Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 286)
av Finn Espen Sellæg
(side 287-295)
av Finn Espen Sellæg
Sammendrag

I denne artikkelen gis en oversikt over endringer på kort og lang sikt innenfor IFRS. Artikkelen gir en oversikt over endringer med effekt for 2014-regnskapet, hvilke endringer som gjelder for 2015 og til slutt kort om hvilke pågående prosjekter som er aktuelle.

(side 297-306)
av Elisabet Ekberg
Sammendrag

I en tidligere artikkel med tittel «Ny norsk regnskapsstandard» er det gjort rede for bakgrunn, herunder endring av strategien for norsk god regnskapsskikk fra Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) og arbeidet med den nye norske regnskapsstandarden frem til årsskiftet 2013–2014. I denne artikkelen er hovedfokus innholdet i høringsforslag til ny norsk regnskapsstandard, med vekt på om det foreslås endringer sammenlignet med gjeldende og etablert norsk god regnskapsskikk eller ikke.

(side 308-318)
av Gaute S. Gravir og Tine Svae
Sammendrag

Det vil i 2015 være 10 år siden Finanstilsynet overtok kontrollen med regnskapsrapporteringen til børsnoterte aksje- og obligasjonsutstedere. Etableringen av regnskapskontrollen falt i tid sammen med innføringen av IFRS som rapporteringsspråk i norske noterte foretaks konsernregnskap. Artikkelen beskriver hvordan regnskapskontrollen er innrettet og Finanstilsynets erfaringer og forventninger til de børsnoterte foretakenes finansielle rapportering. Lovreguleringen av regnskapskontrollen finnes i verdipapirhandelloven med forskrift.

(side 319-330)
av Boye Wangensten Berge og Egil Jakobsen
Sammendrag

Med virkning fra 1. juli 2013 ble aksjelovene endret på mange viktige områder. Regelendringene var en del av Regjeringens arbeid med å forenkle næringslivets rammebetingelser og å sikre aksjeselskapsformen som en attraktiv selskapsform for små virksomheter. Den praktisk viktigste lovrevisjonen kom på de materielle reglene for utbytte og kapitalnedsettelser. Nå har reglene virket i litt over et år og i praksis ser man at gamle uløste problemstillinger på mange områder er blitt erstattet av ny usikkerhet og utfordringer på andre områder.

(side 331-344)
av Steinar S. Kvifte og Per Magne Hansen
Sammendrag

Formålet med denne artikkelen er å redegjøre for hvordan regnskapsprodusenter i tråd med gjeldende IFRS kan forbedre regnskapene ved å gjøre rekkefølge- og andre strukturelle endringer i regnskapene, ved å skreddersy regnskapsinformasjonen til selskapsspesifikke forhold, og ved å anvende vesentlighetsprinsippet mer kritisk i utarbeidelsen av regnskapene.

(side 347-355)
av Cecilie Aasprong Dyrnes
Sammendrag

Internasjonal handel med varer og tjenester er økende. Den teknologiske utviklingen de siste årene med nye produkter og formater medfører utfordringer for lovgiver. Når skal det beregnes norsk merverdiavgift? Hvem skal beregne merverdiavgiften, og hvordan skal beregningen skje? I denne artikkelen vil jeg redegjøre for de norske avgiftsreglene ved handel med varer og tjenester over landegrensene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 356-366)
av Tonny Stenheim og Dag Øyvind Madsen
Sammendrag

Forsiktig regnskapsrapportering har lenge vært et bærende element i all regnskapsproduksjon. Slik rapportering resulterer i gjennomgående lav verdsetting av egenkapital. Det er særlig tre regnskapsmessige løsninger som gir lav egenkapital: 1) Strengere krav til innregning av urealiserte inntekter enn urealiserte tap, 2) ingen eller begrenset mulighet for innregning av betingede eiendeler (eksempelvis rettslig, omtvistede erstatningskrav) og egenutviklede immaterielle eiendeler (eksempelvis egenutviklet merkevare) og 3) krav om lav (høy) verdsetting av eiendeler (forpliktelser) ved måleusikkerhet. Forsiktig regnskapsrapportering kan derfor anta ulike former. Denne artikkelen forsøker å klargjøre hva som kjennetegner forsiktig regnskapsrapportering og hvilket rasjonale som kan ligge bak slik rapportering.

Vitenskapelig publikasjon
(side 367-380)
av Øystein Gjerde og Frode Sættem
Sammendrag

Børshandlede produkter (ETP – Exchange Traded Products) må kunne omtales som en av de mest populære finansielle innovasjoner i løpet av de to siste tiårene. I denne artikkelen redegjør vi for de to hovedgruppene av børshandlede produkter, børshandlede fond (ETF – Exchange Traded Funds) og børshandlede verdipapirer (ETN – Exchange Traded Notes). I det norske markedet finnes det en rekke ETF- og ETN-produkter knyttet til OBX-indeksen. Vi dokumenterer at disse produktene har en lavere avkastningsmultippel målt mot indeksen enn hva produktene lover. Vi viser dessuten at likviditeten i de fleste ETP-produktene på Oslo Børs er svært tynn. Som bakteppe redegjør vi først kortfattet for sentrale forklaringsfaktorer for finansiell innovasjon og ulike kriterier som må være oppfylte for at nyskapninger i finansmarkedet skal bli en suksess.1

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon