Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Gunnar A. Dahl
TEMA: Generasjonsskifte i familiebedrifter
(side 3-8)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

I denne artikkelen har jeg behandlet en del av de problemstillingene av praktisk og følelsesmessig karakter som ofte kan oppstå i forbindelse med generasjonsskifte og gitt noen tanker om hva som ofte kan vise seg å være fornuftige overordnede premisser å legge til grunn. Skattemessige og juridiske problemstillinger behandles ikke særskilt i denne artikkelen.

(side 9-17)
av Helge Skogseth Berg
Sammendrag

Hypotesen i artikkelen er at generasjonsskifter ofte skjer for raskt, uthuler selskapets kapitalbase, gir grobunn for splid i familien og medfører redusert lønnsomhet. Likevel vil god planlegging i betydelig grad kunne redusere sjansene for slike uheldige omstendigheter. En god lønnsomhetsanalyse kan gi et utmerket grunnlag for å strukturere et generasjonsskifte. Senior kan ved å stille seg selv relevante spørsmål få svar på hvor lang tid prosessen bør ta, hvem som bør overta, hvordan medarvinger kan håndteres og hva Senior skal leve av etterpå. Artikkelen er praktisk rettet og gir ingen fasit.

(side 18-32)
av Christine Buer
Sammendrag

I enhver familiebedrift kommer den dag hvor eierne må tenke gjennom hva som skal skje med bedriften når de faller fra. Hvem skal ta over? Når og hvordan bør dette skje? Generasjonsskifter er ofte en kritisk fase både for bedriften og for familien. I utgangspunktet kan eieren disponere fritt over bedriften. Neste generasjon kan (heldigvis) ikke kreve å få overført hele eller deler av bedriften. Overføringen bør skje så skånsomt og effektivt som mulig for bedriften, dens ansatte og nærmiljøet for å unngå konflikter. Hensynet til eieren selv og neste generasjon kommer også inn i vurderingen. Et salg til uavhengig tredjepart kan kanskje være det beste alternativ.

(side 33-48)
av Cecilie Amdahl
Sammendrag

Når en bedrift eller formue skal overføres fra en generasjon til en annen oppstår mange og ulike problemstillinger. Hovedfokus for denne artikkelen er skatterettslige problemstillinger ved generasjonsskifte. Til og med 2013 var arveavgift et vesentlig element i planlegging av overføring av verdier fra en generasjon til den neste. Fra og med 2014 er arveavgiften opphevet. Arv utløser derfor i seg selv ikke lenger noen direkte skatt eller avgift. Generasjonsskifte kan imidlertid fremdeles foranledige diverse endringer og omstruktureringer, som reiser skattemessige problemstillinger.

(side 50-63)
av Geir Udnæs
Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg noen av de verdispørsmål, metoder og modeller for fastsettelse av verdi i et generasjonsskifte. Alle generasjonsskifter har spesifikke forhold som må vurderes i relasjon til verdi. De verdirelaterte spørsmål og eventuelle finansieringsmodeller som kan benyttes må behandles og skreddersys individuelt, og i mange tilfeller vil øvelsene kreve profesjonell bistand i generasjonsskifteprosessen. Artikkelen behandler noen av de prosesser og verktøy som kan benyttes i slike situasjoner og er ment å gi en innsikt i de muligheter som eksisterer.

Vitenskapelig publikasjon
(side 64-79)
av Petter Osmundsen
Sammendrag

En lang periode med riggknapphet og høye riggrater på norsk sokkel har ledet til en rekke eksempler på innovasjon innen innkjøp av riggtjenester og i relasjonen mellom olje- og riggselskaper. Artikkelen diskuterer noen av disse endringene, med vekt på risikodeling og fordeling av eierskap. Avveininger innen rigginnkjøp drøftes. En robust tilgang på riggkapasitet sikrer gjennomføring av leteprogram og fullføring av tidskritiske produksjons- og injeksjonsbrønner, og dermed også tilfredsstillelse av arbeidsprogram overfor myndighetene. Disse fordelene må avveies mot risikoen for midlertidig fall i avkastning på sysselsatt kapital og kredittrangering som resultat av potensiell overforsyning eller mismatch av riggkapasitet samtidig med fallende riggrater.1

Vitenskapelig publikasjon
(side 80-94)
av Kjell Magne Baksaas og Tonny Stenheim
Sammendrag

Høringsutkastet til ny Norsk Regnskapsstandard aktualiserer spørsmålet om prinsippbasert eller regelbasert regnskapsregulering. Standarden er mer prinsippbasert enn dagens regulering. Prinsippbasert regulering kjennetegnes ved at regnskapsprodusenten i stor grad må bruke skjønn for å utlede den korrekte regnskapsmessige løsningen. Regelbasert regulering kjennetegnes gjerne ved sjablongregler og terskelverdier som foreskriver en bestemt regnskapsmessig løsning. Ny norsk regnskapsstandard er basert på IFRS for SMEs innenfor de rammer som følger av regnskapsloven. Denne standarden inneholder mindre veiledning enn de nåværende standardene. Dette gjør at regnskapsprodusenten bruker mer av eget skjønn når det gjelder å fastsette en regnskapsmessig løsning som er i samsvar med regnskapsstandarden og god regnskapsskikk.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon