Dette heftet belyser kommunal tjenesteyting. Inger Johanne Pettersen diskuterer styringsproblem når tjenesteproduksjonen skjer på tvers av enheter innen helse- og omsorgstjenester i skjæringen spesialisthelsetjeneste og kommunenes ansvar. Kommunene har mange organisatoriske løsninger, som beslutningstakere bør ha kunnskap om.

Lars-Erik Borge og Arnt Ove Hopland presenterer analyseverktøyet som «Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi» bruker for å beregne effektivitet. Analyser viser et effektiviseringspotensial i barnehage, grunnskole og pleie- og omsorgssektoren. Store kommuner har gjennomgående høyest effektivitet, noe som tilsier at kommunesammenslåinger kan gi gevinster ut over klassiske stordriftsfordeler.

Gjennom en praksisbasert tilnærming finner Werner Christie & al betydelig rom for bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Forfatterne positivt på fremveksten av nye styringslogikker som støtter samhandling, delegering av beslutninger og involvering av innbyggere og tjenester på tvers.

Vi har også med tre artikler på andre tema. Bjørn Basberg gjennomgår historien til det norske hvalfangstselskapet Hektor og hvordan det etablerte Hector Whaling Company i London i 1928. Artikkelen gir ny innsikt i bakgrunnen for internasjonaliseringen av næringen, og hvordan man opererte i det internasjonale finansmarkedet – en historie som også involverer økonomen John Maynard Keynes.

Erik W. Jakobsen & al dokumenterer at oljeselskaper betaler betydelig mer enn riggselskaper ved bestilling av tilnærmet identiske produkter fra leverandørselskaper. Kostnadsdifferansen samvarierer i stor grad med dokumentasjons- og spesifikasjonskrav. Dette viser viktigheten av å fortsette arbeidet med standardisering, og av å endre kontraktsutformingen slik at det ikke er insentiver til å pålegge unødvendig høye sikkerhetskrav.

Avslutningsvis gjennomgår Frode Kjærland og Are Oust kapitaliseringsrenten ved erstatningsrettslig verdsettelse. Her er det juridiske forhold som kan virke lite økonomisk intuitive og økonomiske resonnementer som er utfordrende å forstå for jurister. Artikkelen kan bidra til at skjønnsretten baserer seg på økonomiske forutsetninger, noe som er avgjørende for at slike saker kan gjennomføres på en juridisk riktig måte.