Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 96)
av Frode Sættem
Tema: Mediebransjen
(side 97-108)
av Erik Wilberg
Sammendrag

Medielandskapet har gjennomgått dramatiske endringer det siste tiåret, og er fortsatt inne i den største omstilling noensinne. Utviklingen av internett som distribusjonsform har snudd opp ned på den tradisjonelle mediestrukturen, og konkurransen blir sterkere og også mer internasjonal. Avisene som tidligere hadde en dominant og nesten monopolsituasjon i det norske mediemarkedet har nå blitt detronisert av de nye mediene. Og reklamemarkedet blir stadig mer digitalt.

(side 109-119)
av Bjørn Tore Østeraas
Sammendrag

Finanskrisen og digitaliseringen har endret rammebetingelsene for avishusene og kringkasterne. Bransjen omsatte for 26 milliarder kroner i 2013, og inntektene fra papiravisene utgjør fremdeles mer enn 50 prosent av bransjens driftsinntekter. Nyhets- og aktualitetsmediene er de viktigste kanalene for reklame og annonsering. Papiravisene taper markedsandeler i reklamemarkedet til internett og kringkastere. De kommersielle kringkasternes omsetning vokser raskere enn NRKs omsetning. Bransjens andre viktige inntektskilde, betaling for konsum av redaksjonelt innhold, holder seg stabile, og øker endog for kringkasterne. Bransjen har klart å opprettholde lønnsomhet ved å kutte kraftig i kostnadene.

(side 123-132)
av Marita Bergtun
Sammendrag

Som en konsekvens av økt eierskapskonsentrasjon i de norske mediemarkedene på 1980-tallet, ble det i 1997 vedtatt særlig lovgivning på området. Medieeierskapsloven har imidlertid vært gjenstand for mye debatt og flere revisjoner. Noen enkeltsaker har skapt mye kontrovers, og i tillegg kritiseres loven for å være utdatert med hensyn til den teknologiske utviklingen. Etter stortingsvalget i 2013 har regjeringen uttalt at den vil overføre tilsynet med oppkjøp og sammenslåinger på medieområdet til Konkurransetilsynet, og samtidig oppheve medieeierskapsloven og erstatte den med nye regler. På EU-nivå ser man en økende bekymring for mediemangfoldet, blant annet på grunn av eierkonsentrasjon.

(side 133-149)
av Erik Wilberg
Sammendrag

Avisene trykt på papir har hatt en sterk nedgang i lengre tid. Men på noen områder er avisene fremdeles sterke. Det gjelder spesielt de lokale nyheter. Samtidig ser vi at avisenes lesere tar til seg de nye digitale mediene, og at det er stor forskjell i avislesing i ulike demografiske grupper. Vi ser også betydningen av å ha en sterk mediemerkevare.

(side 151-159)
av Arne H. Krumsvik
Sammendrag

Norske aviser er mer opptatt av å unngå merverdiavgift enn å innovere nye produkter og tjenester som kan bringe bransjen ut av solnedgangen. Indirekte statsstøtte i form av nullmoms på papiraviser kombinert med full sats på digitale tjenester forklarer mye av dette.

(side 160-169)
av Terje Colbjørnsen
Sammendrag

Digitaliseringen av bokbransjen innebærer både muligheter og utfordringer for aktørene. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan henholdsvis store, mellomstore og små aktører forholder seg til digitaliseringen belyst gjennom empirisk materiale og diskusjoner av eksempler fra norsk bokbransje, særlig forlagsbransjen. Artikkelen kombinerer perspektiver knyttet til medieøkonomi og institusjonsteori, samt konsepter fra innovasjonsteori og medieledelse.

Vitenskapelig publikasjon
(side 170-181)
av Terje Berg
Sammendrag

Det blir hevdet at controllerrollen bør endres fra primært å være en tallknuser til vel så mye å være en internkonsulent som følger opp linjeledere med både finansiell og ikke-finansiell informasjon. På denne måten vil controllerne kunne yte viktige bidrag til bedriftens verdiskapning. Ved en gjennomgang av akademiske tidsskrifter fra snart 100 år tilbake i tid, finner vi imidlertid at de egenskaper som fremheves som sentrale i dag, på ingen måte kan sies å være nye. Slik bidrar artikkelen til å kaste lys over endringstakten innen økonomistyring, med de konsekvenser dette kan medføre for introduksjonen av nye arbeidsmåter og metoder.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon