Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 190)
av Sverre Dyrnes
TEMA: Næringslivets samfunnsansvar
(side 191-201)
av Caroline D. Ditlev-Simonsen
Sammendrag

Det har vært en kraftig vekst i nasjonale og internasjonale initiativ, standarder og verktøy knyttet til samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility – CSR). For bedrifter kan det være tidskrevende og forvirrende å orientere seg om alle disse nye reglene og frivillige initiativene. Hvilke, om noen, er relevante for egen bedrift, og hva som faktisk kreves og forventes av dem knyttet til CSR-rapportering, er spørsmål bedrifter stiller seg. I denne artikkelen vil vi derfor gi en oversikt over dagens norske krav knyttet til samfunnsansvars rapportering (Regnskapsloven) samt internasjonale initiativ. Fokus vil være på UN Global Compact (UNGC) og Global Reporting Initiative (GRI), ISO 26000 og International Integrated Reporting Council (IIRC). Jeg vil i denne artikkelen også reflektere over effekten av reglene og tiltakene knyttet til samfunnsrapportering.

(side 202-211)
av Atle Midttun
Sammendrag

Artikkelen forsøker å tegne et bredt bilde over samfunnsansvarsagendaen, som etter den nyliberale «hybris» på 80-tallet og 90-tallet ble gjenopplivet for å bygge bro over gapet mellom næringsliv og samfunn.

(side 212-221)
av Adelheid Sæther, Hanne Thornam og Tine Fossland
Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg hvordan et økt fokus på bærekraft og samfunnsansvar kan bidra til at virksomheten jobber mer helhetlig og langsiktig med strategi, virksomhetsstyring og ekstern kommunikasjon. Flytoget har det siste året gjennomgått en reise fra et spørsmål om hvordan etterlevelse av nye krav om rapportering på samfunnsansvar i regnskapsloven kan gjøres på best mulig måte, til å jobbe fokusert med å sikre mer helhetlig og systematisk virksomhetsstyring på tvers av hele virksomheten. Artikkelen tar for seg denne reisen steg for steg, og de erfaringene Flytoget har gjort seg på veien.

(side 223-230)
av Kamilla H. Kolshus og Mari Bangstad
Sammendrag

Næringslivet kan bidra til verdiskapning med positive virkninger for mennesker og miljø. Samtidig kan det være negative sider ved selskapers og investorers virksomhet: Et prosjekt gjør beslag på landområder til urfolk, fabrikkarbeidere sliter under vanskelige forhold og en konkurrent bestikker noen for å vinne en kontrakt. Norske aktører forventes å opptre ansvarlig i slike situasjoner. Hva ligger i det? Hvem definerer ansvarlig? Det er ingen enkle svar, men OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper (heretter Retningslinjene) og systemet med nasjonale kontaktpunkter skal bidra til større klarhet og mer dialog mellom bedrifter og sivilsamfunnet. Denne artikkelen utdyper dette, blant annet med eksempler fra noen konkrete saker.

(side 232-241)
av Anders W. A. Olsen og Kari B. Orderdalen
Sammendrag

Fra og med regnskapsår påbegynt etter 31. desember 2012 har store foretak vært pliktige til å gi en årlig redegjørelse om samfunnsansvar i årsberetningen etter regnskapslovens §3-3 c. Vi har sammenlignet årsberetninger til norske sparebanker fra 2012 og 2013 for å se hvilke endringer i rapporteringen dette nye kravet har medført. Sparebankene bruker mer plass på redegjørelsen om samfunnsansvar i årsberetningene og redegjør for flere emner i 2013 enn i 2012, men ingen av sparebankene i utvalget innfrir vår forståelse av loven. Denne mangelfulle rapporteringen er heller ikke bemerket av revisor i noen av revisjonsberetningene.

(side 244-254)
av Hege Sjo
Sammendrag

Kan investorer oppnå høyere avkastning eller lavere risiko basert på ansvarlig investeringspraksis – eller er det etiske motiver som forklarer hvorfor over halvparten av verdens kapital forvaltes etter prinsipper om ansvarlighet? Forskningen synes å ligge bak praksis på dette området. Investeringsfilosofi vil styre hvordan investorer adresserer ansvarlighet og det er derfor ingen universell beste praksis som gir veiledning om hva som er «riktig». Avklaring om motivet og sammenhengen med investeringsstrategien er avgjørende for å utvikle en robust og ansvarlig eierstrategi. Her presenterer vi et forslag til strategiprosess.

(side 256-265)
av Christine Tørklep Meisingset
Sammendrag

Det siste året har vi sett en spesielt sterk vekst innenfor grønne obligasjoner – lån som øremerkes finansiering av smart forretningsutvikling, for eksempel energieffektivisering eller fornybar energi. Dette er en av svært få nyvinninger i obligasjonsmarkedet de siste ti årene, en aktivaklasse som vil spille en stadig viktigere rolle i omstillingen til et mer bærekraftig næringsliv.

(side 266-271)
av Elisabeth Roscher og Hanne Oppen Bieker
Sammendrag

Korrupsjon er en stor risiko for mange norske selskaper som opererer internasjonalt. En viktig faktor i korrupsjonsbekjempelsen er å synliggjøre problemet og hva den enkelte bedrift gjør for å beskytte seg mot det. Tilgjengelig informasjon om antikorrupsjonsprogram gir interessenter og allmenheten et bilde av et selskaps forpliktelser og forretningsetikk. Åpenhet i selskapsrapportering gir imidlertid ikke i seg selv noen garanti for god praksis, men det skaper stor fallhøyde å offentlig beskrive en praksis som senere viser seg ikke å stemme med virkeligheten.

(side 272-284)
av Jeanett Bergan og Annie Golden Bersagel
Sammendrag

Korrupsjon er forbudt i de aller fleste land, og alle selskaper som tar ansvarlighet på alvor uttrykker nulltoleranse for korrupsjon. Allikevel opplever vi at det avdekkes alvorlige korrupsjonssaker. Få investorer utelukker selskaper assosiert til korrupsjon, kanskje fordi eierskapsutøvelse er et mer egnet virkemiddel eller fordi kravene for å trekke et selskap ut av investeringsporteføljen er for høyt. Nulltoleranse er i beste fall en ambisjon. Artikkelen forklarer også investorenes forventninger til selskaper i forbindelse med korrupsjonstilfeller. Selskapets ledelse og styre bør i tillegg til antikorrupsjonsprogrammer fokusere på åpenhet og håndtering av alvorlige hendelser.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon