Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Spesifikasjons- og dokumentasjonskrav som kostnadsdriver på norsk sokkel

Aase Seeberg, (MSc. economics) Seniorøkonom, Menon Economics. E-post: aase@menon.no

Astrid Marie Skålvik, (MSc. physics) Forsker, Christian Michelsen Research AS. E-post: astrid.marie.skalvik@cmr.no

Erik W. Jakobsen, (Dr.oecon.) Professor II Høyskolen, Sørøst-Norge. Managing partner, Menon Economics. E-post: erik@menon.no

Sveinung Fjose, (Høyere avdelingsstudium NHH) Rådgiver, Høyskolen i Sørøst-Norge. Partner, Menon Economics. E-post: sveinung@menon.no

Anders Merckoll Helseth, (MSc. economics) Analytiker, Menon Economics. E-post: anders@menon.no

Erling Kolltveit, (Dr.ing.) Seniorforsker, Christian Michelsen Research AS. E-post: erling.kolltveit@cmr.no

Gjennom analyser av kostnadsdata fra leverandørselskaper dokumenterer vi i denne artikkelen at oljeselskaper (heretter operatører) i perioden 2010 til 2015 betalte 26 prosent mer enn riggselskaper ved bestilling av tilnærmet identiske produkter. Analysen viser at den betydelige kostnadsdifferansen i stor grad samvarierer med dokumentasjons- og spesifikasjonskrav, og i mindre grad med økte marginer hos leverandørindustrien. Intervjuer med leverandørbedrifter bekrefter dette. Analysen viser viktigheten av at operatørene fortsetter arbeidet med standardisering. Uten økt bruk av felles standarder på tvers av operatører og riggselskaper, vil en gå glipp av storskalagevinster. Videre må operatørene endre utformingen av kontrakter med totalleverandører, slik at de ikke lenger har insentiver til å pålegge unødvendig høye sikkerhetskrav. Arbeidet er finansiert gjennom PETROSAM 2 programmet1 i Norges Forskningsråd, samt gjennom økonomiske bidrag fra GCE Node, Norsk Industri og Norges Rederiforbund.

Nøkkelord: oljeselskapers dokumentasjons- og spesifikasjonskrav, kostnadsdrivere på norsk sokkel, standardisering, stordriftsfordeler

Innledning

I perioden 2008 til 2013 steg prisen på nordsjøolje med om lag 10 prosent årlig. Driftsmarginen i verdikjeden økte imidlertid ikke i takt med oljeprisøkningen. Dette er vist i Figur 1.

Figur 1: Kumulativ årlig vekst i oljepris og årlig vekst i driftsmargin i ulike segmenter innen olje- og gassnæringen i Norge i perioden 2008–2013. Kilde: Regnskapsdata fra Brønnøysundregistrene. Bearbeidet av Menon

At utviklingen i driftsmargin hos operatørene ikke stiger i takt med oljeprisen tyder på høyere kostnader per utvunnet enhet olje. Av Figur 1 framgår det at denne kostnadsøkningen ikke kommer fra økte marginer hos leverandørene. Tvert imot har de store leverandørbransjene knyttet til subsea og boring/produksjon hatt negativ lønnsomhetsutvikling i samme periode.

Oljedirektoratet (2016a) viser at utbygging av mer marginale funn er blant de viktigste årsakene til både lavere driftsmarginer og økende investeringskostnader for operatører. Likevel kan måten operatørene gjør innkjøp på også ha effekt på kostnadsnivået. Blant annet viste Norsk Industri (2014) at:

  • Det gikk med 32 000 ingeniørtimer da Statoil skulle kjøpe en turbin av General Electrics. Ved leveranse av tilsvarende turbin til andre næringer, kreves vanligvis 5 000 ingeniørtimer.

  • FMCs pumper ble solgt for 10 ganger mer til operatører enn til selskaper utenfor olje- og gassindustrien.

I prosjektet søker vi å avdekke hvilken effekt spesifikasjons- og dokumentasjonskrav har hatt på kostnadsdifferansen mellom leveranser til operatører og til selskaper som ikke produserer olje og gass. For å avdekke dette har vi innhentet data fra:

  • Kontrakter med spesifikasjonskrav til leveranse på norsk sokkel

  • Kostnadsdata fra boreutstyrsleverandører

  • Intervjuer med operatører, leverandører, myndigheter og forskningsinstitusjoner

Nordisk institutt for sjørett hadde ansvar for gjennomgang av kontrakter og deres funn finnes i Sagerup (2016). Denne gjennomgangen viser at operatørene stiller flere spesifikasjons- og dokumentasjonskrav enn andre aktører, samt at det i kontraktene er flere overlappende og motstridende krav. Mer omfattende dokumentasjons- og spesifikasjonskrav øker kostnadene på tre måter:

  1. Å produsere dokumentasjonen er i seg selv kostbart.

  2. Spesifikasjonskrav bidrar til varierende grad av «skreddersøm», noe som øker kostnadene sammenlignet med et mer standardisert produkt. Oljedirektoratet (2016b) har vist at omfang av skreddersøm er høyere i Norge enn i andre sammenlignbare land.

  3. Motstridende og overlappende krav skaper usikkerhet om hva som reelt sett skal leveres. Sagerup (2016) viser at motstrid og overlapp bidrar til ressurskrevende forhandlinger i tidsrommet fra kontrakt er underskrevet til leveransetidspunkt.

I denne artikkelen undersøker vi om det finnes evidens i data for at operatørene betaler mer enn riggselskaper for det samme utstyret, og undersøker hvorvidt det er sannsynlig at eventuelle forskjeller stammer fra ulike kravspesifikasjoner. Videre belyser vi kort hvorfor disse forskjellene oppstår.

For å gjøre analysen har vi innhentet kostnadsdata fra to utstyrsleverandører innen leveranse av boreutstyr. Leveranser av boreutstyr er valgt fordi det selges både til riggselskaper og operatører. I tillegg har vi gjennomført om lag 70 intervjuer med representanter fra leverandørbedrifter, operatører, forskningsmiljøer og næringsorganisasjoner. Data og metode presenteres i neste del mens resultater presenteres og diskuteres deretter.

Metode

I analysen har vi tatt utgangspunkt i data fra leverandører av boreutstyr2. Denne verdikjeden er valgt fordi produktet alltid vil ha samme sluttkunde, en operatør som enten leier eller eier innretningen av boreutstyret. Dataene gir oss derfor en unik mulighet til å teste kravenes betydning for kostnader.

Vi har mottatt kostnadsdata fra to store boreutstyrsleverandører. Totalt inneholder datasettet 583 observasjoner med kostnader for tre typer utstyr levert i perioden 2008 til 2015.

Alle observasjonene har følgende variabler: Utstyrstype, type kunde (inndelt i operatør, riggselskap, verft eller andre) og kostnad i dollar. Deler av observasjonene har følgende variabler: Leverings- eller bestillingsår, navn på innretning og navn på kunde. Det er to hovedutfordringer knyttet til bruken av dette tallmaterialet:

  1. Identifisere sammenlignbart utstyr

  2. Identifisere den «faktiske» bestilleren av utstyret

Utfordring #1: Identifisere sammenlignbart utstyr: Observasjonene er merket som en av tre typer utstyr i datasettet. Dette gir oss en første inndeling av hvilke observasjoner som kan være sammenlignbare. Innad i en utstyrsgruppe er det store variasjoner i utformingen av utstyret. I samarbeid med leverandørene har vi gjort en sortering av data, og identifisert bestillinger av likt utstyr med tilnærmet identisk funksjon. Dette medfører at store deler av datasettet forkastes i analysen, men sikrer at tallgrunnlaget er sammenlignbart.

Utfordring #2: Identifikasjon av bestiller: Operatørene er sjelden en direkte kunde av boreutstyrsleverandørene, men kjøper istedenfor gjennom en totalleverandør. Operatørenes innvirkning på kostnader kan derfor ikke gjøres ved en enkel inndeling av boreutstyrsleverandørens oppførte kunder i operatører og andre aktører. Vi har brukt navn på innretning, leveransetidspunkt og kontraktssituasjon for å gjøre skillet.

Etter gjennomgang av kostnadsdataene sitter vi igjen med 42 observasjoner hvor vi med sikkerhet kan inndele observasjonene etter metoden beskrevet over. Av disse er 32 riggselskaper og 10 operatører. I de observasjoner vi sitter igjen med, varierer salgspris fra noen hundre tusen til noen millioner USD.

Resultater

Resultatet fra den kvantitative analysen tyder på at kostnadene for leverandørene er 26 prosent høyere i snitt når en operatør bestiller sammenlignet med dersom et riggselskap bestiller. Resultatet er signifikant på 1 %-nivå.

Tabell 1: Statistiske resultater og illustrasjon av kostnadsforskjellen mellom operatører og andre aktører.

Kostnadsforskjellt-statistikkp-verdi
26 % **2,680,0053

** signifikant på 1 %-nivå

Resultatene støtter opp antakelsen om høyere kostnader når en operatør er bestiller av utstyret. Resultatet i seg selv sier derimot ikke at et høyere kostnadsnivå kommer som følge av mer omfattende krav. Analysen av kostnadsdata må derfor suppleres med analyser av kontrakter og intervjuer.

Leveransetidspunkt har sannsynligvis hatt påvirkning på kostnadene til leverandørene. Grunnet for få observasjoner og i enkelte tilfeller mangel på leveransetidspunkt er dette ikke mulig å kontrollere for. Det er dog ingen systematikk i at operatørenes leveranser er i perioder med generelt høyere kostnader.

Med kun 42 observasjoner er det viktig å vurdere hvorvidt disse dataene er representative. De 32 observasjonene for riggselskaper er spredt nokså jevnt over en rekke ulike selskaper og burde således være representative. De 10 observasjonene for operatører er kun spredt på to ulike selskap. Hvorvidt høye kostnader er et operatør-problem eller spesielt disse to selskapenes problem kan ikke den kvantitative analysen avdekke. Resultatet stemmer dog godt overens med intervjuene av underleverandører. Spesielt virker det å være en oppfatning om at operatører på norsk sokkel stiller spesielt mange krav sammenlignet med operatører som opererer under tilsvarende forhold andre steder. Dette stemmer også godt overens med funnene til Oljedirektoratet (2016b).

I intervjuene spurte vi respondentene om hvor stor andel av kostnadene på norsk sokkel de mener er knyttet til spesifikasjons- og dokumentasjonskrav. Gjennomsnittlig oppgir respondentene at 23 prosent av kostnadene er knyttet til disse kravene. Svarene varierte fra 5 til 50 prosent og spørsmålsstillingen gir mulighet for ulike tolkninger. Svarene indikerer betydelige merkostnader på norsk sokkel som følge av spesifikasjons- og dokumentasjonskrav.

Høye kostnader forbundet med krav trenger ikke være negativt i seg selv. Hvis kravene bidrar til å øke sikkerhet og kvalitet i drift, og eventuelt redusert totalkostnad, er det rasjonelt å stille mange krav. Respondentene ble derfor utfordret til å ta stilling til kravenes påvirkning på sikkerhet. Nesten 80 prosent av respondentene er «helt enig» i at de kunne produsert like sikre produkter, men billigere, med mindre strenge spesifikasjons- og dokumentasjonskrav. Fordelingen av svarene er presentert i Figur 2.

Figur 2: Fordeling av intervjuobjektenes svar på følgende påstand: «Vi kunne produsert like sikre produkter, men billigere, med mindre strenge spesifikasjons- og dokumentasjonskrav». Skalaen på svaralternativene går fra 1 til 6, hvor svaralternativ 1 er helt uenig, mens 6 er helt enig.

På spørsmål om hvorvidt bedriftene som hadde avstått fra anbud på grunn av for omfattende krav, svarte 40 prosent at dette var tilfellet. Hvis dette er representativt for resten av industrien, indikerer dette at konkurransen svekkes. Sammenlignet med en situasjon med mer konkurranse får en da høyere pris eller leveranser av lavere kvalitet. For å trekke klare konklusjoner rundt dette er det behov for en mer detaljert studie. Det relativt høye antall som har avstått fra anbud på grunn av omfattende krav kan forklare deler av det høyere observerte kostnadsnivået for operatører.

Når en stiller spørsmål om utviklingen i kravmengde og kostnadsnivå i lys av oljeprisfallet i 2014, svarer flere av intervjuobjektene at det ikke har skjedd noen vesentlige endringer i måten kravene utformes og allokeres på, noe som kan tyde på at prisreduksjonen i senere år i stor grad kan forklares med en reduksjon i leverandørenes marginer, og mindre i en reduksjon i krav.

Hvorfor betaler operatører mer enn rigg?

I dette delkapittelet analyserer vi hvorfor operatørene betaler mer enn riggselskapene for tilnærmet identiske produkter. Vi går her igjennom fem mulige forklaringer:

  1. Mindre innkjøpsmakt

  2. Høyere transaksjonskostnader

  3. Mindre fokus på kostnader

  4. Mer kompliserte innkjøp og implementering

  5. Har de nok kunnskap om det de skal kjøpe

Har operatørene mindre innkjøpsmakt?

Når noen kunder betaler mer enn andre for samme type produkt, er det nærliggende å anta at de har svakere forhandlingsposisjon overfor leverandørene enn det andre kunder har. Operatørene er vesentlig større enn riggselskapene, noe som isolert tilsier at operatørene har større innkjøpsmakt. På den annen side er riggselskapene viktigere kunder, målt i omsetning, for leverandørene av boreutstyr, noe som øker riggselskapenes forhandlingsstyrke (Tirole, 1988). Spørsmålet er dermed om riggselskapene i kraft av sine innkjøpsvolumer kan oppnå lavere pris. Et annet spørsmål er om det er forskjeller i byttekostnader mellom operatører og riggselskaper. Dersom operatørene må gjøre større spesifikke investeringer for å kunne benytte utstyret enn riggselskapene, vil det svekke deres forhandlingsmakt og isolert sett medføre at de må betale høyere priser (Williamson, 1985). Vi har imidlertid ikke funnet indikasjoner på systematiske forskjeller i byttekostnader mellom operatører og riggselskaper. Konklusjonen er derfor at forskjeller i innkjøpskraft neppe kan forklare de store prisforskjellene mellom operatører og riggselskaper.

Har de høyere transaksjonskostnader3?

Eksterne transaksjonskostnader kan grovt sett deles inn i tre komponenter (Williamson, 1979):

  1. «Søk- og informasjonskostnader» er kostnader forbundet med å hente inn relevant data om: hvilke produkter finnes, hva koster de osv.

  2. «Forhandlingskostnader» er kostnader forbundet med å komme til enighet med den eksterne produsenten, som for eksempel å sette opp en tilstrekkelig kontrakt.

  3. «Oppfølgingskostnader» er kostnader forbundet med å sørge for at den eksterne produsenten holder seg til kontrakten og kostnader som oppstår med å straffe den eksterne produsenten hvis den ikke overholder kontrakten.

Ettersom både riggselskaper og operatører opererer i samme marked, er det lite trolig at operatørene har høyere «søk- og informasjonskostnader» enn riggselskapene. I vårt tallmateriale kjøper riggselskaper for et høyere volum enn operatører. Forskjellen er imidlertid ikke av et slikt omfang at det kan forklare prisdifferansen. Derimot kan operatørenes omfattende dokumentasjons- og spesifikasjonskrav betraktes som en form for selvpåførte transaksjonskostnader som gjør både kontraktsinngåelse og oppfølging av avtalen i etterkant mer kostnadskrevende. Forklaringen ligger i kompleksiteten i spesifikasjoner og dokumentasjon, knyttet til høyere grad av «skreddersøm» i leveransene til operatører enn til riggselskaper. Vi vurderer det slik at det er systematiske forskjeller i transaksjonskostnader mellom operatører og riggselskaper, og at disse forskjellene kan bidra til å forklare prisforskjellene mellom de to kundetypene.

Har operatørene hatt mindre fokus på kostnader?

Dahl et al (2017) viser at operatører i større grad har kostnadsoverskridelser enn andre utbyggere av større infrastrukturprosjekter. Tilsvarende funn er gjort av (Merrow, 2011). Lavere fokus på kostnader hos operatører enn andre, kan forklares med:

  1. Premiering av tilvekst av ressurser

  2. Større konsekvenser ved ulykker

På store deler av 2000-tallet, var det en langsiktig oljeprisforventning på over 100 USD. På aksjemarkedene ble selskapene i større grad belønnet for tilvekst av ressurser enn for vekst i lønnsomheten. Fra et ledelses- og eierperspektiv var det da viktigere å gire opp lete- og utbyggingsaktiviteten, enn å fokusere på kostnadskontroll. Vekststrategi blant flere globale operatører bidro til høy aktivitet i leverandørmarkedet. I leverandørmarkedet eksisterer inngangsbarrierer i form av krav til sertifiseringer og krav til tidligere erfaring av tilsvarende oppdrag. Muligheter for å ta økt profitt som følge av økt etterspørsel var dermed tilstede. Utslag av dette så en særlig i riggmarkedet, hvor kombinasjonen av mangel på rigger og økt etterspørsel bidro til en flerdobling av riggraten under perioden med boom (Skjerpen et al, 2016). Fordi langsiktig oljeprisforventning var på over 100 USD, og fordi operatørene ble belønnet for tilvekst av ressurser snarere enn kostnadskontroll, godtok de denne rateøkningen, til tross for at kostnader ved rigg utgjør 30–50 prosent av investeringskostnadene (Skjerpen et al, 2016). Riggselskapenes verdsetting har i større grad basert seg på evne til lønnsomhet og vekst. Lavere kostnadsfokus hos operatører kan derfor trolig forklare deler av kostnadsdifferansen.

Høy marginal skattesats som følge av grunnrentebeskatting i kombinasjon med en ordning hvor lete- og utbyggingskostnader blir refundert i det norske skattesystemet, trekkes ofte frem som årsak til mangel på kostnadsfokus blant operatørene. Samtidig er også operatørene profittmaksimerende og antatt økonomisk rasjonelle aktører, og selv om overskuddet beskattes med opp mot 78 prosent, er incentivene til økonomisk rasjonell drift betydelige. Forventninger om varig høy oljepris gjorde det økonomisk rasjonelt for operatørene å bruke mer ressurser på å finne nye petroleumsressurser enn å arbeide for å redusere kostnader. Når oljeprisforventningene nå er redusert, er det rasjonelt å legge ressurser i kostnadsreduksjon.

Macondo-ulykken i 20104 har vist at operatørene bærer et betydelig strafferettslig erstatningsansvar, selv om det er leverandørene som er ansvarlige for ulykker (Sagerup, 2016). Ekstra ressursbruk på krav som kan minimere potensial for ulykker er derfor rasjonelt. Lete- eller utvinningstillatelser gis som regel av myndigheter, og ulykker kan virke negativt på deres villighet til å gi slike. Øker sannsynligheten for å vinne lete- eller utvinningstillatelser som følge av økt omfang av krav, kan økt kravstilling være profittmaksimerende, på tross av at utstyret hverken blir bedre, sikrere eller raskere levert.

Har operatørene mer kompliserte innkjøp og implementering?

Gjennomgående er plattformene mer kostbare og mer avanserte enn riggene. Dersom mangel på funksjonalitet i boreutstyret bidrar til å redusere muligheten for effektiv drift på hele plattformen, blir konsekvensen av manglende funksjonalitet større på plattformen enn på riggen (Milgrom & Roberts, 1992; Jakobsen, 1995). Forskjellene i systemavhengighet kan føre til økte transaksjonskostnader som følge av at operatørene forsøker å sikre seg mot forsinkelser og mangler gjennom skreddersøm og detaljerte spesifikasjons- og dokumentasjonskrav. At operatørene legger mer vekt på at spesifikasjoner følges, synes derfor naturlig.

Har operatørene mindre kunnskap om hva de kjøper?

Dahl et al. (2017) viser at stramhet i arbeidsmarkedet er den variabelen som korrelerer best med kostnadsøkning innen olje- og gassnæringen. Stramhet i arbeidsmarkedet øker lønnskostnadene, hvilket gir dyrere varer og tjenester5. I flere intervjuer er det påpekt at operatørene i økende grad har bemannet innkjøpsfunksjonen av merkantilt og juridisk personell, til forskjell fra tidligere hvor disse stillingene i større grad ble bemannet av teknisk personell. Ettersom leveransene til operatørene i hovedsak er av teknisk art, kan det stilles spørsmål ved om det juridiske og økonomiske personellet har tilstrekkelig kompetanse til å vurdere risiko ved ulike tekniske løsninger. Intervjuobjektene gir altså uttrykk for en holdning at om en skal gjøre gode kjøp, må en vite hva en kjøper. At Sagerup (2016) fant overlappende og motstridende krav i kontrakter, kan tyde på manglende teknisk kompetanse om betydningen av kravene.

Konklusjon

Analysene viser at operatørene i gjennomsnitt betalte 26 prosent mer for tilnærmet identiske produkter. Intervjuer med ulike leverandørbedrifter og operatører viser at tilsvarende merkostnad trolig også eksisterer utenfor verdikjeden for boreutstyr. Intervjuer og gjennomgang av kontrakter viser at økt omfang av spesifikasjons- og dokumentasjonskrav fra operatørene er den mest sannsynlige forklaringen. Våre analyser tyder på at manglende incentiver til kostnadseffektivitet, mangelfull teknisk kunnskap på innkjøpssiden og systemavhengighet/sårbarhet knyttet til forsinkelser og feil er viktige årsaker til krav om skreddersøm og omfattende spesifikasjons- og dokumentasjonskrav.

Respondentene gir klart uttrykk for at den økte bruken av krav hverken bedrer funksjon eller sikkerhet, samtidig som Sagerup (2016) viser at omfanget av dokumentasjon i flere tilfeller kan svekke sikkerheten.

Siden oljeprisfallet har operatører arbeidet for å kutte kostnader. Operatørene har innsett at omfang av selskapsspesifikke standarder har økt kostnadene, og flere initiativ har blitt satt i verk for å finne felles standarder. Siden oljeprisfallet har utbyggingskostnad for flere felt, herunder Johan Castberg og Johan Sverdrup, blitt sterkt redusert. Også i etterkant av oljeprisfallet på 1980- og 90-tallet satte operatører og myndigheter i gang omfattende arbeid med standarder gjennom NORSOK-prosessen. Gjennom NORSOK reduserte man omfanget av selskapsspesifikke krav, og bidro gjennom dette til en sterk kostnadsreduksjon på norsk sokkel. Etter hvert som lønnsomheten steg utover på 2000-tallet økte omfanget av selskapsspesifikke krav. Om kontraktører også i fremtiden vil ha en kombinasjon av totalansvar og manglende insentiv til å redusere kostnader ved utbygging og drift, vil vi trolig returnere til en situasjon med omfattende og fordyrende krav.

Referanser

Dahl, Roy André, Sindre Lorenzen, Atle Oglend og Petter Osmundsen. 2017. «Pro-cyclical petroleum investments and cost overruns in Norway». Energy Policy 100: 68–78.

Jakobsen, Erik W. 1995. «Systemavhengighet og koordinering av økonomiske aktiviteter. Noen kritiske kommentarer til kontraktsteorien». Beta 2.

Merrow, Edward W. 2011. Industrial megaprojects: concepts, strategies, and practices for success. Vol. 8. Hoboken, NJ: Wiley.

Milgrom, Paul R. and John Donald Roberts. 1992. Economics, organization and management.

Norsk Industri. 2014. «Konjunkturraport: Norsk industri 2014». Hentet i oktober 2016 fra URL: [https://www.norskindustri.no/siteassets/dokumenter/rapporter-og-brosjyrer/konjunkturrapporten_2017.pdf].

Oljedirektoratet. 2016a. «Ressursrapport 2016». Hentet i oktober 2016 fra URL: [http://www.npd.no/no/Publikasjoner/Presentasjoner/Ressursrapporten-2016/].

Oljedirektoratet. 2016b. «Evaluation of projects implemented on the Norwegian shelf». Hentet i oktober 2016 fra URL: [http://www.npd.no/en/Publications/Reports/Evaluation-of-projects-implemented-on-the-Norwegian-shelf/].

Sagerup, Marianne Løvås. 2016. «Spesifikasjons- og dokumentasjonskrav som kostnadsdriver i norsk petroleumsindustri». MarIus 468.

Skjerpen, Terje, Halvor Breieseid Storrøsten, Knut Einer Rosendahl og Petter Osmundsen. 2016. «Modelling and forecasting rig rates on the Norwegian Continental Shelf».

Tirole, J. 1988. The theory of industrial organization. MIT press.

Williamson, Oliver E. 1985. The economic institutions of capitalism: Firms, markets, relational contracting. Volume 866. New York: Free Press.

Williamson, Oliver E. 1979. «Transaction-Cost Economics: The Governance of Contractual Relations». Journal of law and economics 22 no 2: 233–261.

1PETROSAM 2 har som mål å videreutvikle kompetanse om samfunnsmessige forhold som er relevante for norske myndigheters og næringslivsaktørers arbeid med strategi og politikk i petroleumssektoren. Programmet skal styrke den forskningsbaserte kunnskapen om Norge som petroleumsnasjon nasjonalt og internasjonalt.
2Betegnelsen boreutstyr omfatter både strukturelt utstyr (selve boretårnet), utstyr som brukes til gjennomføringen av selve boreoperasjonen (løfte- og rørhåndteringsutstyr) samt utstyr og systemer som brukes til å kontrollere og overvåke boreoperasjonen (Sagerup 2016).
3Transaksjonskostnadsteori, pionert av Williamson (1985), søker å forklare en bedrifts avgjørelse mellom å outsource produksjon eller produsere selv. En bedrift vil i tillegg til produksjonskostnaden av tilstrekkelig utstyr ha interne byråkratiske transaksjonskostnader ved egenproduksjon og eksterne transaksjonskostnader ved outsourcing. Både operatører og riggselskaper outsourcer produksjon av boreutstyret, så teoretisk har begge lavere kostnader ved outstourcing enn egenproduksjon.
4Ulykken startet med en gasseksplosjon da gass fra brønnen strømmet ukontrollert ut på dekk på den BP-opererte innretningen Deepwater Horizon, på Macondofeltet.
5Hvor mye priser øker er naturligvis avhengig av konkurransen, samt forholdet mellom arbeidskraft og kapital. Stramhet i arbeidsmarkedet vil også medføre at man substituerer arbeidskraft med kapital. Overganger er imidlertid tidkrevende.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon