Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 128)
av Gunnar A. Dahl
Tema: Personlig økonomi/pensjoner
(side 129-136)
av Agnes Bergo
Sammendrag

Nye skatteregler gjør investering i aksjer og aksjefond mindre lønnsomt. Politikerne har bestemt at utbytte og gevinst ved salg av aksjer skal beskattes hardere. Lang erfaring har lært oss at når skattene øker, øker også kreativiteten for å finne tilpasninger. Slike tilpasninger har allerede kommet fra finansbransjen. Vi har nå fått en meningsløs og uforståelig skatteforskjell mellom dem som investerer direkte i aksjer og aksjefond, og dem som investerer indirekte gjennom finansbransjens produkter. Har politikerne i sin iver etter å beskatte eierne hardere, kastet babyen ut med badevannet?

(side 137-144)
av Agnes Bergo
Sammendrag

Myndighetene snakker pent om gründerne for tiden, for Norge trenger nye arbeidsplasser. Men de samme myndigheter har bestemt at selvstendig næringsdrivende skal ha vesentlig lavere tjenestepensjon enn lønnsmottakere. Gründerne får heller ingen AFP. Ingen politikere, hverken fra høyre- eller venstresiden, gårinn for høyere pensjon til næringsdrivende. Hvorfor? Er det ideologi? Eller mener politikerne at næringsdrivende ikke fortjener bedre?

(side 146-153)
av Knut Dyre Haug
Sammendrag

Nordmenn har verdier for over 200 mrd. i fripoliser. Man kan lese om dette av og til, som en utfordring for selskapene eller deres kunder. Allikevel er det få som kan fortelle hva dette «produktet» egentlig er for noe, bakgrunnen for det og hva som foregår akkurat nå. Det mest aktuelle er diskusjonen om hvordan disse enorme verdiene bør forvaltes i årene som kommer. I dag forvaltes de som om det var korte penger, drevet av et regelverk som er velmenende, men ikke heldig for hva fripoliser faktisk er: Langsiktig sparing til pensjon. På en utfyllende, men ikke på noen måte komplett måte, er det dette artikkelen vil forsøke å belyse.

(side 154-163)
av Erik Orskaug
Sammendrag

Innskuddspensjon er en ren spareordning hvor arbeidsgiver ikke har annet ansvar enn å betale årets sparebeløp, administrasjonskostnader og premie for å dekke innskudd om arbeidstaker skulle bli ufør. Arbeidsgiver har ingen reguleringsrisiko eller annen forsikringsrisiko som vi vanligvis forbinder med tjenestepensjoner og som krever balanseføring i regnskapene. Innskuddspensjon er med andre ord arbeidsgivers drøm. Arbeidstaker har all risiko ved pensjonsordningen og vet ikke hvor stor pensjonen blir. Innskuddspensjon diskriminerer kvinner med lav lønn, mye deltid og mer atypiske arbeidsforhold. Det eneste som er sikkert for de fleste med innskuddspensjon er at den bortfaller ved 77 år. Da står du igjen med bare folketrygd og eventuelt privat AFP. I dag har over 1,2 millioner norske arbeidstakere innskuddspensjon, alt fra en dårlig obligatorisk innskuddspensjon til de (nesten) gode med de høyeste innskuddssatsene.

(side 164-173)
av Andreas G. R. Moen
Sammendrag

De fleste reklamefilmer om pensjonssparing handler om hvor kjedelig det er å sette seg inn i pensjon. Pensjonssystemet er ikke enkelt å få oversikt over. Men det er mange grunner til å legge inn en liten innsats for å forsøke å forstå hvordan pensjonssystemet er bygd opp, og hvilke endringer det nå står overfor. Fordi vi ventes å leve lenger, får vi stadig mindre utbetalt per år. Hva kan du vente deg? Hva er livsvarig AFP? Hva er tjenestepensjon? Ja, pensjon er komplisert. Men denne artikkelen er en håndsrekning: Her er en «pensjon for dummies», om du vil, ipensjonssystemet.

(side 175-184)
av Kjersti Borgen og Sindre Kvammen
Sammendrag

Når en bedrift på grunn av dårlig økonomi har behov for å si opp ansatte eller å permittere er det stort potensiale for at konflikter mellom bedriften og de som rammes oppstår. Mange av disse konfliktene kunne vært unngått. Derfor er det viktig at de ansattes rettigheter blir ivaretatt på en god måte. Artikkelen gir en kortfattet gjennomgang av ansattes rettigheter ved permittering og nedbemanning.

Ved sykefravær er det viktig å sikre en god plattform for dialog og få ansatte raskt tilbake i arbeid. Artikkelen tar også for seg ansattes rettigheter og plikter ved sykdom, herunder sykepenger, oppfølgning av sykemeldte og bedriftens tilretteleggingsplikt.

Vitenskapelig publikasjon
(side 186-199)
av Kjetil Hove og Elisabeth Åmot
Sammendrag

Pensjonssystemet i offentlig sektor er i endring. Blant annet kan særaldersgrenser komme til å avskaffes som en ordning finansiert gjennom Statens pensjonskasse, og hvor departementene selv kan betale for å videreføre dem. Én av fem statsansatte har særaldersgrense som gjør at de må gå av før den alminnelige aldersgrensen på 70 år. I tillegg til å betale særalderspensjonen, kan det også bli aktuelt for departementene å kompensere personer med særaldersgrense for at de, som følge av den lave aldersgrensen, får en lav ordinær alderspensjon i et nytt pensjonssystem. I denne artikkelen bruker vi forsvarsdepartementet som eksempel for å belyse potensielle kostnadskonsekvenser for departementene av en slik endring.

Vitenskapelig publikasjon
(side 200-214)
av John Christian Langli
Sammendrag

Hvis selskaper som velger bort revisor begynner å selge svart eller kreve fradrag for fiktive eller private utgifter etter fravalget av revisor, vil de ha en lavere vekst i omsetningen eller en svakere utvikling i driftsresultatet enn sammenliknbare selskaper som har beholdt revisor. Jeg tester om disse to effektene er observerbare hos AS som har valgt bort revisor i årene 2011–2014. Resultatene er entydige: Omsetningsveksten er minst like høy og utviklingen i driftsresultatet minst like god hos fravalgselskapene som hos sammenliknbare selskaper som har beholdt revisor, hvilket ikke er som forventet dersom fravalgselskapene begynner å unndra skatt etter fravalget. En rekke sensitivitetsanalyser, inklusiv analyser av selskaper etablert etter kravene til aksjekapital ble redusert med virkning fra 1.1.2012, rokker ikke ved konklusjonen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 216-227)
av Leif Atle Beisland og Terje Heskestad
Sammendrag

Artikkelens første del gir en beskrivelse av forskjellene i den regnskapsmessige håndteringen av goodwill etter henholdsvis GRS og IFRS. Den største forskjellen ligger i at goodwill skal avskrives etter GRS, mens bokført verdi av goodwill etter IFRS kun testes for nedskrivning. I artikkelens andre del blir det gitt en oversikt over den viktigste empiriske forskningen omkring nytteverdien av de ulike tilnærmingene. Denne investororienterte gjennomgangen viser at avskrivninger av goodwill har liten informasjonsverdi når fokuset er verdsettelse av egenkapitalen. Når det gjelder nedskrivninger av goodwill under IFRS er litteraturen ikke entydig; noen empiriske studier viser at slike nedskrivninger inneholder verdirelevant informasjon for investorer, mens andre studier antyder at goodwillnedskrivninger er resultatet av opportunistisk lederatferd.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon