Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 167)
av Inger Johanne Pettersen
TEMA Nordområdene
(side 168-171)
av Elena Dybtsyna og Frode Mellemvik
Sammendrag

I de siste ti årene har nordområdene med sine rike naturresurser fått stor oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt. Utfordringer og muligheter for bærekraftig utvikling i Arktis ble adressert av internasjonale organisasjoner som Arktisk råd, Arktisk økonomisk råd, Nordisk ministerråd, Barentsrådet, OECD, Verdens økonomiske forum og også regjeringer og organisasjoner fra arktiske og ikke-arktiske land.

Scenarioer som «reflektivitetsfeller»?
En refleksjon over erfaringer med scenarioarbeid i nordområdene
Vitenskapelig publikasjon
(side 172-186)
av Anatoli Bourmistrov
Sammendrag

Denne artikkelen ser nærmere på hvordan bruk av scenarioteknikker kan fremme og begrense visualisering av fremtidige utviklingsmuligheter i nordområdene. Inspirert av tidligere forskning rundt scenarioanvendelse, institusjonsarbeid og mentale modeller, sikter artikkelen på å bidra til en bedre forståelse av hvordan aktørenes institusjonelle forankring og deres mentale modeller kan fremme og begrense resultater av scenarioarbeid. Gjennom egen refleksjon over deltakelse i tre ulike, praktiske eksempler, hvor Shell-metoden for scenariobygging ble brukt, argumenterer artikkelen for hvordan scenariodiskusjoner kan skape «reflektivitetsfeller» som begrenser resultater av scenarioarbeid. På den måten bidrar artikkelen til en diskusjon om hvilke begrensninger framsyn kan ha for langtidsplanlegging i nordområdene og gir forslag til videre forskning.

(side 187-195)
av Elena Dybtsyna og Frode Mellemvik
Sammendrag

Den nordområdesatsingen som regjeringer og Storting har gjennomført gjennom de siste 15 årene er enestående. Få, om noe, samfunnsområde har de senere år fått slik oppmerksomhet gjennom regjeringsstrategier og stortingsmeldinger. Vi gir her et kortfattet sammendrag av disse strategiene og meldingene. Mange har nok levd i en slags forståelse av at nordområdenes betydning for nasjonen er et rimelig nytt fenomen. Vi viser her at sannheten nærmest er den motsatte. Nordområdene representert ved fiskeriressursene fra nord har betydd særdeles mye for nasjonens utvikling i hundrevis av år. Takket være skreien fra Lofoten, som har vært avgjørende i større perioder i Norges historie, har vi hatt ressurser til store viktige nasjonale prosjekt. Skreien har gitt oss mye. Den er en institusjon, og den har bidratt til at norsk sjømat er vesentlig både for nasjonens økonomi og for mattilførselen globalt. I den storstilte og viktige nordområdesatsingen er det naturlig å spørre hva vi kan ta med oss av lærdom fra skreien. Det er videre viktig at vi er bevisst på den kunnskapen vi trenger for å sikre at ressursene som vi har i nordområdene, gir de beste mulighetene for nasjonen. En bærekraftig samfunns- og næringsutvikling i nord må bygge på et godt kunnskapsgrunnlag om samfunn og økonomiske forhold. Det må derfor arbeides systematisk med å utvikle kunnskap om hvordan vi best mulig kan håndtere mulighetene i nordområdene. En slik satsing som gjerne kan kalles «Arven etter skreien», bør ha som mål å gi et slikt kunnskapsgrunnlag og å utvikle bevissthet om hvordan nordområdene best mulig kan sikre vår fremtidige økonomi og våre samfunn, i tillegg til hva Norge globalt økonomisk og velferdsmessig kan bety som følge av vår nordområdesatsing.

Det magiske nord?
Turisters utfordringer i jakten på minnerike opplevelser
Vitenskapelig publikasjon
(side 196-211)
av Frank Lindberg
Sammendrag

Denne artikkelen presenterer empiriske funn fra norske og internasjonale turisters opplevelser i nordområdene. Mens mye av forskningen omhandler opplevelser som positive, sublime og minneverdige, så bidrar vi med ny kunnskap om hvordan utfordringer preger denne type konsum. Vi benytter en etnografisk inspirert praksistilnærming for å studere hvordan turisten støter på problemer under opplevelsen når de kjøper produktene villmarkspadling, arktisk eventyrtur og arktisk hundekjøring. Slike opplevelser er ikke forbundet med hverdagslivets erfaringer, men teoretiseres ofte som en ekstraordinær form for hedonistisk aktivitet som er intens, involverende og personlig transformerende. Våre resultater viser imidlertid at overgangen mellom hverdagslivet og det ekstraordinære «livet» kan være trøblete. Mange turister har urealistiske forventninger, vansker med å lære seg nye praksisformer og utfordringer i forholdet til andre. Vi utdyper hvorfor konsumenter støter på problemer og teoretiserer to typer rollekonflikter som særlig interessante funn. Avslutningsvis diskuterer vi studien bidrag innenfor teorifeltet konsumentforskning i markedsføring og angir anbefalinger for videre forskning.

