Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2)
av Roar Hoff
Tema: Sårbarhet og risiko
(side 3-13)
av Lars I. Pettersen
Sammendrag

I denne artikkelen fokuseres det nærmere på enkelte forhold relatert til lånevilkår og risikostyring. Det er ikke uvanlig å se at selskaper sliter med å overholde lånevilkår. Det er selvfølgelig ikke slik at et brudd nødvendigvis får store konsekvenser, men sikring av kreditorinteresser kan redusere egenkapitalverdier. Manglende innsikt i og forståelse av lånevilkårene kan derfor medføre ubehagelige overraskelser for både selskapet og aksjonærene. Det er derfor viktig at lånevilkår håndteres og følges opp på en hensiktsmessig måte både før låneavtaler inngås og under låneperioden. Artikkelen omtaler noen av de fallgruver som foreligger og det pekes på forhold som er av betydning for selskapet å ha et bevisst forhold til. Bakerst i artikkelen er det en oversikt over brukte forkortelser.

(side 15-20)
av Øyvind Kvalnes
Sammendrag

Hvordan bør bedrifter forholde seg til feil som begås i egne rekker? Nulltoleranse for feil kan i mange tilfeller være et urealistisk ideal, som svekker forståelsen av dynamikken i egen virksomhet. Et grunnleggende valg kan ligge i om en skal ha størst toleranse for aktive feil (å gjøre noe som en ikke burde ha gjort) eller for passive feil (å la være å gjøre noe som en burde ha gjort). Er det viktigste at alt vi gjør er rett, eller at vi ikke gjør noe galt? Svaret vil neppe være statisk, men vil skifte med egen historikk og med rammebetingelsene i markedet. Denne artikkelen tar for seg hvordan bedrifters utvikling kan preges av dynamikken mellom å tolerere aktive og passive feil.

(side 21-25)
av Jan Ivar Andersson
Sammendrag

I en bedrifts balanse er ofte de fleste eiendeler forsikret. At man kan forsikre sine kundefordringer er ikke like allment kjent. Kundekredittforsikring er et godt verktøy for håndtering av risikoen forbundet med varesalg på kreditt samtidig som det kan gi bankforbindelsen økt sikkerhet i forbindelse med finansiering.

(side 27-33)
av Marie Moe og Eldar Lillevik
Sammendrag

Hver dag stjeles viktig informasjon fra norske bedrifters datanettverk, og bedriftshemmeligheter kan finne veien til utlandet. Ingen vet omfanget og det er meget utfordrende å beregne kostnadene dette medfører for det norske samfunnet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ved avdeling NorCERT har observert en sterk økning i antall dataangrep, og ser med bekymring på denne trusselen mot verdiskapingen i Norge.

(side 37-46)
av Frank Robert Berg
Sammendrag

Viktig målsetting for Finanstilsynet er finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Å overvåke at foretakene i finanssektoren opererer sin virksomhet med akseptabel risiko er derfor viktig. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er i dag vesentlige forutsetninger for finanssektorens virksomhet og er tett vevet sammen med betalingssystemene. -Finanstilsynets gjennomføring av en årlig risiko og sårbarhetsanalyse av risiko knyttet til dette området er et viktig tiltak for å forstå risikonivået.

(side 47-55)
av Knut Nordeide
Sammendrag

I mange selskaper gjøres kredittvurdering en gang – ved starten av kundeforholdet. Jevnlig kredittvurdering av egen kundeportefølje er en spennende mulighet for å få bedre kontroll på utfordringene og avdekke mulighetene ved kredittgivning. Den faktiske risikoen følges da fortløpende, og strategiske og operasjonelle grep kan tas basert på faktaopplysninger. Det eksisterer i dag mange verktøy og muligheter som ved aktiv bruk gir en god og oppdatert risikovurdering av kundeporteføljen. Målet er å optimalisere forholdet mellom risiko og omsetning.

Andre artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 57-69)
av Tonny Stenheim og Leiv Blakstad
Sammendrag

Regnskapsmanipulering bør oppta enhver som ønsker å bruke regnskapsinformasjon som grunnlag for sine beslutninger. Den siste tids regnskapsskandale i datterselskapet til Troms Kraft AS, Kraft & Kultur AB, har på nytt aktualisert dette temaet. Salgsinntektene kan være overrapportert med hele 1.8 milliarder svenske kroner. Dette gir klare paralleller til andre hjemlige skandaler som Finance Credit og SponsorService og internasjonale skandaler som Enron i USA og Parmalat i Italia. Stadige regnskapsskandaler tærer på tilliten til regnskapet. Uten tillit er det umulig for regnskapet å oppfylle sitt formål som kilde til beslutningsnyttig informasjon. I lys av dette diskuterer denne artikkelen hva som forstås som regnskapsmanipulering og hvilke forutsetninger og incentiver som ligger bak slik manipulering.

Vitenskapelig publikasjon
(side 71-83)
av Petter Osmundsen
Sammendrag

Elektrifisering vil si å erstatte gass-generatorer til drift av petroleumsvirksomhet med kraft fra land. Problemstillingen belyses i artikkelen fra et bedriftsøkonomisk og et samfunnsøkonomisk perspektiv ved hjelp av to sentrale og dagsaktuelle case. Det ene caset er samordnet tiltakskostanalyse for elektrifisering av feltene Dagny, Draupne og Luno. Det andre caset er en analyse av onshore elektrifisering av et eksisterende felt (ombygging), ved Hammerfest LNG. Artikkelen diskuterer også effekt av elektrifisering på forsynings-sikkerheten for petroleums-virksomheten og for fastlandet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 85-91)
av Trond-Arne Borgersen og Bjørnar Karlsen Kivedal
Sammendrag

Siden 1992 har prisutviklingen i det norske boligmarkedet gitt betydelige formuesgevinster for boligeierne. Ettersom boliginvesteringer ofte lånefinansieres inkluderer formuesgevinsten potensielt også en belåningsgevinst. Belåningsgevinsten påvirkes både av boliginvesteringens finansieringsstruktur og av boligmarkedets meravkastning. Høy meravkastning gjør lånefinansiering mer lønnsomt, noe som igjen kan påvirke valg av finansieringsstruktur ved boligkjøp. Kombinasjonen av høy boligprisvekst og lave boliglånsrenter som norsk økonomi har vært karakterisert av de siste årene, kan slik være en viktig årsak til observerte endringer i det norske boliglånsmarkedet i perioden, som for eksempel bruken av økte belåningsgrader, lengre løpetid og mer avdragsfrihet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon