Verdsettelse av enkelteiendeler med utgangspunkt i gjenanskaffelseskost omtales gjerne som kostmetoden, men betegnelsen substansverdimetoden er også i bruk. Artikkelen gjennomgår kostmetodens teoretiske grunnlag. Metoden har klare begrensninger, og den kan være særlig uegnet for verdsettelse av driftsmidler i virksomhet som kjennetegnes av store teknologiske og markedsmessige endringer og som har høy økonomisk risiko.

Nøkkelord: verdsettelse, kostmetoden, substansverdimetoden, avskrivninger