Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Sverre Dyrnes
Tema: Sosialt entreprenørskap/Risikokapital – fra vugge til børs
(side 3-10)
av Irina Lee
Sammendrag

I skjæringspunktet mellom gründere, veldedige organisasjoner og offentlige hjelpetiltak finner vi sosialt entreprenørskap. – Sosiale entreprenører leverer dobbel bunnlinje – både sosial og økonomisk effekt, sier FSE-direktør Katinka Greve Leiner.

(side 11-19)
av Ingeborg Rasmussen
Sammendrag

Hva er sosialt entreprenørskap – og har sosiale entreprenører en rolle i den norske samfunnsmodellen? Dette er spørsmål som belyses i denne artikkelen med utgangspunkt den sosiale entreprenøren Pøbelprosjektet. Pøbelprosjektet arbeider med å få ungdom i arbeid. Pøbelprosjektet er skapt i et hull mellom kunnskap om hva som virker og hva som faktisk gjøres. Pøbelprosjektet er godt sosialt entreprenørskap fordi de har klart å finne nye og bedre måter å få flere unge i arbeid på, og fordi de skaper sosiale verdier og samfunnsøkonomiske verdier.

(side 21-33)
av Eline S. Lorentzen Ingstad og Jill Loga
Sammendrag

De siste femten årene har vi vært vitne til at sosialt entreprenørskap har fått stadig større oppmerksomhet i en rekke land og sammenhenger. Også i Norge har vi de siste årene sett fremveksten av et mangfoldig felt bestående av ulike typer sosiale entreprenører og deres støttespillere. Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle, organisere og skalere innovative løsninger på betydelige samfunnsproblemer, og befinner seg i et spenn mellom de ulike sektorene i samfunnet. Kombinasjonen av logikker og handlingsformer tilhørende ulike sektorer gir opphav til nye løsninger og samhandlingsformer, men også usikkerhet og skepsis. Som forskningsfelt er sosialt entreprenørskap i en tidlig fase og flere ulike definisjoner og tilnærminger gjør det vanskelig å plassere. Artikkelen gir en oversikt over sosialt entreprenørskap og avgrenser mulighetsrommet sett fra et norsk perspektiv.

(side 34-42)
av Edvard Cock, Joakim Gjerde og Thea Raugland
Sammendrag

En vellykket finansiering er en kritisk suksessfaktor i en virksomhets oppstartsfase, ved videre kommersialisering, drift og vekst. Mange gode forretningsideer blir aldri realisert fordi initiativtakerne ikke klarer å skaffe til veie nødvendig kapital. Selskaper som kommer seg gjennom oppstartsfasen, erfarer også ofte at finansiering er en løpende utfordring. Hvordan finansieringen av de neste fasene håndteres, er ofte avgjørende for om virksomheten oppnår suksess eller ikke. Selv om nødvendig finansiering til slutt kommer på plass, hjelper ikke det om mulighetene i mellomtiden har løpt fra selskapet og dets forretningsidé.

(side 43-51)
av Rotem Shneor og Tor Helge Aas
Sammendrag

Folkefinansiering er en kapitalinnhentingsmetode der mange personer går sammen om å reise kapital til et bestemt formål. Det totale beløpet som reises gjennom folkefinansiering kan være betydelig, men beløpet hver enkeltperson bidrar med er normalt relativt beskjedent. Potensialet til folkefinansiering har økt betydelig de senere år blant annet med bakgrunn i etableringen av sosiale nettsamfunn. I denne artikkelen diskuterer vi røttene til folkefinansiering, hvilke former for folkefinansiering som finnes, og hvilke suksessfaktorer som knytter seg til folkefinansiering. Deretter fokuserer vi på fordelene og utfordringene med folkefinansiering i Norden og til slutt konkluderer vi ved å diskutere implikasjoner både for praksis og forskning.

(side 52-66)
av Kristian Skjølaas
Sammendrag

Fremveksten av nye selskaper er avhengig av at det investeres mer risikokapital i tidligfase. Investeringsmulighetene i andre deler av risikokapitalmarkedet har økt med økt fri og global bevegelse av kapital. Det er spesielt vanskelig for vekstbedrifter i Europa å skaffe den risikokapital som trengs i såkorns- og oppstartfasen. Ifølge flere forskere betraktes BA som den viktigste tilbyderen av risikokapital og kompetanse i bedriftens tidligfase. Studier har vist at i Europa investeres kun en tredjedel av hva som investeres i tidligfaseprosjekter i USA. USA har en kultur og et kunnskapsgrunnlag som er lagt til rette for radikale innovasjoner, mens deler av industrien i Europa er knyttet til innovasjonstradisjoner som kan defineres som vedlikeholdsinnovasjoner. Personer og organisasjoner med kapital vil heller investere i objekter med lavere risiko og i land med lavere skatt, slik som i USA.1 (Bryne & Mjøen, 2007)

(side 68-76)
av Roger Sørheim
Sammendrag

I en situasjon hvor vi har oppdaget at vi ikke kan leve av oljen inn i evigheten, er det stadig større fokus på hvordan vi kan utvikle nye vekstbedrifter i Norge. Et sentralt hinder for vekst er for mange potensielle vekstbedrifter og tilgangen på ekstern kapital, et opplevd kapitalgap. Studier har vist at det spesielt er unge bedrifter med vekstambisjoner som opplever tilgangen på ekstern kapital som det viktigste hinderet for vekst og utvikling (Landström, 2003; Winborg, 2000; Storey, 1994; Rasmussen og Sørheim, 2012). Artikkelen tar opp:

• Hvorfor opplever nettopp unge vekstbedrifter et kapitalgap?

• Hvilken rolle kan offentlige myndigheter spille?

• Hvordan kan saminvesteringsmodeller bidra til at flere potensielle vekstbedrifter når sitt potensial?

Først redegjøres det for kapitalutfordringene for potensielle vekstbedrifter med utgangspunkt i eksisterende litteratur, deretter vises tre eksempler på modeller for saminvesteringsmodeller som har blitt implementert i Finland, Israel og Skottland. Deretter diskuteres det hvordan man kan utforme nye modeller for saminvestering i en norsk kontekt.

(side 77-88)
av Bjørnar Reitan
Sammendrag

Teknologibaserte bedrifter er viktige bidragsytere til skiftet mot mer kunnskaps- og ressursbasert virksomhet i Norge. Utviklingsprosessen for disse bedrifter fra såkornstadiet til moden bedrift (eller exit) betegnes ofte «en reise». Fra idéstadiet der teknologibedriften får tilført sine første penger går den gjerne gjennom 2–5 finansieringsrunder der det mottas stadig større kapitaltilskudd helt til den er moden for en eventuell exit. Gründerne av bedriften møter mange finansieringsutfordringer på denne reisen. I artikkelen skisseres 10 typiske finansieringsutfordringer, og det gis tips og råd til hvordan gründere kan lykkes med å overkomme disse utfordringer for optimal vekst og verdiutvikling.

(side 90-96)
av Nikolai Maldan, Joachim Midttun og Rikke Jordbræk
Sammendrag

I denne artikkelen gir vi en introduksjon til børsnoteringer og en gjennomgang av fordeler og ulemper ved å gå på børs. Det er en rekke krav og forventninger fra flere hold som selskapet må være klar over og forberedt på før en såpass stor og viktig beslutning tas, og avgjørelsen bør basere seg på selskapets vekststrategi, ønsket kontroll, markedet og økonomien generelt. Vi anbefaler børsnotering, men gjør oppmerksom på flere forhold som øker kompleksiteten og kravene ved å være en børsnotert virksomhet.

(side 99-109)
av Jon Reiersen, Roar Fikse Forbord og August Teodor Haugen
Sammendrag

Artikkelen rapporterer resultater fra en undersøkelse hvor vi spør nordmenn om hvordan de tror inntektene er fordelt i Norge og hvordan de ønsker seg inntektene fordelt. Utgangspunktet for undersøkelsen er en større studie fra USA som viser at amerikanerne grovt undervurderer inntekts- og formuesforskjeller i eget land (Norton og Ariely 2011). Undersøkelsen viser også at amerikanerne ønsker seg en formuesfordeling som er langt mer egalitær enn både den reelle fordelingen av formue og den fordelingen de tror eksisterer i USA. De norske respondentene skiller seg fra de amerikanske ved at de overvurderer inntektsforskjellene i eget land. De tror at inntektsforskjellene er større i Norge enn hva de faktisk er. Samtidig ser det ut til at de norske respondentene ønsker seg en fordeling av inntekt som er ganske lik den fordelingen som faktisk eksisterer i Norge. Artikkelen avsluttes med en kort diskusjon og tolkning av disse funnene.1

Sosialt entreprenørskap/Risikokapital
Vitenskapelig publikasjon
(side 111-125)
av John Christian Langli og Limei Che
Sammendrag

En rekke aksjeselskaper (ASer) valgte bort revisor i 2011. Dersom fravalget av revisor påvirket bankenes eller kreditorenes risikovurdering, er det rimelig å forvente at selskapene som valgte bort revisor vil få høyere lånerente eller dårligere tilgang til kreditt etter fravalget. Vi undersøker utviklingen fra 2010 til 2012 for ASer som kvalifiserte for fravalg i 2011. Resultatene er entydige. Vi finner ingen tegn til negative finansieringseffekter for de som valgte bort revisor i 2011 sammenliknet med de som beholdt revisor.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon