen, men hovedlinjene er uendret. Regnskapsstandardene er heller ikke endret i nevneverdig grad, og som omtalt ovenfor kan det heller ikke forventes endringer eller oppdatering av betydning i den nærmeste fremtid. Årsregnskap avlegges, og det kan nok antas at det ikke er mange som opplever situasjonen som komplisert eller vanskelig å håndtere i praksis. Det er imidlertid en del utfordringer, som jeg mener antagelig vil forsterke seg over tid og som etter hvert vil kunne medføre praktiske komplikasjoner:

  • IFRS er i stadig utvikling, med mange og betydelige endringer. Samtidig blir det med tiden mange norske regnskapspliktige som får rapportering i konsern etter IFRS og/eller som på grunn av internasjonal aktivitet har behov for å regnskaps-rapportere på en måte som blir forstått utenfor Norges grenser. Alt ettersom IFRS endres blir avvikene mellom norsk god regnskapsskikk og IFRS større og mer krevende å håndtere.

  • Regnskapsløsninger i IFRS som ikke er i samsvar med de grunnleggende regnskapsprinsippene i regnskapsloven kan etter min oppfatning ikke benyttes i regnskap som avlegges etter norsk regnskapslov. Et litt mer åpent spørsmål kan det kanskje være hvorvidt løsninger i IFRS som «bare» ikke er innenfor en norsk regnskapsstandard kan benyttes. Mitt synspunkt er at jeg finner det vanskelig å akseptere en regnskapsmessig løsning som er i motstrid med en endelig norsk regnskapsstandard.

  • De norske regnskapsstandardene er ikke oppdatert, jo lenger tiden går – desto flere områder kan fremstå som utdaterte. Vi har også foreløpige regnskapsstandarder som har hatt samme status i mange år. Systemet med foreløpige standarder var at disse etter en viss tid, normalt to år, skulle vurderes og omgjøres til endelige standarder. Dette er også stoppet opp, og vi har nå foreløpige standarder med mange år på nakken, hvor det fra tid til annen oppstår diskusjon om hvilken status slike foreløpige standarder egentlig har og hvordan de regnskapspliktige skal forholde seg.

Hva nå?

I min forrige artikkel om samme tema6 avsluttet jeg med samme overskrift, Hva nå? Jeg kan etter to år konstatere at ingen av de scenarier jeg så for meg som tenkelige så langt har «slått til». Situasjonen er uavklart med hensyn til så vel endringer i regnskapsloven, hva som blir fremtidens norske regnskapsstandard/-er og hvem som skal være fremtidens standardsetter.

Derimot ser det ut til at jeg kan ha mine avslutningsord fra 2017 i behold – og at dette fortsatt kan fungere som avslutning også i denne artikkelen:

De eksisterende regnskapsstandardene er som nevnt ikke oppdatert i de siste årene og vil kanskje heller ikke bli oppdatert i perioden «mens vi venter», … Etter min mening gir dette en lite gunstig situasjon for norske regnskapspliktige.

Min vurdering er at det er behov for en snarlig avklaring av hvordan fremtidens regnskapslovgivning skal være i Norge. Frem til at dette skjer tror jeg det vil skje lite med de norske regnskapsstandardene.

1Elisabet Ekberg, «Ny norsk regnskapsstandard», Praktisk økonomi & finans, 2014 nr. 1, side 17–22, «Ny norsk regnskapsstandard, del 2», Praktisk økonomi & finans, 2014 nr. 4, side 297–307, «Ny norsk regnskapsstandard – status per september 2015», Praktisk økonomi & finans, 2015 nr. 4, side 274–279 samt «Ny norsk regnskapsstandard? – status per september 2017», Praktisk økonomi & finans, 2017 nr. 4, side 366–374.
2Regnskapslovutvalgets forslag finnes i NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt og NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.
3Begrenset regnskapsplikt kan benyttes av regnskapspliktige som er små foretak, og som enten er; enkeltpersonsforetak eller som er ansvarlig selskap der ingen av deltagerne er juridisk person med begrenset ansvar.
4Etter det jeg kan se er brevet ikke offentlig tilgjengelig hos Finanstilsynet eller Finansdepartementet, men det er ikke unntatt offentlighet og er publisert av DnR.
5 http://www.regnskapsstiftelsen.no/regnskapsstiftelsen-gjenopptar-ikke-arbeidet-med-ny-regnskapsstandard/
6«Ny norsk regnskapsstandard? – status per september 2017», Praktisk økonomi & finans, 2017 nr. 4, side 366–374.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon