Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 244)
av Finn Espen Sellæg
Tema: Regnskap og skatt
(side 245-250)
av Finn Espen Sellæg og Lars Ragnar Vigdel
Sammendrag

I denne artikkelen gir vi en oversikt over endringer innenfor IFRS på kort og lang sikt. Artikkelen gir en oversikt over endringer med effekt for 2015-regnskapet, hvilke endringer som gjelder for 2016 og til slutt kort om noen aktuelle, pågående prosjekter.

(side 251-260)
av Robert Madsen, Finn Espen Sellæg og Kjetil Rimstad
Sammendrag

I denne artikkelen ser vi på finansiell risikostyring, det vil si bruk av finansielle instrumenter til styring av markedsrisikoer slik som risikoer knyttet til endringer i priser, renter, rater, valutakurser og andre markedsvariabler. Hva bør selskaper som bruker finansielle instrumenter til å styre risiko tenke på og hvordan blir sikring med finansielle kontrakter reflektert i regnskapet?

(side 261-273)
av Janne Korsvold
Sammendrag

Den nye standarden for inntektsføring byr på utfordringer for selskaper med svært mange kunder og kontrakter, og som tilbyr et stort antall ulike kombinasjoner av produkter, tjenester, rabatter og muligheter for endringer i avtalte leveranser i løpet av kontraktstiden. Artikkelen belyser enkelte av utfordringene nærmere, og fokuserer spesielt på utfordringer telekom-bransjen ser.

(side 274-278)
av Elisabet Ekberg
Sammendrag

I to tidligere artikler, «Ny norsk regnskapsstandard» og samme tittel, del 2 er det gjort rede for bakgrunn, herunder endring av strategien for norsk god regnskapsskikk fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS), arbeidet med den nye norske regnskapsstandarden samt innholdet i høringsforslaget av 2. april 2014, med vekt på om det foreslås endringer sammenlignet med gjeldende og etablert norsk god regnskapsskikk eller ikke. Denne artikkelen gir en «statusrapport» for den nye norske regnskapsstandarden per september 2015. Regnskapslovutredningen gir viktige føringer for den nye norske regnskapsstandarden og hovedtrekkene i dette er også behandlet i artikkelen.

(side 280-288)
av Rolf Saastad, Trond Eivind Johnsen og Erling Prestholdt Selen
Sammendrag

Det pågår i disse dager et omfattende arbeid i regi av OECD og G20-landene, kjent som BEPS. Arbeidet vil få konkrete konsekvenser for store virksomheter og vil medføre endringer i den norske og internasjonale skatteretten de neste årene. Denne artikkelen omhandler sentrale emner innen BEPS-prosjektet og viser konkret hvilke endringer som kan ventes. Reglene om fast driftssted, rentebegrensning, internprising samt rapporteringsplikt for konsern er noen av emnene som berøres.

(side 289-298)
av Kjersti H. Syvertsen
Sammendrag

Fra 1. januar 2016 er statlige regnskapsstandarder (SRS) obligatorisk for statlige virksomheter som avlegger periodisert virksomhetsregnskap. Regnskapsstandardene er oppdatert i 2015 med virkning fra 1. januar 2016. Artikkelen gir en overordnet innføring i hvilket arbeid statlige virksomheter som beslutter å endre til periodiseringsprinsippet må gjennom, i første omgang for å etablere en åpningsbalanse.

(side 300-306)
av Cecilie Aasprong Dyrnes og Silje Andreassen
Sammendrag

Fradragsrett for inngående merverdiavgift er et tema som stadig er i fokus, enten i domstolene, på seminarer, i klagesaker eller hos bedriftene selv. I denne artikkelen vil vi gi en praktisk oversikt over utvalgte emner innen fradragsreglene.

(side 307-318)
av Thomas Brørs og Finn Espen Sellæg
Sammendrag

I denne artikkelen gir vi en lettfattelig og oversiktlig innføring i hvordan ulike steg i regnskapsprosessen kan automatiseres eller digitaliseres, og hvilke konsekvenser dette kan få for hvordan selskapet jobber med regnskapsprosesser. Artikkelforfatterne tar også for seg forhold knyttet til faktisk gjennomføring av tiltak for effektivisering gjennom digitalisering av regnskapsprosessene. Digitalisering vil på overordnet nivå i praksis bety å gå fra papir til en papirløs prosess, eller fra en manuell prosess til en automatisk prosess.

Vitenskapelig publikasjon
(side 319-340)
av Kjell Magne Baksaas
Sammendrag

Mens innregning og måling ved regnskapsføring er omfattende regulert, har presentasjon i regnskapsoppstillinger hatt lite fokus. Regnskapsbrukernes nytte av regnskapsinformasjon i beslutningsprosesser er helt avhengig av klar og konsis presentasjon av underliggende regnskapsdata. Arbeidet med forbedrede oppstillingsplaner bør prioriteres i pågående arbeid med ny regnskapslov.

Dagens oppstillingsplaner og praksis har klare svakheter. Kriteriene for klassifisering er ikke samordnet for resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen. Dessuten er det så lite fokus på ordinær hovedvirksomhet at foretakets reelle utvikling og status kan bli tilslørt.

Vi trenger en debatt om hva som er en god presentasjon for brukerne og som samtidig er effektivt for regnskapsprodusentene. Artikkelen fokuserer på regnskaper avlagt etter hovedreglene i norsk regnskapslov.

Vitenskapelig publikasjon
(side 343-360)
av B. Espen Eckbo og Bernt Arne Ødegaard
Sammendrag

Artikkelen gir en kortfattet oversikt over metoder for empirisk evaluering av porteføljeavkastning og aktiv fondsforvaltning. Metodene illustreres ved hjelp av avkastningen på Finansavisens Innsideportefølje (en smal portefølje hvor avisen plukker aksjer basert på siste ukes registrerte innsidehandel). De empiriske suksessmålene inkluderer Sharpe-raten, informasjons-raten, regresjons-alfa etter justering for eksponering (beta) mot risikofaktorer, tidsvarierende risiko eksponering, og bruk av porteføljevekter. Sistnevnte viser mer direkte enn regresjonsanalyser hvorvidt forvalteren «kjøper lavt og selger høyt». Vi diskuterer også hvorfor markedseffisiens og handlekostnader gjør det svært vanskelig for nesten enhver aktiv fondsforvalter å realisere positiv risikojustert meravkastning («slå markedet»). Disse vanskelighetene forsterkes for store fond med delvis predikerbare porteføljevekt-endringer – som f.eks. det norske Oljefondet.1

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon