Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 230)
av Sverre Dyrnes
Tema: Bioøkonomi og det grønne skiftet
(side 231-240)
av Inger Solberg og Marit Valseth
Sammendrag

Vi er inne i det mange kaller et grønt skifte. Framtiden er usikker – utviklingen går svært raskt. Hvem ville for 5 år siden trodd at bærekraftige løsninger nå er i ferd med å bli et markedskrav, og at sirkulærøkonomi er grunnlag for mange nye forretningsmuligheter? De færreste trodde det var mulig å bli enige om en global klimaavtale. Drivstoffløsninger basert på avfall, og ferjer som går på elkraft er realiteten i dag. Det som tidligere har vært avfall og kostnader er nå produkter og inntekter. Rekeskall brukes som råstoff i blodtrykksregulerende produkter og snart får vi fiskefôr basert på trevirke. Norske eggeplommer inneholder antistoffer som kan brukes til alt fra graviditets- og nyretester til helbredelse – dette har Norwegian Antibodies og Moer gård gjort butikk av – deres produkt finnes i flere land, bl.a. i Kina. Dette er kun noen få av de mange muligheter som bærekraftige løsninger og utnyttelse av bioråvarer gir oss. Internasjonalt er bioøkonomien i stor vekst – og ikke nok med det – internasjonale bedrifter er mer og mer bevisste på bærekraftige løsninger i sine forretningsstrategier. Vi er godt i gang, vi har bygget opp mye relevant kompetanse i Norge, kompetanse som kan brukes i møte med framtidens utfordringer. Det gjelder ikke minst på områder som energi, mat og helse.

(side 241-252)
av Karin Øyaas
Sammendrag

Grønn vekst, sirkulær økonomi og bioøkonomi er begreper som har funnet sin plass i språket vårt de siste årene, i kjølvannet av økt fokus på klimaendringer, bærekraft og ønsket om overgang til et «grønnere» samfunn. Utvikling av ny teknologi basert på bærekraftige råstoff vil danne grunnlaget for fremtidens biobaserte velferdsøkonomi etterhvert som fossilt baserte produkter fases ut og grønne overtar. I Norge utgjør skog den største biomasse-ressursen. Utvikling av nye skogbaserte treforedlingsprosesser, såkalte bioraffinerier, vil være en sentral brikke i den grønne omstillingen. Slike bioraffinerier vil bli viktige motorer for fremtidig innovasjon og vekst. Treforedlingskompetanse vil ha en sentral rolle i denne omstillingen til et bioøkonomisk samfunn.

(side 253-263)
av Even Bergseng, Gry Alfredsen, Janka Dibdiakova, Lone Ross Gobakken, Ivar Gjerde, Aksel Granhus og Gunnhild Søgaard
Sammendrag

Skogen har vært, er og vil være en viktig ressurs i Norge. Skogen leverer biomasse til produksjon av en mengde forskjellige varer: bioenergi i mange former, treprodukter til bygningsindustri, papir og papp, og avanserte produkter fra bioraffineringsprosesser. I fremtiden vil trolig trebaserte produkter dekke et enda bredere produktspekter. Tilgangen på biomasse er imidlertid begrenset, selv om bevisst forvaltning kan øke tilgangen utover dagens nivå. Skogen leverer også andre økosystemtjenester, som biodiversitet og friluftsliv, og kan ikke minst spille en rolle i det grønne skiftet. Men optimal forvaltning for klima og næring kan stå i motsetning til optimal forvaltning for andre økosystemtjenester.

(side 265-273)
av Jorunn Skjermo
Sammendrag

Tang og tare har mange anvendelsesmuligheter, både som mat og som råstoff for industriell prosessering til ulike produkter, og mange bedrifter etablerer nå dyrking i Norge. Foreløpig er produksjonen lav, men det ligger store framtidsutsikter i denne næringen som kan bidra med store mengder biomasse produsert med sollys, CO2 og næringssalter fra havet som innsatsfaktorer. De mest aktuelle produktene i Norge foruten mat vil sannsynligvis være komponenter for bruk i fôr, helseprodukter, plantegjødsel, biokjemikalier og tredjegenerasjons biodrivstoff. En reduksjon av produksjonskostnader gjennom mer optimal dyrkingsteknologi og helhetlig utnyttelse av råstoffet til flere produkter gjennom bioraffinering regnes som forutsetninger for lønnsomhet.

(side 274-281)
av Ståle Navrud
Sammendrag

Miljørapportering i norske bedrifter framstår ofte som en botsøvelse i å rapportere utslipp, uten konkrete mål og strategier for utslippsreduksjoner. Rapporteringen fokuserer på klimagassutslipp og andre utslipp til luft; og i liten grad på effekter på biologisk mangfold og økosystemtjenester. Miljørapporteringen bør i større grad baseres på fastsatte mål for bedriften, omfatte alle typer miljøpåvirkning, og måles både med fysiske og økonomiske indikatorer; også effektivitets-indikatorer. En ISO-standard for miljørapportering basert på samfunnsøkonomisk verdsetting av alle typer miljøpåvirkning utvikles nå, og vil komplettere livssyklusanalyser ved å beregne samlet miljøkostnad for bedriftens virksomhet.

(side 282-290)
av Nikolai K. Winge
Sammendrag

For å håndtere klima- og miljøutfordringene må vi endre vårt tankesett og handlingsmønster. Dersom et grønt skifte skal realiseres, må endringene også skje i det rettslige rammeverket. Artikkelen tar oss gjennom miljøforvaltningsrettens ulike epoker og viser hvordan jussen har utviklet seg for å sikre bedre ivaretakelse av miljøhensyn. Den viser imidlertid at vi fremdeles ikke har tilstrekkelige rettsmidler for å operasjonalisere de miljøpolitiske målsetninger. På denne bakgrunn diskuteres enkelte tiltak som kan bidra til et grønt skifte i jussen.

(side 292-296)
av Margareth Øverland
Sammendrag

Verden står overfor et grønt skifte. Norge har tilgang på biomasse som skog og makroalger. I Foods of Norway jobber forskere og næringsliv sammen for å utnytte dette «grønne gullet» ved hjelp av teknologi og innovative løsninger. Foods of Norway er det første Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen fagområdene mat og landbruk. Arbeidet i senteret, som ledes av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), skal pågå i åtte år framover. Sammen med næringsaktører utvikler vi ny kunnskap som kan kommersialiseres og bidra til bioøkonomien og det såkalte grønne skiftet.

(side 297-313)
av Bjørn Thorud
Sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å beskrive solcelleteknologiens egenskaper og drivkreftene i det distribuerte markedet slik at myndigheter, energiselskaper og andre aktører lettere kan forstå solenergimarkedet og dermed ta riktige strategiske beslutninger. Fokuset i artikkelen er på solceller i og på bygg i det som ofte omtales som «distribuert produksjon».

(side 314-321)
av Terje Berg og Hakim Lyngstadås
Sammendrag

Den anbefalte metode for investeringsanalyser, nåverdimetoden, bygger på den såkalte konsistensbetingelsen, dvs. at resultatet av analysen skal være uavhengig av om man velger å benytte nominelle eller reelle tallstørrelser. Denne noten viser at det ikke er åpenbart å forklare hvordan man kommer frem til dette, særlig i beregning av endring i arbeidskapital, noe det er viktig å ta hensyn til ved innlæringen av metoden.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon