Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3)
av Frode Sættem
TEMA Dagligvarehandelen
(side 4-13)
av Gunstein Instefjord
Sammendrag

Forbrukerinteresser på matområdet er betydelige og knytter seg til den rollen mat har i menneskers liv, både som et middel til overlevelse, som kulturell markør og som andel av vårt husholdningsbudsjett. Flere av de grunnleggende forbrukerrettighetene, slik de i sin tid ble formulert av John F. Kennedy 1 , er av avgjørende betydning i dagligvaremarkedet. Det gjelder både i) retten til trygge produkter og beskyttelse mot produkter som kan utgjøre en trussel mot egen helse, ii) retten til informasjon og tilgang til fakta som sikrer informerte valg og iii) retten til å kunne velge mellom ulike produkter og tjenester til konkurransedyktige priser og god kvalitet.

(side 14-24)
av Ingvill Størksen og Kjetil Vee Moen
Sammendrag

Nordmenns grensehandel vokser til svimlende høyder på bekostning av statlige inntekter, arbeidsplasser og folkehelse. Svenske godteributikker opplever høye veksttall og sender store mengder billig svensk brus og godis til søthungrige nordmenn. Også de svenske tannlegene rigger seg for vekst. Likevel er det i kunnskapen vi finner de største hullene. Vi vet svært lite om hvor mye vi bruker på grensehandel, og hva vi kjøper. Da er det krevende å finne treffsikre politiske grep. Den ferske stortingsmeldingen om handelsnæringen gir positive signaler. Kunnskapsnivået om grensehandelen skal økes, også for netthandel. I tillegg skal en av de største utfordringene– momsfritaket for utenlandsk netthandel – fjernes, riktignok ikke før 1. januar 2020. Grensehandelsbarometeret må på plass raskt. I denne artikkelen beskriver vi omfang og effekt av grensehandelen, og hva barometeret bør inneholde.

Det enkle er ofte det beste
Samfunnsansvar og bærekraft i dagligvarebransjen
(side 25-32)
av Mette Fossum
Sammendrag

For REMA 1000 er kunden vår øverste sjef. Og kunden har andre krav og forventinger enn før. De vil vite hvor maten kommer fra, hvem som har laget den og om den har blitt produsert på bekostning av knappe ressurser. De vil vite hva den inneholder og stiller krav til hvordan vi pakker inn varene og frakter de til butikken. Samfunnsansvar er ikke lenger noe vi kan gjøre ved siden av, det er noe som må integreres i driften.

(side 33-45)
av Nina Sundqvist
Sammendrag

Har merkeordninger for mat noen hensikt, verdi og mål? Går ikke vi forbrukere stort sett på autopilot på jakt etter billig mat uten å skimte til opprinnelse, kvalitet og smak? Svarene er enkle: ja og nei. Norske forbrukere handler mat og drikke i dagligvarebutikkene for rundt 180 milliarder kroner i året. Mesteparten av omsetningen – rundt 60 %, er importmat. Norge klarer med andre ord ikke å produsere nok mat til egen befolkning, eller rettere sagt: Da måtte vi i så fall utelukkende basert oss på hva havet har å tilby oss. Norsk sjømat er anerkjent i den store verden, og vi er en fiskerinasjon av rang når det gjelder å eksportere fisk. I 2018 ble det satt omsetningsrekord med et eksportsalg på over 100 milliarder.

Vitenskapelig publikasjon
(side 46-60)
av Sveinung Jørgensen, Lars Jacob Tynes Pedersen og Siv Skard
Sammendrag

Forretningsmodellene i varehandelen er under press som følge av økt vektlegging av bærekraft, digitalisering og endrede kundepreferanser. Det er økende enighet om at for å nå de ambisiøse bærekraftsmålene som settes for næringslivet både nasjonalt og internasjonalt, vil bedrifter måtte utforme mer sirkulære forretningsmodeller. Det innebærer en overgang fra en lineær «utvinn, bruk og kast»-økonomi til en økonomi basert på stor grad av materialgjenvinning, gjenbruk og tjenestebasert konsum. I denne artikkelen diskuterer vi hvilke endringer som må til på system-, bedrift- og individnivå for å muliggjøre sirkulære forretningsmodeller i varehandelen. Vi illustrerer også de praktiske utfordringene med innsikter fra et pågående forskningsprosjekt om sirkulære forretningsmodeller og grønn kundeatferd i Orkla Home & Personal Care. Artikkelen gir dermed innsikt i utfordringene knyttet til et grønt skifte og mulighetene knyttet til nye og innovative forretningsmodeller i en mer sirkulær varehandel.

(side 61-68)
av Øystein Foros, Hans Jarle Kind og Mai Nguyen-Ones
Sammendrag

Teknologisk utvikling og digitalisering gjør det enklere for bedrifter å samle inn detaljert informasjon om hver enkelt kunde. I dagligvaremarkedet får kjedene kundespesifikk informasjon om handlemønster hver gang kunder i deres rabattprogrammer er i butikken. Dette øker kjedenes muligheter for å tilby personlige priser og produkter. Denne artikkelen ser nærmere på samspillet mellom personlige priser og produkter, og undersøker om det finnes strategiske årsaker til at aktører kan ønske å begrense sin bruk av personlige priser.

Vitenskapelig publikasjon
(side 69-84)
av Frode Steen og Simen A. Ulsaker
Sammendrag

Vi analyserer effektene av økningen i sukkeravgiften for produktgruppene brus og sjokolade. Som referansekategorier benytter vi vann- for brus-, og snacks- for sjokolade. Vi benytter standard forskjell-i-forskjell modeller, og analyserer et større datasett for transaksjoner på butikknivå. Data foreligger på produktnivå, aggregert til ukenivå for ulike avstandsregioner til nærmeste svenske butikk. Vi finner tre hovedresultat: (i) Avgiftsøkningen er fullt overveltet på sjokolade-, men bare delvis på brusprodukter (45 %). (ii) Overveltingsgraden er heterogen og avhenger av avstand til nærmeste svenske butikk og produktkarakteristika. (iii) For brus reduseres kvantum relativt til førperiode og referansegruppe med 11 %, for sjokolade med 23 %. Dette indikerer at begge produktgrupper møter elastisk etterspørsel. Estimatene overestimerer imidlertid den faktiske reduksjonen i konsum, ettersom økte priser kan føre til at flere kunder velger å handle i utlandet.1

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

  

Design og sats: Tekstflyt AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2019

  

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1599, privat kr 1129, student kr 539.E-abonnement: Institusjon kr 1599, privat kr 1129.

  

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon