Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-4)
av Inger Johanne Pettersen
TEMA Økonomistyring og de nye utfordringene
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-16)
av Trond Bjørnenak
Sammendrag

Hvordan påvirker automatisering og robotisering utforming og bruk av kalkyler generelt og aktivitetsbasert kalkulasjon spesielt? Spiller det noen rolle om det er mennesker eller maskiner som gjør jobben? I denne artikkelen viser vi at det gjør det, og at vi må tilpasse utforming og bruk av (ABC) kalkyler til en ny virkelighet. Endringene er større for noen typer virksomheter enn for andre. Ulike alternative tilpasninger presenteres og diskuteres.

Nye styringsverktøy og modeller – redskap eller legitimering?
Strategisk planlegging og styring i kommunene
Vitenskapelig publikasjon
(side 17-35)
av Åge Johnsen
Sammendrag

Strategisk planlegging og styring har vært en populær organisasjonsoppskrift i offentlig sektor i over tretti år, men har vært lite studert empirisk i Norge. Denne artikkelen analyserer data fra en spørreundersøkelse om kommunenes strategiske planlegging og styring og dens påvirkning på tilpasning til omgivelsene og tjenesteproduksjonen i 2016. Strategisk planlegging er frivillig for kommunene, men et flertall av kommunene utarbeidet egne strategiplaner i tillegg til lovpålagte planer. Det var stor grad av medvirkning og utstrakt innlemmelse av styringsverktøy i strategiarbeidet. Typisk strategisk tilpasning til omgivelsene var å være forsvarer med oppmerksomheten rettet mot kjerneaktivitetene, etterfulgt av utforsker med vekt på tjenestefornying. Vurderingene av virkningene av den strategiske planleggingen var overveiende positive.

Tettere styring i helseforetakene?
En studie av mellomlederes holdninger til økonomistyring 2008–2014
Vitenskapelig publikasjon
(side 36-52)
av Kari Nyland og Tor-Eirik Olsen
Sammendrag

Denne studien viser på bakgrunn av to spørreundersøkelser gjort av Riksrevisjonen i 2008 og 2014, at mye tyder på et økt økonomifokus i helseforetakene. Blant annet viser resultatene at avdelingsledere i helseforetakene i økende grad føler seg kompetente til å styre enhetenes økonomi samtidig som oppfølgingen fra nærmeste leder er tettere enn tidligere. Vi ser også at ledelsesoppgavene og oppfølging av enhetenes økonomi vektlegges i større grad enn tidligere. Studien og dens funn bidrar i så måte til den voksende litteraturen omkring regnskapsorientering (accountingization) i sykehussektoren.

Vitenskapelig publikasjon
(side 53-68)
av Frode Kjærland og Levi Gårseth-Nesbakk
Sammendrag

Denne studien undersøker kommunal finansforvaltning i kjølvannet av Terra-skandalen. To spørsmål besvares. Først: Hva var den regulatoriske responsen fra norske myndigheter på skandalen? Deretter: Hvilke forebyggende tiltak har kommuner iverksatt for å unngå en lignende skandale i framtiden? Den regulatoriske responsen på Terra-skandalen var begrenset og fordret få og små endringer i kommunene. Kommunene har gjennomført overraskende få tiltak for å kvalitetssikre sin finansforvaltning. Noen større kommuner har forsøkt å bygge opp mer kompetanse eller forbedre sine internkontrollsystemer. Mindre kommuner er mer avhengige av at enkeltpersoner ivaretar finansforvaltningen på en ansvarlig måte og er derfor sårbare for nye lignende hendelser i framtiden.

Kreativ tenkning eller intelligent maskin?
Bruk av scenarioer i ulike bransjer i Norge
Vitenskapelig publikasjon
(side 69-85)
av Anatoli Bourmistrov, Grete Helle og Katarina Kaarbøe
Sammendrag

Denne artikkelen adresserer hvordan og hvorfor organisasjoner jobber med scenarioer og hvorfor arbeidet er ulikt i forskjellige bransjer. Studien er basert på telefonintervjuer i fire bransjer som alle er utsatt for stor usikkerhet. Vi konkluderer med at scenarioarbeid er viktig for de aller fleste av selskapene, men at det er en variasjon mellom bransjene basert på markedsusikkerhet og hvorvidt de opplevde å ha påvirkningsmuligheter på fremtiden. De bransjene som opplevde at de kunne påvirke omgivelsene brukte scenarioer proaktivt, mer som en kreativ øvelse, mens de som mente at de ikke kunne påvirke omgivelsene brukte scenarioer mer reaktivt, som en intelligent maskin. Artikkelen argumenterer for at de som er proaktive lettere kan håndtere raske endringer i omgivelsene ettersom scenariobruken har skapt større grad av læring blant lederne.

Vitenskapelig publikasjon
(side 86-96)
av Marianne Andreassen
Sammendrag

Artikkelen handler om hvordan økonomistyring i offentlig sektor vil utvikle seg fremover, med større oppmerksomhet på effekter, muligheter og produktivitet fremfor aktivitets- og detaljstyring. Ledelse, organisering og kultur for å få til innovasjon blir viktigere enn tradisjonell styring og kontroll. Evnen til å finne gode løsninger for brukerne utover egen etat og sektor vil styrkes med økt tilgang på data og nye teknologiske muligheter. Tempo i nytenkning og digitalisering vil være avgjørende for å unngå finansielle problemer og et for høyt skattenivå.

Vitenskapelig publikasjon
(side 97-112)
av Elsa Solstad og Trude Høgvold Olsen
Sammendrag

En kyndig fagutøver i økonomisk/administrative fag må evne å se sammenhenger og helhet mellom eget og andres fagfelt. Studieplanene er bygd opp for å ivareta bedriftsøkonomiske fag, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag og metodefag. Det kan imidlertid synes som om spesialisering får større fokus i utdanningen, og at det i stor grad overlates til studenten å utvikle en helhetsforståelse for det økonomisk/administrative fagfeltet. Arbeidet med helhetsforståelsen må fortsette også etter at studenten har fått sitt vitnemål. I denne artikkelen diskuterer vi den kyndige fagutøverens refleksjon i praksis og betydningen av å se egen spesialisering i en større faglig helhet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 113-134)
av Trond Arne Borgersen og Bjørnar Karlsen Kivedal
Sammendrag

I hele landet har boligprisene steget betydelig siden tidlig på 90-tallet. Til tross for sterk boligprisvekst, vokser prisene i ulike segmenter forskjellig. Det er også geografiske variasjoner i prisveksten. Denne artikkelen ser nærmere på sammenhengen mellom prisvekst og prisrisiko i ulike regioner og segmenter av boligmarkedet der vi belyser meravkastningen for ulike boliginvesteringer ved hjelp av to finansteoretiske indikatorer som tilpasses boligmarkedet: Sharpe-raten som skalerer meravkastning med samlet prisrisiko, og Treynor-raten som skalerer med systematisk risiko.

Vitenskapelig publikasjon
(side 135-149)
av Anita Meidell
Sammendrag

I kjølvannet av kriser og skandaler har det vokst frem krav og forventinger til at virksomheter offentlig skal kunne vise ansvarlighet for hendelser og handlinger. Gjennom regulatoriske endringer har myndigheter rundt i verden konkretisert krav og forventninger til helhetlig risikostyring, internkontroll og revisjon som tre mekanismer for ansvarlighet. Denne artikkelen analyserer fremveksten av helhetlig risikostyring i relasjon til internkontroll og revisjon ved å se på driverne bak utviklingen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon