Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Gunnar A. Dahl
Tema: SMB/Familiebedrifter
(side 3-10)
av Tore Jarl Hjelseth
Sammendrag

Artikkelen omhandler «familiebedrifter», «familieforetak» eller «familie-selskaper» organisert som aksjeselskap. Dette er foretak som er betydelige bidragsytere til samfunnets verdiskapning. Artikkelen kommer inn på styrets sentrale gjøremål og plikter, men hovedsiktemålet er å se nærmere på ulike sider ved styrerollen fra perspektivet til et eksternt styremedlem, her definert som et styremedlem som hverken er valgt i egenskap av aksjonær, ansatt eller slektstilknytning til eierfamilien(e). Artikkelen er ment å beskrive en del slike utfordringer. Videre nevnes noen lovbestemmelser i aksjeloven, samt korporative prinsipper, som forhåpentligvis kan være til hjelp. Det er meningen at også eiere av -familieselskaper av lignende grunner kan ha glede av artikkelen.

(side 11-20)
av Rune W. Hanssen
Sammendrag

Artikkelen plasserer innledningsvis SMB i «Bedrifts-Norge». Deretter omtales kreditt- risiko for SMB generelt. Hovedvekten i den senere fremstilling er lagt på Kredittrisikoanalyse av bedriftstypen SMB. Spesielle elementer i kredittvurdering av SMB fremheves.

(side 22-31)
av Kine Marie Flyum Gundersen, Geir Samdal og Kristian Skjølaas
Sammendrag

Hvordan kan eierne og lederne håndtere relasjonene i familien, familiehistorien og bedriftens historie? Hvordan kan personer i bedrifts- og familiefunksjoner balansere sin maktutøvelse både i formelle og uformelle posisjoner? Hva må kastes på båten av familietradisjoner? Forvaltningen av kultur, holdninger og tradisjoner preger ofte eierens argumentasjon og motiv for sitt arbeid – i sin generasjon. Forvaltning gir assosiasjoner til å bevare. Er tanker og handlinger i for stor grad preget av de kvalitative verdiene i familien? Hva skjer hvis blikket ofte vendes bakover og «alle» tradisjoner er bevaringsverdige?

(side 33-37)
av Rolf Lothe og Kjell Magne Ryland
Sammendrag

Reglene om arveavgift og skatt henger sammen. En eventuell fjerning av arveavgiften, slik noen politiske partier går inn for, kan med dagens skatteregler føre til en høyere samlet skattebelastning ved overføring av verdier til neste generasjon.

(side 40-46)
av Jan Skøien og Per Thoresen
Sammendrag

«Ha pågangsmot. Ikke gi opp hver gang livet plager deg. Hvis ikke vil du hele livet være opptatt av å kjøre et trygt løp, gjøre de riktige tingene, spare deg selv for et eller annet som aldri skjer. Du tilbringer et helt liv med å spille safe og gjøre de rette tingene. Du er livredd for risiko. Du hadde et sterkt ønske om å vinne, men frykten for å tape var større enn begeistringen over å vinne.» Robert T. Kiyosaki i «Rich DAD».

Denne artikkelen er et utdrag av vårt kurs «Veier mot bedre lønnsomhet». Dette er et praktisk kurs hvor vi beskriver en fremgangsmåte for å bedre lønnsomhet og likviditet og hvor vi ser strategi og økonomi i sammenheng. Dessuten gir vi innspill til praktiske verktøy som vi selv benytter i strategiarbeidet. Hvor trykker skoen og hvordan er bedriftens risikoprofil? Hvilke resultat- og likviditetsmessige konsekvenser gir ulike strategier? Dette kan du teste ut i din egen virksomhet ved å laste ned enkle verktøy fra nettet!

(side 47-53)
av Villeman Vinje
Sammendrag

Formuesskatten klassifiseres i skattesystemet som en personlig skatt. Reelt er formuesskatten både en personlig skatt og en bedriftsrelatert skatt, avhengig av hva det er investert i. For den halvparten av formues-skatteobjekter som er i privatøkonomien, slik som egeneide hus man bor i og private hytter, biler og båter, er det en korrekt klassifisering. Menfor den andre halvparten av formuesskatteobjekter, investeringer i bedrifter og arbeidsplasser, er realiteten en annen. Hovedregelen er at formuesskatten på næringslivsinvesteringer reelt betales av bedriftene, siden kapitalen for å betale formuesskatten i hovedsak blir hentet ut av bedriftene. Denne artikkelen har fokus på virkningen formuesskatten har på verdiskaping. Det er en skatt som rammer bredden av norsk næringsliv, et næringsliv preget av små- og mellomstore bedrifter, hvor familieeierskapet er en dominerende eierform. Formuesskatten er således i betydelig grad en skatt på familieeide bedrifter og arbeidsplasser.

Vitenskapelig publikasjon
(side 57-73)
av Janis Berzins og Øyvind Bøhren
Sammendrag

Vi dokumenterer at familiebedriftene utgjør en betydelig andel av norsk økonomi regnet etter antall, ansatte, omsetning og eiendeler. Eierstyringen i den enkelte familiebedrift kjennetegnes av uvanlig tett kopling mellom eierskap, styredeltakelse og daglig ledelse. Maktmisbruk overfor minoriteten skjer trolig sjelden fordi familiens høye eierandel gir lave insentiver til slik behandling av medinvestorer. Familiebedrifter har i gjennomsnitt atskillig høyere lønnsomhet enn andre bedrifter. Denne forskjellen i lønnsomhet reduseres imidlertid med to tredeler når vi tar hensyn til andre lønnsomhetsdrivende egenskaper ved bedriften enn måten den er eid på.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon