I dette nummeret av Praktisk Økonomi & Finans fokuseres det på kultur som økonomisk aktør. Det finnes flere inndelinger på hvilke bransjer som inngår i kulturnæringen. En kategorisering definerer følgende bransjer tilhørende denne næringen; arkitektur, aviser, magasiner, bok, dataspill, film, musikk, reklame, event, TV og radio, utøvende virksomhet som scenekunst og orkester, visuell virksomhet som kunst, museum og kulturarv samt relatert utdanning og undervisning1. I et utvidet kulturbegrep inkluderes også reiseliv, idrett og frivillighet.

Staten er en viktig kulturaktør i og med at den bidrar med vesentlig støtte til forskjellige kulturaktiviteter. I 2017 ble det innvilget 13,5 milliarder kroner til kultur over statsbudsjettet. Budsjettet til Kulturdepartementet har tre hovedsatsninger: kulturell og kreativ næring, kulturarv og tilrettelegging for flere finansieringskilder til kulturlivet. Reiseliv ligger under Nærings- og fiskeridepartementet, og der kanaliseres det midler til forsknings- og innovasjon relevant for reiselivsnæringen samt at det gis støtte til markedsføring av Norge som reiselivsdestinasjon.

Nylig kom en Stortingsmelding om reiseliv (Meld. St. 19 (2016–2017). Her presenteres regjeringens politikk for en bærekraftig og lønnsom reiselivsnæring. Reiselivet er den delen av kulturnæringen som har størst vekst. Den er også en av verdens raskest voksende næringer. Det arbeider ca. 160 000 ansatte i denne næringen i Norge. Når det gjelder kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter var det sysselsatt 36 8172 personer der i 2014.

Kultur er en interessant sektor med mange interessentgrupper og svært ulike aktører – alt fra store selskaper til enkeltmannsforetak. I dette nummeret presenterer vi artikler som gir en oversikt over verdiskapingen og verdiskapingspotensialet i kultursektoren i Norge, hvordan kultur styres og hvilke konsekvenser det har og ulike studier rundt kultur som økonomisk aktør.

God lesning!