Kunsten har blitt karakterisert som det økonomiske feltet snudd på hodet (Bourdieu 1993). Å rette seg etter det som er økonomisk gunstig, har ikke alltid vært gangbart om man skal lykkes i kunstens verden. Like fullt, og i økende grad, må også kunstinstitusjoner fokusere på kostnadseffektivitet og sørge for å ha orden på de økonomiske og administrative sidene ved sin drift. Innføringen av mål- og resultatstyring i 1996, som ledd innføringen av nytt økonomireglement i staten og tilhørende den omfattende New Public Management-reformen(e), er en markant endring hvor hensynet til kostnadseffektivitet er blitt tydelig forsterket. Systemet med mål- og resultatstyring (MRS) og kunst representerer på mange måter ulike verdisystemer. Mens mål- og resultatstyring representerer verdier som kontroll, kostnadseffektivitet, regelfølging og planmessighet, representerer kunst verdier som kreativitet, nyskaping, estetiske regelbrudd og rom for det uventede. Følgelig blir spørsmålet: Hvordan berører og påvirker innføringen av systemet med mål- og resultatstyring forholdet mellom de kunstneriske og økonomisk-administrative sidene i kunstinstitusjoner? I denne artikkelen undersøker vi nettopp dette og ser nærmere på perioden fra to år før systemet ble innført i 1996 og fram til 2012. Mer spesifikt presenterer artikkelen en longitudinell studie av hva innføringen av systemet med mål- og resultatstyring har betydd for norske institusjonsteatre.

Nøkkelord: norske teatre, New Public Management, mål- og resultatstyring, longitudinell studie, verdier