Vitenskapelig publikasjon
(side 212-230)
av Konstantin Timoshenko og Andrey Mineev
Sammendrag

De siste tiårene har de fleste arktiske regionene med sine ekstremt rike ressurser tiltrukket seg verdens interesse. I etterkant av denne utviklingen har det vært en betydelig økning i antall rapporter som utbroderer status i Arktis med tanke på en rekke temaer. Som vist i disse rapportene, har nordområdene i dag blitt underlagt målinger og kvantifiseringer der ulike måltall av sosioøkonomisk fremgang er tatt i bruk. I forbindelse med dette, søker denne artikkelen å foreslå tilnærminger rettet mot måling av verdiskapning i Arktis. Etter en gjennomgang av tre Arktis-rapporter har en modell for sosioøkonomisk verdiskapning i nordområdene blitt utviklet. Sosioøkonomiske verdier skapes via samspill mellom sosiale faktorer som gir mål og mening til menneskets liv og økonomiske faktorer som genererer økonomisk verdi. Den foreslåtte modellen omfatter noen få nøkkelindikatorer og gjør dette mulig med lett tilgjengelig og brukervennlig presentasjon av dataene. Artikkelen argumenterer blant annet for å bruke datavisualiseringsredskaper som tillater oss å få et kjapt overblikk over de arktiske regionene fra et slags «helikopterperspektiv» så vel som brutt ned på nivå for de ulike industriene.

(side 231-237)
av Odd Jarl Borch
Sammendrag

Bedrifter kan oppleve plutselige kriser som setter organisasjonen på store prøver. En enkelt krise kan i verste fall undergrave virksomheten. Det er mye oppmerksomhet omkring kommersielle kriser knyttet til bortfall av markeder, tap av kontrakter, finansielle kriser osv. Det er ikke like mye fokus på mer katastrofepregede kriser som setter liv og helse i fare, eller hendelser som har store miljøkonsekvenser. Noen bedrifter, som olje- og gass-sektoren, har en produksjon som kan være både farefull og negativ for miljøet om ulykker skulle skje. Denne type bedrifter må være på vakt hele tiden og ha et stort fokus på så vel sikkerhet som beredskap. Andre driver virksomhet i deler av verden med et alvorlig trusselbilde, og må sørge for tryggheten gjennom særlige sikkerhetstiltak. De fleste næringer driver imidlertid en lavrisikoaktivitet i fredfulle områder som tilsynelatende ikke krever et spesielt søkelys på kriseberedskap. Et eksempel på dette er reiselivsnæringen. Men også i denne næringen skjer det uhell. I tillegg må næringsaktørene tenke gjennom om det skjer en endring i produkter og produksjonsmetoder som krever et endret fokus. I reiseliv skjer dette spesielt innenfor det som kalles ekstremturisme og utforskerturisme. Operasjoner i arktiske områder og til sjøs krever en særlig vektlegging av både risiko og beredskap. Vi opplever nå en «boom» innen arktisk reiseliv der stadig flere turister vil til Nord-Norge og til Svalbard. Dette krever en høyere grad av risikoforståelse.

Øvrige artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 238-250)
av Knut J. Ims
Sammendrag

Odd Langholm, som feiret 90 år i 2018, er en av våre pionerer innen økonomisk forskning, men han er lite kjent i Norge. Artikkelen søker derfor å antyde noen hovedlinjer i Langholms forskning, spesielt Langholms idehistoriske bidrag som et tilfang til selvforståelse og samfunnskritikk. Langholms forskning er interessant fra et instrumentelt, så vel som fra et humanistisk, kulturelt og dannelsesperspektiv. Alt for lenge har Adam Smith blitt sett på som økonomifagenes «far». Langholms funn styrker imidlertid oppfatningen av at Adam Smiths originalitet er meget beskjeden. Langholm viser gjennom nitidige studier av originalskrifter at den økonomiske tenkningen har røtter mange århundre før Adam Smiths verk.

(side 251-253)
av Sten Jönsson
(side 254-263)
av Nicolay Skarning
Sammendrag

Det er lav terskel for å inngå både små og store tariffavtaler i norsk arbeidsliv. Vi finner tariffavtaler i alle typer virksomheter, herunder i små og store regnskaps- og revisjonsbedrifter. Terskelen for å gå ut av tariffavtalene er imidlertid høyere enn bedriftene ofte er klar over, og avtalene kan også ha ettervirkninger over lang tid. I tillegg kan tariffavtalene ha stor betydning for bedriftens konkurranseevne og økonomi, noe streiken blant pilotene i SAS våren 2019 sto om. Denne artikkelen ser på hvordan tariffavtalene kommer i stand, litt om streik og hvordan bedriften da forholder seg, konsekvenser av tariffavtale og hvordan bedriften går ut av dem. Tariffavtalene faller normalt ikke bort av seg selv.

(side 264-273)
av Inger Johanne Pettersen
Sammendrag

Globalisering og teknologiske endringer utfordrer høyere utdanning og ikke minst handelshøyskolene og faget bedriftsøkonomi. Disse megatrendene stiller nye krav, hvor særlig internasjonale nettverk og akkreditering blir avgjørende for økonomifagene. Denne artikkelen diskuterer hvilke utfordringer dette skaper for de norske handelshøyskolene. Våre handelshøyskoler er svært forskjellige med hensyn til størrelse, geografi, organisering og faginnhold. Utfordringsbildet er derfor variert og kan over tid medføre en forvitring eller også «institusjonell darwinisme».

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2019

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1599, privat kr 1129, student kr 539.E-abonnement: Institusjon kr 1599, privat kr 1129.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon