De siste femten årene har vi vært vitne til at sosialt entreprenørskap har fått stadig større oppmerksomhet i en rekke land og sammenhenger. Også i Norge har vi de siste årene sett fremveksten av et mangfoldig felt bestående av ulike typer sosiale entreprenører og deres støttespillere. Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle, organisere og skalere innovative løsninger på betydelige samfunnsproblemer, og befinner seg i et spenn mellom de ulike sektorene i samfunnet. Kombinasjonen av logikker og handlingsformer tilhørende ulike sektorer gir opphav til nye løsninger og samhandlingsformer, men også usikkerhet og skepsis. Som forskningsfelt er sosialt entreprenørskap i en tidlig fase og flere ulike definisjoner og tilnærminger gjør det vanskelig å plassere. Artikkelen gir en oversikt over sosialt entreprenørskap og avgrenser mulighetsrommet sett fra et norsk perspektiv.

Nøkkelord: sosialt entreprenørskap, sosiale entreprenører, sosiale virksomheter, sosial innovasjon, nye velferdsløsninger, sektorer, institusjonelle logikker, organisasjonsform