Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 89)
av Gry Skorpen
TEMA Delingsøkonomi – nye utfordringer?
Delingsøkonomien:
Hvem, hva, hvorfor og hvordan
(side 90-100)
av Tor W. Andreassen
Sammendrag

En elektrisk drill brukes aktivt i 15 minutter i sin livstid. En bil brukes aktivt i 30 prosent av sin livstid. Resten av tiden ligger de i boden eller står parkert. Delingsøkonomien – andres bruk av andres eiendeler når disse ikke er i bruk – har med rette fått stor mediedekning. Økt konkurranse, økt innovasjonstakt, og økt økonomisk aktivitet uten å trekke mer på jordens ressurser er som et Kinderegg – nesten for godt til å være sant. Derfor verken kan eller må vi neglisjere delingsøkonomien. Derfor må politikerne legge forholdene til rette for at den kan utvikle seg i regulerte former.

(side 101-110)
av Kristin Alsos, Kristin Jesnes og Beate Sletvold Øistad
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen ser vi nærmere på delingsøkonomi i et arbeidsperspektiv. Hvem og hvor mange jobber via plattformer? Hva kjennetegner arbeidet og (arbeids)relasjonene? Hvordan vil plattformøkonomien utvikle seg? Og hvordan kan utviklingen med mer digitalt formidlet arbeid påvirke arbeidslivet? Våre funn tilsier at arbeid via plattformer fortsatt er marginalt i norsk arbeidsliv, og at arbeidsrelasjonene kan karakteriseres som atypiske. Mens flere studier har anslått at plattformøkonomien er i vekst, argumenterer vi for at tradisjonelle virksomheter vil adoptere plattformenes måte å organisere arbeid på, og dette vil ikke bare gjelde de teknologiske løsningene, men også tilknytningsformene.

In this article, we explore the sharing economy in Norway in a labour perspective. How many and who works via platforms? What are the characteristics of the work and the (labour) relations? How will the platform economy develop? And in what ways can more digitally intermediated work influence the labour market? Our findings show that work intermediated through platforms still is a marginal phenomenon in the Norwegian labour market, and the labour relations can be characterized as atypical. While several studies suggest that the platform economy will grow, we argue that traditional companies will adopt platform-based solutions, both the digital solutions and the employment relations.

(side 111-118)
av Hanne Thornam og Fredrik Nordbø
Sammendrag

Delingsøkonomien har vært et mye omtalt fenomen som har ført til store omveltninger i hvordan vi lever og konsumerer. Denne artikkelen undersøker delingsøkonomien fra et bærekraftsperspektiv for å forstå hvordan den kan bidra til å effektivisere ressursbruk og kutte klimagassutslipp, noe som kan redusere vårt naturlige fotavtrykk. Som del av et bærekraftsperspektiv må vi også se på de sosiale dimensjonene, hvor myndigheter og selskaper som engasjerer seg i delingsøkonomien begge har et ansvar for å sikre ansvarlighet for at den kan bidra til verdiskapning for hele samfunnet.

(side 119-130)
av Bård Erlend Hansen
Sammendrag

Delingsøkonomien utfordrer skattereglene på sentrale områder. Privatpersoner blir i større utstrekning tilbydere av varer og tjenester, og dette skjer på tvers av etablerte skiller mellom arbeidsgiver og ansatt, og mellom næringsdrivende og personer. De alminnelige skattereglene gjelder. Artikkelen omhandler skattemessige spørsmål knyttet til den som yter tjenester og leier ut formuesgoder i delingsøkonomien, inkludert de nye reglene om skatteplikt ved kortidsutleie av egen bolig.

Vitenskapelig publikasjon
(side 131-146)
av Leif Atle Beisland
Sammendrag

I de fleste tilfeller vil investeringer med positiv netto nåverdi øke fremtidig rapportert regnskapsresultat (og vice versa). Investeringsanalysen og regnskapet vil således gi konsistente konklusjoner når et foretak vurderer om et investeringsprosjekt skal gjennomføres eller ikke. Det finnes imidlertid en del eksempler på at investeringsprosjekter med positiv netto nåverdi kan ha negative konsekvenser for fremtidig regnskapsresultat, og det motsatte (negativ nåverdi, men positiv regnskapseffekt) er faktisk enda mer vanlig. Prosjekter med sterkt varierende kontantstrømmer kan skape et horisontproblem, der regnskapet på kort sikt kan gi et feilaktig bilde av en investerings lønnsomhet. Enda verre er det såkalte kapitalkostnadsproblemet (også kalt alternativkostnadsproblemet); under realistiske forutsetninger kan regnskapseffekten være grunnleggende «feil» under hele investeringens levetid. Denne artikkelen argumenterer med at investeringsanalysens konklusjon normalt er den riktige. Prosjekter med positiv nåverdi bør gjennomføres, mens de med negativ nåverdi bør forkastes. Havner en bedrift i den situasjonen at gode prosjekter har en negativ effekt på regnskapsresultatet (kort- eller langsiktig), er kommunikasjon et nøkkelord. Bedriften bør åpent kommunisere årsaken til denne effekten til aksjonærer, långivere og andre, for å unngå at regnskapseffekten har negativ påvirkning på eksempelvis kapitalkostnad og kunde- og leverandørrelasjoner.

(side 147-161)
av Trond Kristoffersen
Sammendrag

Dagens norske regnskapslov fra 1998 trådte i kraft 1. januar 1999. Et utvalg, regnskapslovutvalget, ble oppnevnt 19. september 2014 med mandat til å se på flere sider ved dagens regnskapslovgivning. Regnskapslovutvalget har i flere utredninger lagt fram sin anbefaling til ny lov om regnskapsplikt i Norge.1 Lovutkastet bygger på en tilpasning av norske regnskapsregler til IFRS for små og mellomstore selskaper (IFRS SME). Forslaget har fått en blandet mottakelse blant regnskapsbrukerne, og er i liten grad fulgt opp av myndighetene.2

Norsk regnskapslovgivning og internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) bygger på ulikt teorigrunnlag. Regnskapsloven 1998 er resultatorientert, i motsetning til balanseorientering som er en forutsetning i IFRS-standardene. Norsk regnskapsregulering bygger i dag på et tosporssystem, de regnskapspliktige kan velge mellom å avlegge finansregnskapet etter regnskapsloven og god regnskapsskikk eller etter IFRS-standardene.

Jeg har i denne artikkelen utbeidet et forslag til utforming av en ny norsk regnskapslovgivning som etter min vurdering både kan sikre 1) forenklinger for små foretak, 2) bidra til harmonisering mellom norske og internasjonale regnskapsregler og 3) oppfylle EUs regnskapsdirektiv.

Forslaget til nye regler innebærer at de regnskapspliktige inndeles i ulike regnskapsklasser etter størrelsen på foretakene. Reglene for innregning og måling består av 1) generelle krav til årsregnskapet som gjelder alle regnskapspliktige og 2) regler for etterfølgende måling (vurderingsreglene) som er tilpasset hver regnskapsklasse. Forslaget er utformet som en rammelov hvor reglene for innregning og måling skal utfylles gjennom god regnskapsskikk.

(side 162-171)
av Geir Harald Aase
Sammendrag

Grønne obligasjoner ventes å spille en stadig viktigere rolle i det grønne skiftet, og markedet for grønne obligasjonslån er i sterk vekst. Etterspørselen fra investorhold stiger, samtidig som tilbudet av grønne obligasjoner vokser. De siste månedene har vi sett en grønn lånebølge på Oslo Børs, med mange nye grønne obligasjonsutstedelser og flere nye grønne låntakere. I løpet av 2017 steg det totale utestående grønne lånebeløpet på Børsen med 33 prosent til nytt rekordnivå. Det norske grønne obligasjonsmarkedet vil trolig fortsette å vokse raskt. Globalt så vi i fjor en enda sterkere vekst enn i Norge, også i land vi liker å sammenlikne oss med, som i Sverige. Investorer ønsker gjerne at obligasjonene skal være notert på en børs, ettersom børsnotering sikrer långivere innsyn og gjennomlysning i prosjektet. Denne artikkelen beskriver markedet for grønne obligasjoner, hva som driver veksten og hva som finansieres med grønne lån. Det spørres om du låner billigere med grønne obligasjoner, og artikkelen gir også en innføring i hva børsnotering av grønne obligasjoner innebærer for utsteder.

Ansvarlig Redaktør

Inger Johanne Pettersen, NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Redaktører

Ragnhild Kvålshaugen, professor, Handelshøyskolen BI

John Chr. Langli, professor, Handelshøyskolen BI

Lars Inge Pettersen, partner, KPMG

Finn Espen Sellæg, partner, EY

Gry Skorpen, finanssjef, Ferd AS

Frode Sættem, professor, NHH – Norges Handelshøyskole

Redaksjonssekretær

Marit Rokkones

Design og sats: Laboremus Sandefjord AS

Trykk: 07 Media AS

Omslagsdesign: KORD

ISSN print: 1501-0074

ISSN online: 1504-2871

DOI: 10.18261/issn.1504-2871

© Universitetsforlaget 2018

Bidragsytere henvises til forfatterveiledningen på tidsskriftets hjemmeside (www.idunn.no/pof). Alle bidrag sendes elektronisk til redaksjonssekretæren.

Abonnement

Papirabonnement: Institusjon kr 1479, privat kr 1089, student kr 539.E-abonnement: Institusjon kr 1479, privat kr 1089.

Henvendelser om abonnement mv. rettes til Universitetsforlagets kundeservice, Postboks 508 Sentrum, 0105 Oslo. Telefon: 24 14 75 00. E-post: journals@universitetsforlaget.no. Abonnement kan også bestilles på https://www.idunn.no/pof.

Annonsering

Vennligst ta kontakt med markedskonsulent Jelena Doublinskaia. Telefon: 480 03 031. E-post: jelena.doublinskaia@universitetsforlaget.no.

Rettigheter

Publisering i Praktisk økonomi & finans er underlagt bestemmelsene i Normalkontrakt for utgivelse av litterære verk i tidsskrift utarbeidet av Den norske Forleggerforening og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Verket utgis i tidsskriftets papirutgave og i digital utgave på Universitetsforlagets tidsskriftdatabase Idunn. Det utbetales ikke honorar og det forutsettes at verket ikke er publisert tidligere i andre sammenhenger. Avtalen kan leses i sin helhet på: www.nffo.no.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon