I de fleste tilfeller vil investeringer med positiv netto nåverdi øke fremtidig rapportert regnskapsresultat (og vice versa). Investeringsanalysen og regnskapet vil således gi konsistente konklusjoner når et foretak vurderer om et investeringsprosjekt skal gjennomføres eller ikke. Det finnes imidlertid en del eksempler på at investeringsprosjekter med positiv netto nåverdi kan ha negative konsekvenser for fremtidig regnskapsresultat, og det motsatte (negativ nåverdi, men positiv regnskapseffekt) er faktisk enda mer vanlig. Prosjekter med sterkt varierende kontantstrømmer kan skape et horisontproblem, der regnskapet på kort sikt kan gi et feilaktig bilde av en investerings lønnsomhet. Enda verre er det såkalte kapitalkostnadsproblemet (også kalt alternativkostnadsproblemet); under realistiske forutsetninger kan regnskapseffekten være grunnleggende «feil» under hele investeringens levetid. Denne artikkelen argumenterer med at investeringsanalysens konklusjon normalt er den riktige. Prosjekter med positiv nåverdi bør gjennomføres, mens de med negativ nåverdi bør forkastes. Havner en bedrift i den situasjonen at gode prosjekter har en negativ effekt på regnskapsresultatet (kort- eller langsiktig), er kommunikasjon et nøkkelord. Bedriften bør åpent kommunisere årsaken til denne effekten til aksjonærer, långivere og andre, for å unngå at regnskapseffekten har negativ påvirkning på eksempelvis kapitalkostnad og kunde- og leverandørrelasjoner.

Nøkkelord: : investeringsanalyse, nåverdi, regnskap, alternativkostnad, superprofitt