Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 155)
av Ragnhild Kvålshaugen
I dette nummeret av Praktisk Økonomi & Finans fokuseres det på kultur som økonomisk aktør. Det finnes flere inndelinger på hvilke bransjer som inngår i kulturnæringen. En kategorisering definerer følgende bransjer ...
TEMA Kultur som økonomiske motorer
Kultursektoren og kreativ næring i norsk økonomi
Et dedifferensieringsperspektiv på utviklingen
Vitenskapelig publikasjon
(side 156-171)
av Anne-Britt Gran
Sammendrag

Artikkelen omhandler kulturlivets og kreativ nærings betydning for norsk økonomi. Internasjonalt fremheves sektorens økonomiske potensial, og den kultur- og næringspolitiske konteksten i Norge bidrar til et forsterket næringsfokus. Det fokuseres på tre økonomiske betydninger: 1) som bidrag til verdiskaping og sysselsetting, 2) som innsatsfaktor i reiselivsnæringen og for merkevaren Norge og 3) som kunstnerisk og kreativ kompetanseoverføring fra kulturlivet til øvrig næringsliv. Det foregår en næringslivsgjøring av kulturlivet i retorikk, politikk og praksis både i Norge og internasjonalt, som her vil analyseres i et historisk perspektiv.

Vitenskapelig publikasjon
(side 172-188)
av Sigrid Røyseng, Grete Wennes og Donatella De Paoli
Sammendrag

Kunsten har blitt karakterisert som det økonomiske feltet snudd på hodet (Bourdieu 1993). Å rette seg etter det som er økonomisk gunstig, har ikke alltid vært gangbart om man skal lykkes i kunstens verden. Like fullt, og i økende grad, må også kunstinstitusjoner fokusere på kostnadseffektivitet og sørge for å ha orden på de økonomiske og administrative sidene ved sin drift. Innføringen av mål- og resultatstyring i 1996, som ledd innføringen av nytt økonomireglement i staten og tilhørende den omfattende New Public Management-reformen(e), er en markant endring hvor hensynet til kostnadseffektivitet er blitt tydelig forsterket. Systemet med mål- og resultatstyring (MRS) og kunst representerer på mange måter ulike verdisystemer. Mens mål- og resultatstyring representerer verdier som kontroll, kostnadseffektivitet, regelfølging og planmessighet, representerer kunst verdier som kreativitet, nyskaping, estetiske regelbrudd og rom for det uventede. Følgelig blir spørsmålet: Hvordan berører og påvirker innføringen av systemet med mål- og resultatstyring forholdet mellom de kunstneriske og økonomisk-administrative sidene i kunstinstitusjoner? I denne artikkelen undersøker vi nettopp dette og ser nærmere på perioden fra to år før systemet ble innført i 1996 og fram til 2012. Mer spesifikt presenterer artikkelen en longitudinell studie av hva innføringen av systemet med mål- og resultatstyring har betydd for norske institusjonsteatre.

Vitenskapelig publikasjon
(side 189-202)
av Torild Alise W. Oddane
Sammendrag

I denne artikkelen belyses kultur som økonomisk aktør med utgangspunkt i Kulturrådets nye kontor Kreativt Norge. Formålet er å vise at hovedutfordringen for Kreativt Norge er å erstatte den tradisjonstunge nyskapingsfiendtlige kunst versus foretak-diskursen med en oppfatning der kunst/kultur og økonomi/foretak forstås som gjensidig avhengige, komplementære størrelser. Med utgangspunkt i teori om innovasjonssystem og eksempler fra et legemiddelprosjekt, viser artikkelen hvordan kunst og foretak kan forstås som et ensemble av tett sammenvevde kunstneriske og økonomiske aktiviteter. Det empiriske grunnlaget for artikkelen bygger på en retrospektiv casestudie av et innovasjonsprosjekt i et stort industriselskap. Gjennom bruk av denne studien som analogi, bidrar artikkelen med ny innsikt som kan hjelpe aktører som Kreativt Norge til å skape innovative praksiser for kultur som økonomisk aktør.

Vitenskapelig publikasjon
(side 203-219)
av Terje Gaustad
Sammendrag

Digitalisering av kultur og underholdning skaper ofte forventninger om økt mangfold, både i tilbud og konsum. Dette var også et av målene da staten bidro økonomisk til at Norge i 2012 ble første land i verden med digitalt utstyr i alle kinoer. I denne artikkelen sammenligner jeg både filmtilbud og kinobesøk i 2008 og 2013 for å undersøke om digitaliseringen faktisk bidro til økt mangfold. Resultatene viser at lang flere filmer vises på kino etter digitaliseringen, men at publikum i større grad flokker seg om de mest populære.

Kreativitet og styring
Er festivalbudsjett motpoler eller komplementære verktøy?
(side 220-232)
av Per Ståle Knardal
Sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan et budsjett kan fungere som et verktøy for å balansere kontroll og kreativitet. Artikkelen bygger på en case-studie av en av de største norske festivalene, Olavsfestdagene i Trondheim, og hvordan utformingen og bruken av budsjettet er tilpasset de spesielle egenskapene festivaler har som økonomiske organisasjoner. Funnene i artikkelen støtter tidligere forskning som legger vekt på viktigheten av å balansere kreativitet og kontroll for å kunne styre festivaler på en vellykket måte. Denne studien gir dermed kunnskap om hvordan ledere bruker budsjetter til å kombinere styring og kontroll med kreativitet og dynamiske tilpasninger.

(side 233-236)
av Peter Fredman og Jan Vidar Haukeland
Sammendrag

2016 var et tregt år for norsk økonomi. Reiselivet var unntaket. I forskningsprosjektet BIOTOUR er hovedmålsettingen å utforske nøkkelbetingelser for å videreutvikle det naturbaserte reiselivet.

En av sektorene innen reiselivet som vokser raskest, er nemlig den naturbaserte. Denne delen av reiselivet omfatter bedrifter som tilbyr tjenester og produkter til turister som besøker naturområder utenfor sine vanlige omgivelser (der de bor). Verdiskapingen som det naturbaserte reiselivet skaper, varierer. Det som imidlertid er felles for denne sektoren, er at naturen er attraksjonen. Det er til naturen man drar for opplevelser, avkobling, aktiviteter og sosialt fellesskap. Ifølge Innovasjon Norge hadde Preikestolen alene i fjor besøk av nesten 300.000 mennesker. Mens om lag 1000 personer kravlet seg opp på Trolltunga i 2009, var det nesten 90.000 personer i fjor som ville oppleve det spektakulære fjellplatået.

Vitenskapelig publikasjon
(side 237-253)
av Jon Martin Denstadli og Harry Arne Solberg
Sammendrag

Store idrettsarrangement skaper ofte forventninger om økonomiske gevinster for vertsregionen. Forskning viser imidlertid at dette ofte ikke slår til, og at virkeligheten kan være annerledes enn de optimistiske anslagene som gjerne følger søknader om slike arrangement. Man overser ofte lekkasjer av midler og kapasitetsbegrensninger i den lokale økonomien, på samme tid som beregninger av etterspørselseffekter kan være i overkant positive. Formålet med denne artikkelen er å klargjøre noen misforståelser knyttet til beregning av økonomiske ringvirkninger av slike arrangement, og dermed skape et mer realistisk bilde av hvilke gevinster de kan skape for vertsbyene. Som case brukes den 41. Sjakkolympiaden som ble avholdt i Tromsø i august, 2014. Basert på regnskapsdata fra arrangøren, omsetningsstatistikk for reiselivsnæringene i regionen samt forbruksdata fra Innovasjon Norges turistundersøkelse, beregnes økonomiske virkninger av arrangementet og effekter av at det ordinære turistmarkedet ble fortrengt i arrangementsperioden. Analysene viser at de økonomiske virkningene fra Sjakk-OL avvek fra hva som er vanlig for internasjonale idrettsarrangement, hvor etterspørselen fra tilreisende tilskuere gjerne står for den viktigste tilførselen til regionen. Sjakk-OL tiltrakk seg få tilskuere, og de tilreisende la igjen lite penger i regionen. Det som berget arrangementet økonomisk var statstilskuddet fra Kulturdepartementet på 87 millioner kroner. Således kom mesteparten av tilførselen til Tromsø fra staten, ikke fra de tilreisende. Uten støtten fra Kulturdepartementet ville det regionaløkonomiske regnskapet sett langt verre ut.

Advarsel: Risiko for ufaglært ledelse
Om manglende lederutdanning og utdanningsinstitusjonenes ansvar
(side 254-264)
av Grete Wennes
Sammendrag

Denne artikkelen handler om ledelsesfaget og hvorfor ledere trenger fagkunnskap i det faget de skal utøve – altså ledelsesfaget. Konklusjonen kan presenteres umiddelbart: de aller fleste lederne, både topp- og mellomledere, trenger (mer) fagkunnskap om ledelse. Du blir ikke automatisk en god leder selv om du er god i et annet fag, som medisin eller elektroteknikk. Ledelse er også et fag som krever kunnskap og kompetanse for å kunne utøves godt. Videre vil jeg diskutere utfordringer i, og kritikken til, hvordan vi underviser i ledelse, både som fagpersoner og særlig utdanningsinstitusjoner som Handelshøyskolene.

(side 265-276)
av Nicolay Skarning, Jan-Erik Sverre og Fredrik Punsvik
Sammendrag

Arbeidsmiljøloven oppstiller detaljerte regler om arbeidstid. Arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling kan imidlertid unntas de fleste av disse reglene. Med henvisninger til lovens forarbeider og rettspraksis drøfter artikkelforfatterne rekkevidden av unntakene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 277-294)
av Carsten Bienz
Sammendrag

Denne artikkelen gjennomgår en rekke studier som nylig har vært gjennomført om oppkjøp i Norge. De analyserte hvilken innvirkning oppkjøpsinvestorer har på bedriftene de tilegner seg. Etter å ha tatt høyde for bakenforliggende årsaker til oppkjøpsbeslutningen, ser det ut til at bedrifter som blir oppkjøpt av fond med aktiv eierkapital (PE-fond – private equity) forbedrer både sine driftsmessige og økonomiske resultater i forhold til sammenlignbare bedrifter. Det finnes ikke belegg for å si at de økonomiske resultatene blir bedre som følge av økt skatteplanlegging (igjen sett opp mot sammenlignbare bedrifter). Det er også lite som tyder på at oppkjøpsfond er avhengige av formelt styrearbeid for å iverksette disse endringene i bedriftene.

(side 295-302)
av Kristoffer Sønnervik
Sammendrag

I flere tiår har små og mellomstore banker og selskaper i Norden hatt tilgang på finansiering i obligasjonsmarkedet. Dette har nå blitt vanskeligere. På høsten i fjor annonserte den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) at det nordiske systemet for uoffisielle kredittvurderinger – såkalte skyggeratinger – er i strid med EUs reguleringer av kredittvurderingsbyråer (CRAR). Investorer i de nordiske obligasjonsmarkedene møter dermed en rekke utfordringer. Norske selskaper som trenger finansiering kan bli skadelidende.

(side 303-311)
av Ole Håkon Eek-Nielsen og Rune Vist
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon