Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

En innføring i pensjonssystemet

Andreas G. R. Moen (f.1979) er advokat og fagansvarlig for pensjon i Parat. Han har arbeidet med pensjon og trygd siden 2009 i enkeltsaker og forhandlingsprosesser, samt som foredragsholder, artikkelforfatter og deltaker i flere pensjonsutvalg. E-post: agrm@parat.com

De fleste reklamefilmer om pensjonssparing handler om hvor kjedelig det er å sette seg inn i pensjon. Pensjonssystemet er ikke enkelt å få oversikt over. Men det er mange grunner til å legge inn en liten innsats for å forsøke å forstå hvordan pensjonssystemet er bygd opp, og hvilke endringer det nå står overfor. Fordi vi ventes å leve lenger, får vi stadig mindre utbetalt per år. Hva kan du vente deg? Hva er livsvarig AFP? Hva er tjenestepensjon? Ja, pensjon er komplisert. Men denne artikkelen er en håndsrekning: Her er en «pensjon for dummies», om du vil, ipensjonssystemet.

Nøkkelord: alderspensjon, folketrygd, levealdersjustering, AFP, tjenestepensjon, påslagsmodell, pensjonskonto

Innledning

Pensjon er et komplisert og uoversiktlig tema for mange. Ny folketrygdmodell er vedtatt for yngre årskull, men få av oss har oversikt over hvordan folketrygden fungerer. Mange tror kanskje at offentlig tjenestepensjon også er vedtatt for yngre årskull. Det er den ikke. Mye tyder på at det er lav kunnskap om privat tjenestepensjon, ikke minst rundt hvordan man selv kan påvirke forvaltning av opptjente rettigheter. Kunnskap om pensjon er en mangelvare. Samtidig er vi midt i en brytningstid for tjenestepensjonene i både privat og offentlig sektor av arbeidslivet, hvor et minimum av kunnskap om pensjon er nødvendig for å kunne planlegge personlig økonomi i alderdommen.

Pensjonssystemet kan deles inn tre pilarer. Disse pilarene er folketrygden, ordninger gjennom arbeidsforhold og individuelle pensjonsordnin-ger. Alderspensjon forklares gjerne som en pensjonspyramide (se figur). Figuren tar hensyn til at avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan sees på som et selvstendig element i pyramiden. Jeg vil i artikkelen avgrense mot egen sparing, herunder individuelle pensjonsordninger, og bare se på alderspensjon i de kollektive pensjonsordningene, herunder folketrygd, AFP og tjenestepensjon.

Pensjonspyramiden

Folketrygdens alderspensjon

Folketrygden er grunnpilaren i det norske pensjonssystemet. Folketrygden administreres av NAV og omfatter alle medlemmer av folketrygden1. Alderspensjonen fra folketrygden gir norske borgere en økonomisk minstesikring i alderdommen. I tillegg gir den ekstra opptjening av alderspensjon til den enkelte for pensjonsgivende inntekt2. Folketrygdens alderspensjon finansieres ved trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten, som fortløpende hvert år dekker utgiftene over statsbudsjettet.

Folketrygden kan deles inn i fire typer av alderspensjonsordninger (Kjønstad 2012)3: Den gamle ordningen, den reviderte ordningen, den kombinerte ordningen og den nye ordningen (se tabell 1). Fødselsåret avgjør hvilken opptjening som gjelder og hvordan pensjonen beregnes ved uttak gjennom såkalt «levealdersjustering».

Tabell 1

Årskull

Ordning

Opptjening

Levealdersjustering

à 1943

Gammel

Grunnpensjon, tilleggspensjon

Nei

1944–1962

Revidert

Grunnpensjon, tilleggspensjon

Forholdstall

1954–1962

Kombinert

Kombinasjon

Kombinasjon

1954 à

Ny

18,1% av inntekt, garantipensjon

Delingstall

For enkelhets skyld skal vi i det følgende se på gammel og revidert ordning under ett som «gammel ordning» i avsnittet under, så ser vi nærmere på ny ordning. Kombinert ordning er ganske enkelt en blanding av ny og revidert ordning, hvor ny ordning innføres med én ny tiendedel for hvert årskull fra 1954 til 1962. I neste avsnitt skal vi se spesielt på levealdersjustering.

«Gammel ordning»

Hovedkomponentene for opptjening av pensjon i gammel ordning fra folketrygden består av grunnpensjon og tilleggspensjon.

Full grunnpensjon gis til alle som har minst 40 års trygdetid.4 For enslige er full grunnpensjon lik folketrygdens grunnbeløp (G). G økes hvert år i tråd med lønnsutviklingen i Norge og vil fram til 1.mai 2016 være kr. 90068,–.5 For gifte og samboende er full grunnpensjon 0,85G, men Regjeringen Solberg har foreslått å øke satsen til 0,9 G fra 1. september 2016.6 Begrunnelsen for den ulike minstesikringen er at enslige har høyere levekostnader og derfor bør ha høyere minstesikring.

Tilleggspensjon opptjenes fra pensjonsgivende inntekt7. Dette fungerer slik at pensjonsgivende inntekt hvert år omregnes til en beregningsfaktor kalt pensjonspoeng, som er et tall med to desimaler. Pensjonspoengene beregnes slik at bare inntekt over 1 G gir pensjonsopptjening:

Pensjonspoeng = (Pensjonsgivende inntekt – G)/G.

Pensjonspoeng opptjenes i alderen 13–75 år. Full tilleggspensjon krever 40 år med pensjonspoeng. De 20 beste pensjonspoengtallene danner et sluttpoengtall som tilleggspensjonen beregnes ut ifra («besteårsregelen»).

Tilleggspensjonen opptjenes for inntekt opp til 12 G slik at 42% av sluttpoengtallet multipliseres med G. Ved 6 G er det et «knekkpunkt», slik at inntekt mellom 6 G og 12 G bare gir en tredjedels opptjening. Opptjeningen av alderspensjon ble i 1992 redusert fra 45 prosent av G og knekkpunktet for full opptjening ble flyttet fra 8 G til 6 G. År til og med 1991 gir derfor høyere opptjening enn år fra og med 1992.

Eksempel:

5 av beste år før 1992, 15 av beste år fra 1992. 38 år med inntekt over 1 G. Sluttpoengtall 4.

Tilleggspensjon:

15/20 x 4 x (42% x G) x 38/40 + 5/20 x 4 x (45% x G) x 38/40 = kr. 146315,–.

For de med lav/ingen opptjening av tilleggspensjon gjelder et «minste pensjonsnivå» som fastsettes i forskrift hvert år med flere satser.8 Årlig minste pensjonsnivå er normalt 2 G for enslige og 1,85 G for gifte/samboende før levealdersjustering. Ordningen med garantert minste pensjonsnivå gir en god minstesikring til alle som har 40 års trygdetid, men innebærer samtidig at mange ender i «minstepensjonsfella». Eksempelvis gir inntekt på «bare» 4 G over 30 år samme alderspensjon som for en som aldri har jobbet.

Alderspensjon kan i prinsippet tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Uttak før fylte 67 år forutsetter likevel at man har opptjent et minste pensjonsnivå9 og ikke alle kan ta ut pensjon fra fylte 62år.10 Man kan bestemme hvor mye pensjon som skal tas ut gjennom graderinger på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100% av full årlig pensjon. Det er ingen avkortning mot arbeidsinntekt og uttak av pensjon er helt uavhengig av eventuelt samtidig arbeidsforhold.11

Prinsippet om fleksibel pensjonsalder i alderen 62–75 er knyttet til et prinsipp om nøytralt uttak. Det vil si at den totale utbetalte pensjonen skal bli den samme, uansett når man velger å ta ut pensjon. Forutsetningen for nøytraliteten for hver enkelt, er at man lever like lenge som et gjennomsnitt av befolkningen. Nivået på årlig pensjon for hvert årskull og for et hvert uttakstidspunkt i gammel ordning er gitt ved forholdstall som bestemmer hvor mye av opptjent pensjon skal deles på (se avsnittet om levealdersjustering).

Pensjonen under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Tanken er at reguleringen tilsvarer et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. I perioder med svært lav lønnsvekst kan denne regelen føre til negativ utvikling av kjøpekraft og komme under press.

«Ny ordning»

Opptjent pensjon i ny ordning12 kalles for «inntektspensjon». Prinsippet er ganske enkelt: 18,1% av årlig inntekt opp til 7,1 G i alderen 13–75 år tjenes opp til pensjonsbeholdning. Årlig pensjon bestemmes av beholdningens størrelse og antatt levetid ved uttak.

Samtidig er det innført en «garantipensjon», som i prinsippet viderefører minstesikringen fra 67 år på 2 G for enslige og 1,85 G for gifte/samboende før levealdersjustering.

Ved uttak omregnes garantipensjonen til en pensjonsbeholdning ut i fra beregnet gjenstående levealder ved fylte 67 år. Deretter avkortes den med 80% av pensjonsbeholdningen fra inntektspensjonen. Eventuelt gjenstående beløp utgjør garantipensjonsbeholdningen. Løsningen sørger for at alle som har hatt inntekt vil sitte igjen med mer enn bare garantipensjon, slik at minstepensjonsfella fjernes.

Eksempel på pensjonsberegning av samlet pensjon, forutsatt 38 år med jevn inntekt på 5 G:

Pensjonsbeholdning: 38 x 5 G x 18,1% = kr. 3097439–.

Avkortning mot gitt garantipensjon:

kr. 2600000 – 3097439 x 0,8 = 122049,–.

Sum pensjonsbeholdning og garantipensjonsbeholdning = 3219488,–.

Ved utbetaling deles samlet pensjonsbeholdning på delingstallet ved uttak (se avsnittet om levealdersjustering).

Pensjonsbeholdningen er ikke egentlig en pengebeholdning, bare en teknisk størrelse, en «pensjonsrettbeholdning», som angir rett til årlig pensjon. Pensjon kommer fortsatt til utbetaling dersom man lever lenge og beholdningen egentlig skulle vært tømt. Tilsvarende får man ingen utbetaling av restbeholdningen dersom man dør tidlig.

Levealdersjustering og «nøytralt uttak»

Prinsippet om levealdersjustering i gammel ordning er gjennomført slik at det for hvert årskull fra og med 1944 er gitt bestemte forholdstall for alle mulige uttaksaldre, som opptjent pensjon skal deles på. På denne måten er levealdersjustering også knyttet til prinsippet om nøytralt uttak. Forholdstall for årskull 1944–1949 øker fast med 0,5% per år. Dermed blir utbetalt pensjon 0,5% lavere for hvert årskull gitt samme uttaksalder. Den reelle økningen i levealder er imidlertid 1% per år,13 og årskullene er dermed halvt skjermet. For årskullene 1950–1958 byttes økningen på 0,5% gradvis ut med reell endring i levealder basert på observert dødelighet siste 10 år og forholdstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år. Fra og med 1959-kullet er endring i forholdstall helt styrt av faktisk endring i levealder. Slik skyves kostnadene og «risikoen» for økt levealder over på hver enkelt.

I tabell 2 har vi satt opp en oversikt over fastsatte og anslåtte forholdstall.14

Tabell 2: Utvalgte forholdstall

1943

1949

1955

1960

62

(1,319)

1,351

1,384

67

1

1,030

1,068

1,101

70

(0,827)

0,862

0,901

0,934

75

0,559

0,595

0,635

0,666

Fra eksemplet i avsnittet om «gammel ordning» ville en enslig pensjonist født 1949 fra 67 år fått følgende årlige pensjon:

kr. 90068,– (grunnpensjon) + kr. 146315,– (tilleggspensjon) = kr. 236 383/1,03 = kr. 229498–.

Slik kan man for hver uttaksalder og årgang beregne utbetalt pensjon.

Delingstallene fastsettes, som nye forholdstall, på bakgrunn av forventet levetid fra forskjellige uttakstidspunkt ut ifra gjennomsnittlige dødelighetsrater siste 10 år før beregningen. I delingstallene er det likevel hensyntatt en arvegevinst, som i praksis innebærer at pensjonen øker som følge av de som dør før pensjonsalder. Dette innebærer at delingstallene blir høyere enn om de bare hadde reflektert beregnet gjenstående levetid.15

I tabell 3 har vi satt opp prognoser for delingstall for enkelte aldre:

Tabell 3: Utvalgte delingstall

1960

1970

1980

1990

1960

1970

1980

1990

62

19,78

20,79

21,77

22,51

67

15,73

16,73

17,72

18,66

70

13,35

14,32

15,29

16,22

75

9,51

10,41

11,31

12,19

Det er verdt å merke seg at prognosene bygger på statistiske framskrivninger. De tar ikke hensyn til biologiske eller samfunnsmessige forhold. Dersom levealderen i stedet synker, vil dette medføre høyere årlige pensjoner.

Et spørsmål alle nå må ta stilling til er når man skal ta ut pensjon. Spørsmålet kan sees på som et veddemål mot egen levealder. Den som lever kortere enn gjennomsnittet vil tjene på å starte uttak tidlig, mens en som lever lengre vil tjene på senere uttak og større årlige utbetalinger. Også skatteregler og utviklingen i rentenivået spiller inn i vurderingen. Fra man tar ut pensjon reguleres pensjonen 0,75% svakere per år. Et særlig tungt argument mot tidliguttak generelt er at friske mennesker i jobb ved 62 lever flere år lengre enn et gjennomsnitt av befolkningen.16 I sum vil det derfor lønne seg for de fleste å vente lengst mulig, især for kvinner. Individuell helse og behov kan likevel veie tyngre. Det beste argumentet for tidliguttak er kanskje at det er best å nyte pensjonen mens helsa er god.

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor

AFP bygger på et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og staten. Ordningen omfatter bare arbeidstakere i bedrifter med tariffavtale tilknyttet AFP-ordningen. Staten dekker 1/3 av utgiftene, mens bedriftene dekker 2/3. Ordningen er ikke fondert og finansieres løpende. Ordningen administreres i et samarbeid der «Fellesordningen for AFP» fastsetter vedtekter og kontrollerer om vilkår for AFP er oppfylt, mens søknad og utbetaling ivaretas av NAV. Ordningen er lovfestet gjennom «AFP-tilskottsloven» og tilhørende forskrifter.17

AFP skal revideres i 2017 og kan bli endret for yngre årskull. Et hovedvilkår for rett til AFP er at man samtidig tar ut alderspensjon fra folketrygden. I tillegg er det to sett av vilkår for AFP, vilkår knyttet til fylte 62 år og vilkår knyttet til uttakstidspunktet. Her nevnes bare at man ved fylte 62år må ha vært ansatt i bedrift tilknyttet AFP i 7 av 9 siste år.

Årlig pensjonen består av et AFP-påslag som opptjenes som 0,314% av hvert år med inntekt opp til 7,1 G. Med en jevn inntekt over 35 år vil dette gi en pensjon på om lag 11% av sluttlønn.

I tillegg gis et kompensasjonstillegg for årskullene 1949–1962. Tillegget er på sitt høyeste for 1953-kullet med kr. 12000,– per år. Deretter fases dette ut med 10% for hvert årskull.

For uttak i alderen 62–66 økes pensjonen med et kronetillegg på kr. 19200 per år, mot en tilsvarende reduksjon i AFP-påslaget, som sammen med kompensasjonstillegget utbetales livsvarig. Størrelsen på årlig AFP bestemmes av forholdstallene ved uttak (se avsnittet om levealdersjustering), likevel slik at forholdstallet for kompensasjonstillegget ved 62 år normeres til 1 for hvert enkelt årskull.18

Offentlig tjenestepensjon og AFP

Om lag en tredjedel av arbeidstakerne er aktive arbeidstakere med offentlig tjenestepensjon, og flere har opptjente rettigheter fra tidligere arbeidsforhold. I staten er tjenestepensjonsordningen lovfestet19, mens den i kommunal sektor er vedtektsfestet i tariffavtale20. Leverandørene av offentlig tjenestepensjon har inngått avtale om overføring av pensjonsrettigheter, slik at vi har et felles pensjonssystem i offentlig sektor.21

AFP-ordningen i offentlig sektor er en lovfestet22 tidligpensjonsordning for alderen 62–66 år. Ordningen innebærer en utbetaling tilsvarende gammel alderspensjon fra folketrygden fra 62 år, og en utbetaling på 66% av sluttlønn fra 65 år ved full opptjening. AFP kan ikke kombineres med arbeid. Ordningen er viktig for de som er utslitt. Samtidig strider ordningen mot «arbeidslinja» og kan lokke friske arbeidstakere ut av arbeidslivet. For yngre årskull vil levealdersjusteringen fra 67år gjøre det mindre gunstig å benytte seg av offentlig AFP. De som velger å jobbe lenge vil ikke få noe AFP. Med stadig økende levealder og senere pensjonering blir dagens AFP i offentlig sektor stadig mindre verdifull.

Alderspensjonen beregnes etter 30 år i full stilling som en 66 prosent garantert «brutto» pensjon av sluttlønnen23 opp til en inntekt på 12 G. Fra dette utgangspunktet gjør tjenestepensjonsordningene et fradrag for en beregnet pensjon fra folketrygden ved 67 år, såkalt «samordning»24. I samordningen trekkes alltid fra mindre folketrygd enn hva som faktisk utbetales.25 Dette kalles gjerne «samordningsfordeler» og innebærer at samlet pensjonsnivå før levealdersjustering26 kan ligge betydelig over 66% av sluttlønn.

En utfordring ved senere pensjonering enn 67år er at samordningen da tar utgangspunkt i pensjoneringstidspunktet27. Ettersom prinsippet om nøytralt uttak medfører at alderspensjon fra folketrygden øker ved utsatt uttak, betyr det at utbetaling fra offentlig tjenestepensjon kan bli betydelig redusert for en pensjon som velger å jobbe til fylte 70 år, sammenlignet med hva vedkommende ville fått utbetalt ved 67 år.

Det eksisterer ikke regler for hvordan ny folketrygd, som innføres med 1/10-del fra 1954-årgangen, skal «samordnes» med offentlig tjenestepensjon. Dermed er det umulig å beregne alderspensjonen fra denne årgangen, som allerede nå kan gå av med offentlig AFP. De må leve med en uvisshet om hva alderspensjonen fra fylte 67 år faktisk blir. Årskull til og med 1958 er likevel i rimelig grad sikret gjennom en avtale fra tariffoppgjøret i 2009, som viderefører 66% -garantien. Fra og med 1959-kullet er det ingen garantier, utover hva som eventuelt kan ligge i et grunnlovsvern.

For yngre årskull vil det på grunn av levealdersjusteringen uansett ikke lenger holde å jobbe til fylte 67 år for å få en pensjon på 66 prosent av sluttlønn. Problemet er at ansatte i offentlig sektor har svakere muligheter til å kompensere for virkningen av levealdersjustering enn andre. Et videreført prinsipp for samordning for årskull fra og med 1954-årgangen innebærer at hvis offentlig ansatte kompenserer for virkningen av levealdersjustering ved å arbeide lenger, vil folketrygdens økte andel av samlet pensjon bli «samordnet bort». En videreføring av dagens ordning er lite gunstig for yngre årskull.

Et forslag til ny offentlig tjenestepensjon med overgangsløsninger er beskrevet i rapport fra en departemental arbeidsgruppe i Arbeids- og sosialdepartementet av 17. desember 2015 kalt «Nye pensjonsordninger i offentlig sektor». I rapporten er det illustrert hvordan videreføring av dagens offentlige tjenestepensjon vil medføre betydelig redusert pensjon for yngre årskull.

Som modell for ny alderspensjon er det foreslått en «påslagsordning», utformet på samme måte som inntektspensjonen i ny folketrygd. Pensjon opptjenes i prosent av lønn til en beholdning som oppreguleres med årlig lønnsvekst og beregnes med delingstallene ved uttak.

I rapporten foreslås også at AFP legges om til dagens private AFP. Dersom AFP kan flyttes fritt mellom privat og offentlig sektor, vil det viktigste mobilitetshinderet i pensjonsordningene være borte. Problemet med en slik løsning er at privat AFP har svakheter som man da vil kopiere over til offentlig tjenestepensjon, og grupper som uføre og særalderspensjonister vil falle utenfor. Dette er forsøkt løst gjennom en «forsikret» AFP, som bare gir opptjening for inntekt fra offentlig sektor.

Det er betydelig usikkerhet om endelig utforming og opptjeningssats i ny modell. Før dette kommer på plass vil det være vanskelig for yngre årskull å innrette seg. Den foreslåtte modellen vil ha til dels motsatte egenskaper fra i dag, hvor alle år i arbeid teller og hvor det lønner seg å jobbe lengst mulig. Enkelhet kan tilsi at gammel opptjening videreføres for folketrygdens overgangskull og at ny opptjening først innføres for årskull 1963. En løsning kan trolig tidligst forhandles fram i 2017.

Privat tjenestepensjon

Alle arbeidsgivere er gjennom OTP-loven28 pålagt å ha en tjenestepensjonsordning. Ordningen kan være enten innskuddspensjon, ytelsespensjon eller hybridpensjon, som alle er lovregulert innenfor et rammeverk som gir arbeidsgiver en adgang til skattefradrag og en viss valgfrihet i utforming. Fra OTP-loven ble innført i 2006 har vi sett en gradvis overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, der kostnadene er forutsigbare og dessuten vesentlig lavere i dagens lave rentemarked. Ved inngangen til 2016 viser ferske tall fra Finans Norge (FNO29) at om lag 188000 (13%) av arbeidstakerne i privat sektor fortsatt har ytelsespensjon. 1245000 (87%) har innskuddspensjon, mens bare noe over 1000 personer (0,1%) har den nye hybridpensjonen.

Hver arbeidsgiver har sin egen ordning, som gjelder likt for alle ansatte og som etableres hos en pensjonsleverandør, vanligvis livselskap. Som minstekrav må det betales inn 2% av lønn over etnivå på 1 G. Ved jobbskifte eller avvikling av ordningen meldes arbeidstaker ut og får i stedet med seg en pensjonsrettighet i form av fripolise eller pensjonskapitalbevis. Gjennom et samarbeid mellom pensjonsleverandørene kan alle nå logge inn på nettsiden minpensjon.no og få oversikt over sin opptjente pensjon.

Tabell 4: En oversikt over kjerneegenskaper ved ordningene

Opptjeningsprinsipp

Opptjening

Pensjonsrettighet

Innskuddspensjon

Innskudd + avkastning

2–25,1%

Pensjonskapitalbevis

Hybridpensjon

Innskudd + avkastning + «arv»

2–25,1%

Pensjonsbevis

Ytelsespensjon

Opptjening mot sluttlønn

60–70%

Fripolise

I ytelses- og hybridordningen utbetales pensjonen vanligvis livsvarig, og årlig pensjon bestemmes av forventet levealder ved uttak. Her benyttes en forsikringstariff som bygger på at arbeidende forsikrede lever lengre enn et gjennomsnitt av befolkningen. Innskuddspensjon utbetales vanligvis bare over en periode på 10–15 år og restpensjon går til arvinger ved død.

Ytelsespensjon

De stadig færre arbeidstakerne i aktive ytelsesordninger vil gjennomgående være godt ivaretatt og skjermet mot lave rentenivåer og økt levealder. Avviklingen av ytelsesordningene gjør at veldig mange nå har fripoliser med rentegaranti. Hver enkelt kan forlate garantien for å prøve lykken i aksjer og obligasjoner. For de med kort tid igjen til pensjonsalder er det neppe en god idé. For yngre mennesker med lang tid til pensjonering og lav rentegaranti kan det likevel være lurt å gå over til «fritt investeringsvalg», hvor historisk utvikling i aksjemarkedet tilsier høyere avkastning.

Hybridpensjon

Hybridpensjon har flere gunstige egenskaper for de ansatte sammenlignet med innskuddspensjon, herunder økt pensjon gjennom dødelighetsarv og kvinnetillegg, livsvarig utbetaling, muligheter for reguleringsgarantier, samt betalte kostnader i utbetalingsperioden. Dessverre er det svært få arbeidsgivere som har valgt hybriden, og ordningen risikerer å forbli ubetydelig.

Innskuddspensjon

De aller fleste ansatte i private bedrifter har i dag innskuddspensjon. Her varierer opptjeningen voldsomt, fra 2% først fra inntekt over 1 G og til 7% fra første krone. For inntekt over 7,1 G kan forskjellene være enda større, ettersom arbeidsgiver da kan ha ekstra innskudd på hele 18,1%. Arbeidsgiver bestemmer nivået på innskudd, hvor pengene skal forvaltes og hvordan. Likevel har mange ordninger åpnet for individuelt investeringsvalg, slik at man selv kan bestemme hvordan pensjonen investeres. Arbeidsgiver betaler kostnadene for ansatte i sin egen ordning, men etter utmelding av pensjonsordningen må arbeidstaker betale selv. Enten årsaken er jobbskifte eller pensjonering.

Tidligere opptjente rettigheter fra innskuddsordninger samles i pensjonskapitalbevis, der arbeidstakerne i dag betaler langt mer enn arbeidsgiverne i forvaltningshonorarer, opp mot 2,5% av forvaltningskapitalen. Slike kostnader kan gi betydelig redusert pensjon. I tillegg kommer ekstra gebyrer ved flere pensjonskapitalbevis. Få tar grep om sine pensjonskapitalbevis. Samtidig er det vanskelig for hver enkelt å forhandle på prisene i dette markedet, hvor det er lite konkurranse på tilbud. Antall nye pensjonskapitalbevis ligger på om lag 140000 i året, mens kapitalen i innskuddspensjon er sterkt økende og passerer i år kapitalen fra ytelsespensjonsordninger.

Pensjonsvåren 2016

Ved inngangen til tariffoppgjøret 2016 har pensjon vært et varslet tema. Temaet har denne gang primært handlet om best mulig organisering av tjenestepensjon, herunder pensjon ved jobbskifte.

Et felles forslag fra partene før frontfagsforhandlingene har vært at lovgiver åpner for individuelle pensjonskontoer. Forslaget innebærer at arbeidstakeren selv kan bestemme hvor kontoen plasseres og hvordan pengene forvaltes. Arbeidstaker må da selv dekke kostnadene også på pensjonen under opptjening, men disse kostnadene som arbeidsgiverne betaler i dag, kan lovfestes eller tariffavtales som et ekstra innskudd. Én pensjonskonto vil i prinsippet være billigere å administrere enn flere pensjonskapitalbevis og fagforeningene vil dessuten kunne forhandle fram gode tilbud på forvaltning, eller etablere egne pensjonskasser. Det er naturlig å anta at bevisstheten rundt forvaltnings- og administrasjonskostnader vil bli større enn i dag, med dertil skarpere konkurranse på tilbudssiden. En slik løsning vil uansett kreve lovendringer, og det er usikkert om og når en løsning kan komme på plass.

Den andre veien å gå er gjennom å etablere brede tariffestede ordninger på tvers av enkeltbedrifter som i offentlig sektor, der stordriftsfordeler og effektivitet potensielt kan bidra til svært lave kostnader. Det kan argumenteres godt for at dette er en bedre løsning enn individuelle pensjonskontoer. Problemet er bare at arbeidsgiverne har stengt denne døra. Kan vi stole på at arbeidstakerne noen gang slipper inn?

Konklusjon/oppsummering

Yngre årskull står foran betydelig lavere årlige pensjonsutbetalinger og lengre levealder enn sine foreldre. For å få en anstendig pensjon er det nødvendig å sørge for en god opptjening fra arbeidsforhold, enten gjennom tjenestepensjon eller livsvarig AFP. Det er per i dag ikke mulig å si noe sikkert om hva slags pensjon offentlig ansatte født etter 1958 kan vente seg. I privat sektor har mange gått fra en god ytelsespensjon til en dårligere innskuddspensjon, til tross for at folketrygden vil gi mindre pensjon. Bedre organisering av privat tjenestepensjon kan bidra til høyere pensjoner, men for at arbeidsgiverne skal øke innskuddsnivåene kreves økt kunnskap blant flere om at dette stadig blir viktigere.

1Lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 2.
2Jf. folketrygdloven §3-15. Pensjonsgivende inntekt omfatter i hovedsak inntekt som er «fordel vunnet ved arbeid», herunder arbeidsinntekt (som er innberettet til skattemyndighetene), styrehonorar og etterlønn. Men også sykepenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og foreldrepenger er pensjonsgivende inntekt.
3Kjønstad, Asbjørn. 2012. «Folketrygdens alderspensjoner». Jussens Venner 2012 (2) s. 85–157.
4Jf. folketrygdloven §3-5. Alderen 16 til 67 som medlem av folketrygden. I tillegg regnes perioden år fra 67 til 75 år dersom et medlem har inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven 3-13.
5Grunnbeløpet reguleres 1. mai hvert år etter drøftinger med pensjonistenes organisasjoner. Nytt grunnbeløp fastsettes årlig med hjemmel i folketrygdloven §1-4 og beløpet beregnes ut ifra forventet lønnsutvikling i Norge i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste to år. Beløpet er fra 1. mai 2015 kr. 90068,–.
6Prop. 11 L (2015–2016). Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) «Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)».
7Folketrygdloven §3-8 flg. Pensjonspoeng gis også for uføretrygd (tidl. uførepensjon) og omsorgsarbeid, herunder for daglig omsorg for barn under 6 år.
8Reglene om minste pensjonsnivå følger av folketrygdloven §19-8 og fastsettes 1. mai hvert år med lav sats, ordinær sats, høy sats og særskilt sats med hjemmel i folketrygdloven §19-14 tiende ledd. For årskull til og med 1943 gjelder regler om særtillegg i folketrygdloven slik den lød før 1.1.2011, med tilsvarende satser.
9For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år må summen av pensjon fra folketrygden og AFP-ordningen tilsammen minst tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid når vedkommende fyller 67 år, jf. folketrygdloven §19-11.
10I Pensjonspolitisk arbeidsgruppes årlige rapport av 12. mai 2015 «Arbeid, pensjon og inntekt i den eldre befolkningen» avsnitt 3.2, framgår at for 1953-kullet uten rett til AFP, er andelen som kan ta ut pensjon fra 62 år henholdsvis 89% for menn og 41% for kvinner. For de med rett til AFP er tilsvarende tall henholdsvis 97 og 76%. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/fortsatt-okt-yrkesaktivitet-blant-eldre/id2411851/.
11Prinsippet om at uttak av pensjon er uavhengig av arbeidsforhold er for eksempel gjennomført slik at alderspensjon ikke påvirker retten til å motta dagpenger ved arbeidsledighet, jf. folketrygdloven §4-24.
12De viktigste reglene for ny alderspensjon er innført i folketrygdloven kapittel 20, gjennom endringer som trådte i kraft fra 1. januar 2010.
13Helge Brunborg, m.fl. 2008. Utviklingen i levealder og utforming av delingstall i et reformert pensjonssystem. SSB-rapport 2008/23 s. 6.
14https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Alderspensjon/Relatert+informasjon/forholdstall-og-delingstall.
15Jf. FOR-2009-12-22-1810 Forskrift om alderspensjon i folketrygden, vedlegg pkt. 4
16Borgan, Jens-Kristian og Inger Texmon. 2015. Levealder og uttak av tidligpensjon i ulike yrker. SSB-rapport 2015/39, s. 15.
17Lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).
18FOR-2010-11-30-1496 Forskrift om vilkår for statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor – ny ordning (AFP-tilskottsforskriften) §4-2.
19Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse.
20Offentlig tjenestepensjon og AFP er fullt ut avtalefestet gjennom vedtekter inntatt i «Hovedtariffavtale for kommunal sektor» mellom arbeidsgiverorganisasjonen KS.
21«Overføringsavtalen» innebærer at opptjente pensjonsrettigheter overføres mellom leverandørene. Pensjonsberegningen skjer etter reglene i denne siste ordningen. Avtalen omfatter ikke pensjonsordninger med pensjonsregler som avviker fra de alminnelige ordningene i offentlig sektor.
22Lov av 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse. AFP fra 65 år (tjenestepensjonsberegnet) er likevel overlatt til tariffpartene å bestemme, jf. Lov om Statens pensjonskasse § 21 tredje ledd. Reglene om AFP fra 65 år følger av Hovedtariffavtalen i staten pkt. 4.2.
23Ved lønnsnedgang som ikke skyldes alminnelig lønnsregulering, skal det høyere pensjonsgrunnlaget gjelde for tiden før lønnen gikk ned, jf. lov om Statens pensjonskasse §15. Hva som er «sluttlønn» er definert i vedlegg 4 til «Hovedtariffavtalen i Staten», jf. lovens §11. Overtid og variable tillegg regnes ikke med.
24Samordningen bestemmes av lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser (Samordningsloven).
25I samordningen trekkes det bare fra 0,75 G for grunnbeløpet. Også fratrekket for tilleggspensjon kan være mindre enn hva som faktisk kommer til utbetaling, herunder overtid og variable tillegg som ikke er medregnet i pensjonsgrunnlaget for offentlig tjenestepensjon.
26Offentlig tjenestepensjon levealdersjusteres med forholdstall, jf. lov om Statens pensjonskasse §24.
27Jf. Samordningsloven §24 tredje ledd.
28Lov av 21. desember 2005 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon [OTP-loven]. Foretak som ikke har offentlig tjenestepensjon må ha tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven, innskuddspensjonsloven eller tjenestepensjonsloven, jf. §2 (1).
29https://www.fno.no/statistikk/livsforsikring/antall-livsforsikringer-og-pensjoner/.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon