Garantier i konsernforhold representerer et skattemessig komplekst emne. Det er en ofte glemt transaksjonsart, men norske skattemyndigheter har uttalt at prising av garantier i konsernforhold representerer et fokusområde for Skatteetaten.

Vi vil i denne artikkelen gå gjennom foreliggende ligningspraksis for å se hvilken veiledning denne praksisen gir. Vår erfaring viser at skattemyndighetenes praksis på dette området er noe uklar. Vi vil foreta en praktisk gjennomgang av skattemessige problemstillinger, herunder om garantien i det hele tatt representerer en belastbar tjeneste, samt metoder for å fastsette armlengdes pris på en garanti1.