Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Finn Espen Sellæg
Tema: Regnskap og skatt
(side 5-13)
av Torkild Haugnes og Anne-Cathrine Bernhoft
Sammendrag

IASB har de siste årene jobbet med flere store prosjekter som nå enten er ferdigstilt eller i sluttfasen. Prosjektene om konsolidering, leasing, inntektsføring og finansielle instrumenter vil endre regnskapsføringen under IFRS vesentlig når de trer i kraft. I denne artikkelen vil vi se på de bakenforliggende årsaker til at IFRS-regelverket endres.

(side 15-32)
av Robert Madsen og Bjarne Møller
Sammendrag

IFRS 13 Måling av virkelig verdi2 beskriver hvordan virkelig verdi skal måles når en annen standard krever eller tillater virkelig verdi-måling, men innfører ikke i seg selv nye krav til virkelig verdi-måling. Standarden er ventet å endre regnskapspraksis på flere områder. Standardens utvidede opplysningskrav vil påvirke alle som enten måler eiendeler eller forpliktelser til virkelig verdi, eller som opplyser om virkelig verdi i noter.3

(side 39-49)
av Nina Servold Oppi og Per Magne Hansen
Sammendrag

I denne artikkelen gis en presentasjon av regnskapspraksis i 2011 på utvalgte områder for foretak notert på Oslo Børs. Hovedfokus er områder hvor det er vedtatt eller forventet fremtidige endringer i International Financial Reporting Standards (IFRS). Artikkelen omhandler regnskapsføring av pensjoner, felleskontrollert virksomhet og leieavtaler. Tilnærmet alle aksjeutstedere på Oslo Børs må forholde seg til nye prinsipper for innregning, måling og presentasjon for én eller flere av disse områdene. Artikkelen vil redegjøre både for regnskapspraksis og enkelte praktiske forhold relatert til implementering av de nye regnskapsprinsippene. Artikkelen inneholder i tillegg utvalgte andre observasjoner og funn fra en analyse av i hvilken grad delårsregnskap for fjerde kvartal endres før offentliggjøring av årsregnskapet.

(side 51-65)
av Kenneth Karlsen,, Helle Chemnitz Amundsen og Mats Kalstø Lervåg
Sammendrag

De senere år har det skjedd større endringer innenfor pensjonsområdet, først gjennom endret Folketrygd og senere gjennom Banklovkommisjonens pågående arbeid for å tilpasse tjenestepensjonsregelverket for privat sektor til endret Folketrygd. De internasjonale regnskapsreglene som regulerer regnskapsføring av ytelser til ansatte har også nylig vært gjenstand for større endringer. «Endringer» er følgelig et nøkkelord for det som behandles i denne artikkelen.

(side 68-76)
av Elisabet Ekberg
Sammendrag

Vi er inne i en brytningstid og svaret på tittelens spørsmål er ikke gitt. Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) har nylig (primo november) besluttet å endre strategien for utarbeidelse av regnskapsstandarder. Man vil nå lage utkast til én standard som skal gjelde foretak som ikke er børsnoterte og ikke er små. Utkastet til den nye standarden vil ta utgangspunkt i IFRS for SMEs1. Jeg heller i retning av at vi derfor kan få se forholdsvis betydelige endringer i norsk god regnskapsskikk i løpet av overskuelig fremtid. Når det er sagt, likevel kanskje ikke med de store konsekvensene for regnskapene for de fleste norske foretak.

I artikkelen tar jeg først for meg den endrede strategien for norsk god regnskapsskikk og redegjør for hva som etter mitt syn er grunnlaget for at endringen gjennomføres. Deretter har jeg tatt inn en oppsummering av de endringer som er gjort i eksisterende standarder mv. innenfor norsk god regnskapsskikk i de to siste år2. Jeg har videre tatt inn mitt syn på hvordan den endrede strategien kan komme til å materialisere seg i den fremtidige utviklingen av norsk god regnskapsskikk. Som en del av bakgrunnen for vurderingene er det her også en summarisk oversikt over enkelte sentrale forskjeller mellom eksisterende norsk god regnskapsskikk og gjeldende IFRS for SMEs, med noen kommentarer knyttet til hvordan forskjellene kan håndteres i utviklingen av en ny norsk standard. Artikkelen avsluttes med en kort oppsummerende vurdering av endret strategi for norsk god regnskapsskikk, med avveining av ulemper og fordeler.

(side 77-91)
av Bente Andreassen,, Geir F. Furøy og Bjørn Hoff Hansen
Sammendrag

Garantier i konsernforhold representerer et skattemessig komplekst emne. Det er en ofte glemt transaksjonsart, men norske skattemyndigheter har uttalt at prising av garantier i konsernforhold representerer et fokusområde for Skatteetaten.

Vi vil i denne artikkelen gå gjennom foreliggende ligningspraksis for å se hvilken veiledning denne praksisen gir. Vår erfaring viser at skattemyndighetenes praksis på dette området er noe uklar. Vi vil foreta en praktisk gjennomgang av skattemessige problemstillinger, herunder om garantien i det hele tatt representerer en belastbar tjeneste, samt metoder for å fastsette armlengdes pris på en garanti1.

(side 93-96)
av Karin Tømmerås Vik
Sammendrag

Norske leverandører som leverer tjenester til næringsdrivende kunder hjemmehørende i EU og norske leverandører av gass/strøm til kunder i EU, påvirkes av de nye reglene som trådte i kraft fra nyttår. Faktureringssystemene til slike leverandører anbefales oppdatert.

(side 97-107)
av Rune Tystad og Inger Helene Iversen
Sammendrag

Etterlevelse av bokføringsregelverket er viktig for Skatteetatens kontrollvirksomhet. Ved bokettersyn gis det derfor bokføringspålegg når regelbrudd avdekkes.

I artikkelen redegjøres kort for bokføringsreglenes betydning for skatte- og avgiftskontrollen samt skattekontorenes adgang til å ilegge bokføringspålegg og eventuelt tvangsmulkt. Videre gir artikkelen en statistikk over ilagte bokføringspålegg for årene 2011 og 2012. I artikkelen gjennomgås de fem områdene hvor det er avdekket flest feil. Det gis et kort resymé over utvalgte saker på disse områdene, både mht. selve bokføringspålegget og andre konsekvenser av kontrollen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 109-126)
av Erlend Kvaal
Sammendrag

Foretakets skattekostnad og skatteposisjoner vises på noen få linjer i resultatregnskap og balanse. For å se sammenhengen mellom disse postene og foretakets faktiske beskatning må man studere skattenoten. Med eksempler fra norske børsnoterte foretak gjennomgår denne artikkelen hvordan skatt opplyses etter IFRS og hva opplysningene kan brukes til.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon