Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 110)
av Frode Sættem
TEMA: Norsk sjømatnæring
(side 111-116)
av Lars Daniel Garshol
Sammendrag

«Når en liter rogn er lagt inn til klekking vil alle ledd i den videre produksjonsprosess arbeide for størst mulig tilvekst og lavest mulig svinn.» – Oppdretterens økonomiske lov.

I norske medier har en gjennom den siste tiden kunne fått et inntrykk av at fiskehelse- og miljøutfordringer i norsk laksenæring er uoverkommelige. Dette er i beste fall sterkt overdrevet, og næringen har hatt svært lønnsomme år i løpet av de siste 5årene. Samtidig innebærer veksten mot det å bli en av Norges største eksportindustrier kontinuerlig utfordringer. Investeringstakten gjenspeiler næringens innsats for å holde tritt med denne utviklingen.

(side 117-129)
av Bjørn Einar Strandberg og Finn Espen Sellæg
Sammendrag

I denne artikkelen vil vi gjennomgå prinsippene for regnskapsføring av fisk til virkelig verdi i henhold til IFRS. Formålet med artikkelen er å redegjøre for hvordan norske oppdrettsselskaper anvender disse prinsippene i praksis og kommentere de valg og forenklinger som er gjort.

(side 130-142)
av Edgar Henriksen
Sammendrag

På nyåret i 2014 rapporterte pressen om opprør i en rekke kystsamfunn langs Finnmarkskysten. Det toppet seg med en markering foran Stortinget. Opprøret ble utløst av at de Aker-eide fiskeriselskapene (Norway Seafoods og Havfisk ASA) signaliserte at de ville rasjonalisere produksjonen av hvitfiskfilet. Opprøret ble dels rettet mot selskapets ledelse, men også mot staten ved Nærings- og Fiskeridepartementet som har signalisert endring i offentlige krav til hvor råstoff fra konsernets trålere skal leveres og produseres. I denne artikkelen vil vi gå igjennom bakgrunnen for opprøret og diskutere filetbedriftenes status som distriktspolitisk virkemiddel.

(side 143-159)
av Kolbjørn Giskeødegård
Sammendrag

For et lite land som Norge er det tre sektorer der vi har en globalt dominerende posisjon; shipping, energi og sjømat. Dette er også en kronologisk riktig rekkefølge, Norge som shippingnasjon vokste seg stor på begynnelsen av 1900 tallet og fra 1970 tallet ble olje- og gassindustrien viktig. Gjennom en rekke børsnoteringer i perioden 1998—2000 fikk man satt næringen solid på kartet også for investorer. Børsutviklingen de senere år har vist at dette er en sektor med sterk verdiutvikling. Den samlede markedsverdien i 2004 var rundt 1,5 milliarder kroner. Ti år senere er verdien mer enn 40-doblet på rundt 68 milliarder kroner.

Sjømatsektoren har med andre ord vært gjenstand for en eventyrlig utvikling det siste tiåret. Men for en investor er fortiden ikke så interessant som forventingene til fremtiden. I denne artikkelen vil jeg bringe opp noen momenter for å belyse om denne sektoren også vil være attraktiv for investorer i årene fremover, litt om verdsettelse av selskapene og hvilke aksjer vi anbefaler å være investert i de nærmeste 12 månedene.

(side 160-167)
av Anne Jordal
Sammendrag

I snart åtte år har sjømatbransjen handlet finansielle kontrakter inntil to år fram i tid på den internasjonale laksebørsen Fish Pool1 i Bergen. For bransjen har de finansielle laksekontraktene gitt bedriftene nye og skreddersydde muligheter til å håndtere og styre prisrisiko for laks. Volatile laksepriser er det lite å gjøre noe med – men håndteringen av de store prissvingningene er i økt grad på agendaen.

Historisk har kiloprisen for oppdrettslaks variert mye og utfordret lønnsomheten for alle typer aktører. Likevel blir majoriteten av laks fortsatt omsatt i spotkontrakter. Mer kompetanse og bruk av finansielle instrumenter gir aktørene en jevnere og mer forutsigbar inntjening over tid. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvorfor og hvordan Fish Pool bidrar til å styrke sjømatbransjen.

Øvrige
Vitenskapelig publikasjon
(side 168-184)
av Tonny Stenheim og Dag Øivind Madsen
Sammendrag

Regnskapet skal gi informasjon som er relevant for kontroll og oppfølging av ledelsen. Bruk av regnskapet til fastsetting av ytelsesbasert avlønning er et eksempel på bruk av regnskapet til kontroll- og styringsformål. Selv om regnskapsbasert avlønning er utbredt i praksis, er ikke dette i seg selv en garanti for at regnskapsbaserte avlønningskontrakter fungerer hensiktsmessig. De kan i visse tilfeller virke mot sin hensikt ved at de resulterer i mer og ikke mindre opportunisme. For at avlønningskontraktene skal fungere etter sin hensikt, nemlig å motivere ledelsen til å handle i eiernes interesse, må kontraktene ivareta kravet ommålkongruens. Regnskapsbaserte ytelsesmål vil ofte være påvirket av regnskapsmessig støy, noe som gjør at de ikke i tilstrekkelig grad reflekterer økonomisk verdiskapning. De kan derfor mangle målkongruens. Denne artikkelen problematiserer bruk av regnskapet til fastsetting av ytelsesbasert avlønning. Den legger spesielt vekt på kravet om målkongruens.

(side 185-188)
av Morten Sandli og Einar Bakko
Sammendrag

I Praktisk økonomi & finans (PØF) nr. 1/2014 redegjorde vi for rentebegrensningsregelen, som på visse vilkår avskjærer skattemessig fradragsrett for rentekostnader.

Den 24. april fastsatte Finansdepartementet den endelige forskriften til rentefradragsbegrensningsreglene med mer omfattende unntak fra skatteloven §6-41 enn det som ble foreslått i høringsutkastet 20. desember 2013, og som ble presentert i vår artikkel i PØF.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon