Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Roar Hoff
Tema: Finansnæringen
(side 3-9)
av Fridtjof Berents
Sammendrag

Et nytt rammeverk for bankers soliditet tar form. Kapitalkravene øker og tellende bufferkapital bedres. Rapportert kapitaldekning gir imidlertid ikke nødvendigvis et dekkende bilde av bankers soliditet. Artikkelen vil belyse hvorfor. Sammenligningsgrunnlaget mellom banker i måling av risiko må derfor styrkes. Dette bør i sin tur også munne ut i et sett av rapporteringskrav som gjør markedet bedre i stand til å utøve en disiplinerende rolle.

(side 13-22)
av Ole Einar Stokstad
Sammendrag

Et nytt felleseuropeisk regelverk for håndtering av krisebanker er under oppseiling. Hensikten er å forhindre at myndigheter må redde systemviktige banker av hensyn til finansiell stabilitet. Bankobligasjoner endrer karakter, fra å ha vært sikre som banken til å bli utsatt risikokapital. Risikoen kan nå bli større i konservative sparebanker med små innskuddskunder enn i større forretningsbanker. Sentralbankenes rolle som siste skanse blir dessverre ikke mindre viktig. Heldigvis for obligasjonsinvestorene er norske banker robuste med lave tap, god inntjening og et særnorsk høyt kapitalnivå.

(side 23-27)
av Roar Hoff
Sammendrag

Høyere kapitalkrav gir et sikrere banksystem, men prisen er at skattebetalerne i egenskap av låntakere må betale en høyere rente enn før. Økningen kan ses på som en årlig ekstra forsikringspremie. Den norske varianten av det såkalte Basel I-gulvet for kapitalkrav gjør det vanskelig å foreta økonomisk korrekt kapitalallokering og gir bankene et insentiv til å høyne risikoprofilen. Ordningen kan derfor virke mot sin hensikt.

(side 33-42)
av Arne Jon Isachsen
Sammendrag

Bank- og finansnæringen synes stadig viktigere i samfunnet. Og produktene som leveres er stadig mer komplekse. Andelen av BNP som kan tilskrives bank og finans har i mange land doblet seg i løpet av de siste 30–40 årene. Ettersom bidraget til BNP fra en næring måles med faktoravlønningen i denne næringen, dvs. summen av lønn og overskudd, skyldes veksten i BNP-bidrag fra bank og finans i ikke liten grad inflaterte lønninger og til tider urimelig store overskudd.

(side 44-51)
av Emil R. Steffensen
Sammendrag

Banknæringen er inne i en periode hvor reguleringene endres i et omfang som historisk har få paralleller. Den internasjonale finanskrisen som startet for seks år siden har ført til store realøkonomiske kostnader og avdekket vesentlige mangler i styring og kontroll i bankene og svakheter i reguleringer, tilsyn og overvåkning av systemrisiko. Krisen gav opphav til den kraftigste nedturen i verdensøkonomien siden 1930-tallet. Det ble satt i gang et omfattende internasjonalt arbeid med å gjøre det finansielle systemet og særlig bankene, som er de viktigste aktørene, mer robuste.

Vitenskapelig publikasjon
(side 53-63)
av Dag Jørgen Hveem og Ellen Katrine Nyhus
Sammendrag

Frarådingsplikten overfor låntakere er fastsatt i finansavtaleloven §47. Hovedformålet med bestemmelsen er å forhindre uheldige låneopptak – lovgiver vil verne forbrukere fra for store låneopptak og økonomisk utsatthet. I denne artikkelen viser vi gjennom intervjuer med kredittrådgivere og praksis fra Finansklagenemnda at frarådingsplikten kan ha flyttet risiko for uheldige låneopptak lenger over på forbrukeren. Slik frarådingsplikten praktiseres, ser den ut til å beskytte banken mer enn forbrukeren.

Frie artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 67-79)
av Gunnar Ottesen
Sammendrag

I takt med at norske myndigheter strammer kravene til forvaltning av aksjeselskaper gjennom regnskapsrapporteringsprosessen, tydeliggjøres styrets forvaltningsansvar. Artikkelen argumenterer for at styrer i norske aksjeselskaper bør vurdere å styre regnskapsfunksjonen med det samme integrerte rammeverket som slike virksomheter bruker for styring og kontroll av kvalitet, helse, miljø og sikkerhet og komplettere dette rammeverket med elementer fra COSO-rammeverket framfor å styre regnskapsfunksjonen basert på COSO-rammeverket alene.

(side 81-91)
av Inger Johanne Pettersen
Sammendrag

Sikring av kvalitet i utdanning er blitt internasjonalisert også i bedriftsøkonomiske fag. Det er utviklet europeiske standarder, men i Skandinavia er evalueringen av høyere bedriftsøkonomisk utdanning svært forskjellig. I vårt land har vi en situasjonsbetinget akkreditering, og ikke en altomfattende akkreditering av hele sektoren. I Sverige har man gjort en nasjonal evaluering av læringsutbytter på programnivå og laget lister over konkrete institusjoner rangert etter nivå, mens i Norge har vi ingen nasjonal evaluering av fagene. Bør vi ønske oss konkrete indikatorer for læringsutbytte på program for bedriftsøkonomiske fag?

(side 93-102)
av Ørjan Agdesteen
Sammendrag

En IPO (Initial Public Offering) er en krevende prosess. IPO-vinduene er korte og uforutsigbare. Selskapene må forberede seg tidligere og være klare til å agere raskt når muligheten byr seg.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon