I dette nummeret av Praktisk økonomi & finans ser vi på gjeldende og kommende endringer innenfor regnskapsområdet. Årets store endring innen IFRS er implementeringen av nye regler for regnskapsføring av leieavtaler som for enkelte selskaper, for eksempel fly og varehandel, gir store effekter for regnskapene for 2019. Etter leieavtaler ser det ut til å bli en roligere periode uten de store endringene for de børsnoterte foretakene. Vi gir dere en oversikt over vedtatte endringer og pågående prosjekter innen IFRS.

Utviklingen av norske regnskapsregler har vært uklar over noen år, og vi gir en kort status på dette arbeidet. Vi drøfter også hvorvidt det er nyttig for regnskapsbrukerne med virkelig verdijusteringer av eiendom og anleggsmidler i regnskapene og hvorvidt dette bør tillattes eller ikke norske regnskapsregler. Og vi presenterer en drøftelse og et innspill til en pågående diskusjon i norsk regnskapsmiljø knyttet til regnskapsføring av skatt for små foretak, og hvorvidt dette kan forenkles og i større grad tilpasses skattereglene.

Et ekspertutvalg utnevnt av Finansdepartementet har foreslått nye og enklere regler for merverdiavgift i Norge. Vi gjennomgår og drøfter forslagene.

En gammel og velkjent problemstilling i internasjonal skatterett er forholdet mellom kildeland og markedsland. Det er vanlig at teknologisk utvikling og design skjer i ett land, produksjon skjer i ett eller flere andre land, mens salg og markedsføring skjer i en rekke ulike land. Tenk for eksempel på iPhone som er designet og utviklet i USA, produsert i Kina og markedsført og solgt i (blant annet) Norge. Hvilke land skal ha skatt i denne verdikjeden? Dette er vanskelige spørsmål, men hvor det er veletablerte prinsipper. De siste årene har vi sett en rekke nye forretningsmodeller basert på digitale løsninger hvor det er nærmest helt frikobling mellom utvikling av tjenesten og salget – tenk for eksempel på strømmetjenester som Netflix og Spotify. De selger tjenester i land hvor de ikke har en eneste person ansatt. Hvordan skal beskatningen av slike foretak foretas, og hvordan skal beskatningen fordeles mellom ulike land? Vi drøfter denne problemstillingen, inkludert en redegjørelse for hvilke prosesser som foregår for å utvikle internasjonale regler for slike digitale selskaper.

Avslutningsvis har vi med en fagfellevurdert artikkel om regnskapsmanipulasjon gjennom påvirkning av regnskapsmessige resultater. Generelt omtales tre ulike former for resultatmanipulasjon; forskyvning av inntekter og kostnader mellom perioder, realresultattilpasning gjennom å gi store rabatter for å påvirke årets omsetning eller å redusere vedlikehold for å vise lavere kostnader – valg man ellers ikke ville gjort, eller gjennom klassifikasjonsendringer ved å påvirke nøkkeltall ved å endre klassifikasjon av ulike kostnadstyper for eksempel som unormale kostnader. Artikkelen gjennomgår en undersøkelse av indikasjoner på klassifikasjonsskifting ved å presentere ordinære driftskostnader som unormale blant selskaper på Oslo Børs i forbindelse med kapitalutvidelser.

God lesning!