Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 87)
av Lars I. Pettersen
TEMA Fremtidens betalingsløsninger
(side 88-97)
av Clint Sookermany
Sammendrag

Teknologien og folks anvendelse av den har på mange måter gjort muligheten for å betale med kontanter tilnærmet overflødig. Land som Norge og Sverige er ledende i dette, og ifølge statistikk fra SSB og Finans Norge, foretas under 3 % av husholdningenes forbruk i dag med kontanter. I begge land blir det mer og mer vanlig at det ikke lar seg gjøre å betale med kontanter. Dette er ett eksempel på et område hvor ikke bare mulighetene ny teknologi gir, men også anvendelsen av den, ligger foran lovverket på området. Så er det ikke bare å endre lovverket i tråd med hvordan majoriteten av betaling og lagring av verdi foregår når det er så utbredt? I denne artikkelen redegjør vi for noen av hovedpunktene i diskusjonen av dette.

(side 98-109)
av Janne Britt Saltkjel
Sammendrag

Den teknologiske utviklingen, kombinert med endringer i regulatoriske krav på flere områder, har ført til et enormt fokus på endringstakt, muligheter og trusler, på evne til transformasjon og medvirkning til eller beredskap mot disrupsjon. I finansbransjen ventes særlig innføring av Payment Services Directive 2 – betalingstjenestedirektivet – å medføre store endringer i kundeatferd, verdikjede og konkurransebildet for betalingstjenester, i tillegg til utvikling av et marked for kontoinformasjonstjenester. PSD2 innføres i norsk lov i disse dager, og vil gjelde fra 14. september 2019. Det pågår derfor en rekke aktiviteter og utviklingsprosjekter blant etablerte aktører og nykommere i markedet for betalings- og kontoinformasjonstjenester, for å sikre etterlevelse av lovkrav og strategisk posisjonering i et marked som ingen foreløpig kjenner.

(side 110-121)
av Lars Erik Fjørtoft, Håvard Presttun og Kim Tvedt
Sammendrag

Samarbeid om digital infrastruktur mellom aktørene i den norske verdikjeden for bank og finans har vært en viktig nøkkel for å skape kostnadseffektive, stabile og forbrukervennlige betalingstjenester. Samtidig medfører sterke drivere i markedet nye muligheter og trusler både for etablerte og nye aktører i finansnæringen. Ny europeisk lovgivning (PSD II og GDPR) legger til rette for innovasjon og konkurranse gjennom regulert tilgang til betalingskontoer og persondata, og åpner markedet for andre enn banker. Stadig utvikling i teknologiske løsninger tilrettelegger for nye forretningsmodeller og digital distribusjonskraft. Dessuten er det en økende forventning fra den digitale forbrukeren knyttet til brukeropplevelser, tilgjengelighet og sikkerhet på lik linje med kjente teknologiselskaper. I sum ser vi en trend i retning av Open Banking, hvor bankene samarbeider med hverandre og tredjeparter om produksjon og/eller distribusjon av sine produkter og tjenester for å vinne kampen om kundene. Denne artikkelen går nærmere inn på Open Banking, hva det betyr for norske bedrifter i dag og hvordan dagens samarbeidskultur kan danne grunnlaget for morgendagens Open Banking.

(side 122-131)
av Eirik Øsebak og Frank Horntvedt
Sammendrag

Artikkelen ser nærmere på hvordan nye betalingsløsninger som er på vei inn i det norske markedet vil kunne påvirke risikobildet til virksomheter i forbrukermarkedet.

Øvrige artikler
Igangsetting og boligprisvekst
Er effekten symmetrisk mellom boligmarkedssegmenter?
Vitenskapelig publikasjon
(side 132-149)
av Trond-Arne Borgersen og Bjørnar Karlsen Kivedal
Sammendrag

Hvordan reagerer boligbygging egentlig på økte boligpriser? Og er responsen lik i alle segmenter? Denne artikkelen ser nærmere på sammenhengen mellom igangsetting av boliger og boligprisvekst i ulike boligmarkedssegmenter. Vi skiller mellom segmentene for eneboliger og leiligheter og finner tegn til asymmetrisk prisrespons mellom segmentene både på kort og lang sikt. På lang sikt reagerer igangsetting av eneboliger på rentenivå og byggekostnader, mens igangsettingen av leiligheter i hovedsak bestemmes av prisene på brukte leiligheter. En slik «igangsettingsasymmetri» er i tråd med en antagelse om at forskjellige aktører står for boligbygging i ulike segmenter. Mens husholdninger initierer bygging av eneboliger bl.a. for å bedre sitt boligkonsum, bygger profesjonelle utbyggere leiligheter utfra en lønnsomhetsvurdering. I urbane områder med arealknapphet der utbyggere har en opsjonsteoretisk tilnærming til forvaltningen av tomtebanker, kan priseffektene i igangsetting være annerledes enn i tradisjonelle nåverditilnærminger. Slik kan de siste årenes strukturendring i den norske boligmassen i favør av leiligheter, gi sterkere priseffekter i boligmarkedets tilbudsside. Samtidig finner vi at markedet for eneboliger korrigerer raskere enn markedet for leiligheter tilbake til likevekt, slik at strukturendringene også svekker boligmarkedets likevektsmekanismer. Vi finner Granger-kausalitet fra boligprisnivå til igangsettingen av leiligheter samt fra boligprisnivå på leiligheter til realrenta, og svak signifikant Granger-kausalitet fra både pris og byggekostnad til igangsettingen av eneboliger. Det kan slik tenkes at makroøkonomiske konjunkturer i større grad beveger seg sammen med leilighetsmarkedet enn eneboligmarkedet, noe som kan gi strukturendringene i den norske boligmassen implikasjoner for både konjunkturstyringen generelt og arbeidet med finansiell stabilitet mer spesielt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 150-163)
av Sturla Lyngnes Fjesme
Sammendrag

I den senere tid er det fremsatt mange påstander i norske medier om at investorer burde plassere pengene sine i velldiversifiserte indeksfond da det ikke er mulig å slå markedsporteføljen allikevel (passive investeringer); se for eksempel Havnes (2017). Pedersen (2018) argumenterer imidlertid for at det er mulig å slå markedsporteføljen gjennom aksjeanalyse (aktive investeringer). Å sammenligne aktiv og passiv forvaltning er imidlertid vanskelig da det krever detaljerte data på mange investorers porteføljeinvesteringer over tid. I denne artikkelen observerer jeg 87 143 forskjellige investorer med 2.7 millioner månedlige investorporteføljer på Oslo Børs over 14 år. Jeg finner at investorer uten spesielle evner til å analysere er best tjent ved å plassere pengene sine i veldiversifiserte indeksfond eller hos andre aktive forvaltere. Investorer som er antatt flinkere til aksjeanalyse øker imidlertid risikojustert meravkastning fra aktiv forvaltning. Dette er et viktig funn da det viser at aktiv porteføljeforvaltning kan gi en positiv risikojustert meravkastning når investorer analyserer markedet før de investerer.

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2019

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1599, privat kr 1129, student kr 539.E-abonnement: Institusjon kr 1599, privat kr 1129.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon