Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 324)
av Finn Espen Sellæg
Tema: Regnskap, skatt, avgift og verdsettelse
(side 325-332)
av Finn Espen Sellæg og Lars Ragnar Vigdel
Sammendrag

I denne artikkelen gir vi en oversikt over endringer innenfor IFRS på kort og lang sikt. Artikkelen gir en oversikt over endringer med effekt for 2016-regnskapet, hvilke endringer som gjelder for 2017 og til slutt noen aktuelle nylig utgitte standarder med effekt for 2018 og 2019. Artikkelen utgis årlig i Regnskap og Skatt temanummer av PØF, og oppdateres i forhold til nyheter fra siste år.

Vitenskapelig publikasjon
(side 333-344)
av Tonny Stenheim og Hans Robert Schwencke
Sammendrag

Norsk regnskapsregulering er i endring. Et lovutvalg har avgitt to innstillinger (NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11) som bereder grunnen for ny regnskapsregulering. Budskapet fra lovutvalget er klart: Norsk regnskapsregulering bør tilpasses internasjonal regulering. Det pekes spesielt på at ny norsk regnskapsstandard bør utarbeides med utgangspunkt i IFRS for SMEs. Denne standarden er balanseorientert til forskjell fra gjeldende regnskapsstandarder som er tilpasset resultatorienterte regnskapsprinsipper. IFRS for SMEs er et stand-alone dokument, noe som innebærer at det ikke kreves kjennskap til eller kompetanse i IFRS for å kunne bruke den som grunnlag for regnskapsproduksjon. Dette, sammen med adgangen til å bruke forenklingsregler gitt vilkåret om undue cost or effort, vil trolig føre til at regnskapsløsninger i tråd med gjeldende regnskapspraksis i stor grad kan videreføres etter ny regnskapslov og regnskapsstandard.

(side 345-356)
av Lars Ragnar Vigdel
Sammendrag

Selskaper som rapporterer i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) må fra regnskapsåret 2019 ta i bruk ny standard for leieavtaler (IFRS 16 Leieavtaler). Standarden forventes godkjent av EU i 2017 og kan, gitt enkelte forutsetninger, tidlig-anvendes så snart EUs godkjenning foreligger.

(side 357-365)
av Hanne Thornam og James Higham
Sammendrag

Revisjon av eksterne bærekraftrapporter eller andre ikke-finansielle tall har blitt en naturlig rutine for mange, og bør være en selvfølge for et fremtidsrettet selskap. Flere har oppdaget at å rapportere ikke-finansiell informasjon ikke er nok – og at det også er nødvendig å sikre at denne informasjonen er pålitelig. Dette viser seg også i en 55% økning i revisjon av ikke-finansielle rapporter siden 20081. I dag er det få virksomheter eller analytikere som evaluerer status kun basert på finansielle tall. Flere og flere ser verdien av å følge andre indikatorer som gir et inntrykk av helsen til selskapet. Ikke-finansielle tall kan gi en indikasjon på evnen til å møte dagens og fremtidige utfordringer. Dette kan for eksempel være tall relatert til kundetilfredshet, gjennomtrekk, ledelse, innovasjonsevne og miljøpåvirkning. Tall som gir en indikasjon på hvordan det egentlig står til med selskapet.

(side 366-378)
av Lasse Cornelius Vangstein
Sammendrag

IFRS 9, ny standard for finansielle instrumenter, introduserer en ny modell for nedskrivning av finansielle eiendeler. Dette vil medføre at tapsavsetningene øker i både størrelse og volatilitet. En viktig endring mot dagens standard er at tapsavsetningene også må ta i betraktning fremtidig forventet utvikling i form av makroøkonomiske analyser. Denne artikkelen utdyper utfordringer som spesielt finansforetak står ovenfor ved bruk av makroøkonomiske analyser i tapsavsetningene, og hvilke potensielle implikasjoner dette kan ha for bransjen.

(side 380-390)
av Peter Henriksen Ringstad
Sammendrag

Denne artikkelen gir en kort oppsummering av historien til ideen om land-for-land-rapportering (LLR) og de politiske prosessene knyttet til LLR. Artikkelen ser først på det førende internasjonale standardsettende organet på regnskap, IASB, og mulighetene for å oppnå målsetningene for LLR gjennom å påvirke IASB. Deretter beskrives bakgrunnen for den økte oppmerksomheten rundt multinasjonale foretaks åpenhetsforpliktelser fra sivilsamfunnsorganisasjoner, og hvorfor en koalisjon av ulike sivilsamfunnsorganisasjoner kom sammen om å støtte en ny rapporteringsforpliktelse for multinasjonale foretak. Videre gjennomgås de ulike politiske prosessene. Avslutningsvis vil vi forsøke å se framover på hva som venter for de mange tiltakene som nå går under navnet LLR.

(side 391-395)
av Cecilie Aasprong Dyrnes og Steinar Tofte Haugen
Sammendrag

Fra 1. januar 2017 overtar skatteetaten ansvaret for innførselsmerverdiavgiften fra tollvesenet for virksomheter som er registrert i Merverdiavgiftsregisteret. Hva er bakgrunnen for endringene, hva går de ut på og hvilken betydning vil de ha i praksis?

Vitenskapelig publikasjon
(side 396-413)
av Erlend Kvaal
Sammendrag

Verdsettelse av enkelteiendeler med utgangspunkt i gjenanskaffelseskost omtales gjerne som kostmetoden, men betegnelsen substansverdimetoden er også i bruk. Artikkelen gjennomgår kostmetodens teoretiske grunnlag. Metoden har klare begrensninger, og den kan være særlig uegnet for verdsettelse av driftsmidler i virksomhet som kjennetegnes av store teknologiske og markedsmessige endringer og som har høy økonomisk risiko.

(side 415-424)
av Helge Rydning og Jonas Hjertson
Sammendrag

Ved prising av virksomheter har det i flere tiår vært vanlig å justere den estimerte verdien for kontrollforhold, f.eks. i form av en kontrollpremie. Størrelsen på premien ser ofte ut til å være sjablongpreget, og det er også ulik praksis i forhold til hvilke situasjoner som rettferdiggjør en kontrollpremie, dvs. formålet med verdivurderingen og anvendt metode. Emnet er praktisk talt ikke omtalt i lærebøkene.

(side 425-435)
av Magnus Broks, Fredrik Toften og Eirik Tonstad
Sammendrag

I forbindelse med eiendomstransaksjoner som gjennomføres som aksjekjøp er markedspraksis for beregning av skatterabatt i stor grad basert på svært forenklede modeller. I denne artikkelen viser vi at ukritisk anvendelse av sjablongsatser eller forenklede modeller i mange tilfeller kan medføre at skatterabatten, og dermed også aksjeverdien, blir betydelig feilpriset.1

Vitenskapelig publikasjon
(side 437-451)
av Bård Misund
Sammendrag

Fra 2005 har børsnoterte oppdrettsselskaper regnskapsført levende fisk i sjø til virkelig verdi i henhold til IAS 41. Det kan virke som at oppdrettere har begrenset tiltro til biomassejusteringene til virkelig verdi, spesielt når det gjelder resultatregnskapet. Denne artikkelen undersøker verdirelevansen av biomassejusteringene virkelig verdi i lakseregnskapene. Resultatene viser at både balansejusteringen og resultatregnskapet er nyttig informasjon for investorer. Justeringen til virkelig verdi fører derfor til både et bedre balansemål og et bedre resultatmål.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon