Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 277-278)
av Finn Espen Sellæg
TEMA Regnskap og skatt
(side 279-288)
av Finn Espen Sellæg og Lars Ragnar Vigdel
Sammendrag

I denne artikkelen gir vi en oversikt over endringer innenfor IFRS på kort og lang sikt. Artikkelen gir en oversikt over endringer med effekt for 2019-regnskapet og hvilke endringer som gjelder for 2020 og senere, samt en kort kommentar om pågående prosjekter i IASB. Artikkelen utgis årlig i temanummeret Regnskap og skatt av PØF, og oppdateres med relevante nyheter fra siste år.

(side 289-292)
av Elisabet Ekberg
Sammendrag

Det er ingen nye signaler for når vi kan forvente at endringer i regnskapsloven kan bli gjennomført. Vi har heller ingen klare indikasjoner på hvilke endringer som kan bli aktuelle på sikt. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over status og konsekvenser for de regnskapspliktige. For bakgrunn og detaljer rundt lovforslag m.m. vises det til tidligere artikler.

Norsk regnskapslovgivning
Alternativer til regnskapsføring av utsatt skatt i små aksjeselskap
(side 293-308)
av Trond Kristoffersen
Sammendrag

Dagens norske regnskapslov fra 1998 trådte i kraft 1. januar 1999. Et utvalg, regnskapslovutvalget, ble oppnevnt 19. september 2014 med mandat til å se på flere sider ved dagens regnskapslovgivning. Regnskapslovutvalget har i flere utredninger lagt fram sin anbefaling til ny lov om regnskapsplikt i Norge.1

Et delmål med utredningen har vært å komme med forslag til forenklinger for små foretak. Departementet har i etterkant av utredningen kommet med forslag til forenkling for foretak med begrenset regnskapsplikt.2

Departementets forslag gjelder i liten grad regnskapsrapporteringen for aksjeselskap. Formålet med denne artikkelen er å komme med et forslag som kan sikre reelle forenklinger i regnskapsrapporteringen for små aksjeselskap. Et aksjeselskap skal i dag både utarbeide et årsregnskap målt etter prinsippene i regnskapsloven og vurderingsreglene i skatteloven. Midlertidige forskjeller som kan oppstå mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier regnskapsføres i dag ved bruk av utsatt skatt-modellen. Utsatt skatt-modellen er en teoretisk modell som stiller store krav til regnskapsfaglig kompetanse hos regnskapsprodusenten.

Artikkelen viser, ved eksempler, flere alternative modeller for behandling av inntektsskatt. Det foreslås at det opprettes en egen kategori av små aksjeselskap, mikroselskap. Mikroselskap fritas for å bruke utsatt skatt-modellen, og kan i stedet ta i bruk koblingsmodellen. Koblingsmodellen er en regnskapsmodell hvor skattemessige disponeringer bokføres i årsregnskapet.

Verdiregulering av eiendom, anlegg og utstyr
Forslag til nye regler i norsk regnskapslovgivning
(side 309-324)
av Trond Kristoffersen
Sammendrag

Et utvalg, regnskapslovutvalget, ble oppnevnt 19. september 2014 med mandat til å se på flere sider ved dagens regnskapslovgivning. Regnskapslovutvalget har i flere utredninger lagt fram sin anbefaling til ny lov om regnskapsplikt i Norge.1

Regnskapsloven 1998 bygger på kostmodellen. Måling etter kostmodellen tillater ikke oppskriving av eiendom, anlegg og utstyr beregnet for langsiktig bruk i virksomheten. Lovutkastet 2016 foreslår en ny bestemmelse som tillater verdiregulering av eiendom, anlegg og utstyr i den grad det følger av regnskapsstandard. Bestemmelsen bygger på IFRS-regelverket, og bruk av verdireguleringsmodellen som et alternativ til kostmodellen. Verdireguleringsmodellen er en modell hvor balanseført verdi av eiendom, anlegg og utstyr periodisk skal reguleres med endring i virkelig verdi. Bruk av verdireguleringsmodellen innebærer store endringer i rapportering av verdiøkning på eiendom, anlegg og utstyr i årsregnskapet.

Formålet med denne artikkelen er å vise hvordan verdiendring på eiendom, anlegg og utstyr blir presentert i finansregnskapet. Artikkelen illustrerer forskjellen mellom måleprinsippene i regnskapsloven 1998 og forslaget til nye regler. Den viser, ved et eksempel, hvordan tap ved verdifall og verdiøkning på en eiendom blir presentert i resultatregnskapet og balansen både etter kostmodellen og verdireguleringsmodellen.

Verdiregulering av eiendom, anlegg og utstyr forutsetter pålitelige estimater for virkelig verdi. Til slutt i artikkelen presenteres IFRS-rammeverk for måling av virkelig verdi.

(side 325-332)
av Maren Linnestad og Erik Frøystad
Sammendrag

Med 310 milliarder kroner i avgiftsproveny (estimat for 2019), utgjør merverdiavgiften i dag en av statens viktigste inntektskilder. Et ekspertutvalg oppnevnt av Finansdepartementet hevder at fjerning av dagens reduserte avgiftssatser, samt fjerning av enkelte avgiftsfritak til fordel for én felles merverdiavgiftssats, alene kan gi staten ytterligere 30 milliarder kroner årlig i proveny. Det er foreslått at midlene dels benyttes til å redusere den alminnelige avgiftssatsen fra 25 % til 23 % eller til å redusere andre skatter og avgifter og dels settes av til mer målrettet støtte. Men er det egentlig så enkelt?

(side 333-342)
av Ingrid Hjertaker
Sammendrag

Digitaliseringa har skapt store utfordringar for eit hundre år gamalt internasjonalt regelverk som fordeler rett til å skattlegge føretak basert på kvar dei er fysisk til stades. Dei store tech-gigantane som Facebook, Apple, Spotify og Netflix kan ha omfattande verksemd i land der dei ikkje har ein einaste tilsett eller fysisk server installert. Det internasjonale reformarbeidet på feltet går sakte, og fleire land freistar seg no med eigne, nasjonale tiltak, noko som møter stor politisk motstand frå mellom anna USA. I 2020 skal OECD etter planen gjere ferdig reformarbeidet sitt, men det er mykje som står att, og det er stor politisk konflikt rundt arbeidet. Rekk dei ikkje fristen, vil truleg mange fleire land innføre nasjonale tiltak.

Regnskapsmanipulering
– Foregår det klassifikasjonsskifting før kapitalutvidelser?
Vitenskapelig publikasjon
(side 343-359)
av Øystein Gjerde, Kjell Henry Knivsflå og Frode Sættem
Sammendrag

En mindre påaktet form for regnskapsmanipulering er å skjule deler av ordinære driftskostnader i spesielle eller unormale poster for å kunne fremvise et bedre kjerneresultat, dvs. driftsresultat før spesielle poster. Incentivene til å utføre slik klassifikasjonsendring eller -skifting (classification shifting) knyttes til oppfatningen om at brukerne vektlegger ulike poster i resultatregnskapet ulikt, og at det f.eks. er lettere å innhente kapital når man i forkant kan fremvise et godt kjerneresultat. Denne studien undersøker om omklassifisering av ordinære kostnader til spesielle kostnader synes å foregå i Norge før børsnoterte selskaper innhenter kapital. Resultatene indikerer at dette skjer ved utstedelse av egenkapital, men ikke ved opptak av finansiell gjeld.

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2019

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1649, privat kr 1164, student kr 539.E-abonnement: Institusjon kr 1649, privat kr 1164.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon