Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Er selskapenes delårsrapportering pålitelig?
Sammendrag
I markedet og blant analytikerne er det betydelig større fokus på de børsnoterte selskapenes delårsrapportering enn på de reviderte tallene som presenteres i selskapenes årsregnskap. Dette er naturlig ettersom delårstallene rapporteres tidsriktig og i så måte er mer relevante som beslutningsgrunnlag for investorer. Men er selskapenes delårsrapportering tilstrekkelig pålitelig? Vår undersøkelse viser at mange selskaper på Oslo Børs gjør endringer i regnskapene mellom 4. kvartal og årsregnskapet.

1 Innledning

Nå står vi rett foran en ny rapporteringssesong hvor selskaper notert på Oslo Børs presenterer sine delårsrapporter med tall for fjerde kvartal og regnskapsåret 2011. Finansanalytikere og andre regnskapsbrukere følger med argusøyne med på resultatfremleggelsen. Spørsmålet er om tallene som presenteres i delårsregnskapet er pålitelige. Ernst & Young har gjennomført en undersøkelse av regnskapene for 2010 hvor vi har sett på om de rapporterte tallene i delårsrapporten for fjerde kvartal endres frem til publiseringen av årsregnskapet. Hypotesen før studien ble utført var, basert på enkelte observasjoner gjort i forkant, at enkelte selskaper rapporterer endrede regnskapsstørrelser i årsregnskapet. Vi har ikke analysert årsakene til at regnskapet endres, og dette vil variere fra selskap til selskap. Regnskapsavleggelsen blir stadig mer kompleks ettersom selskapene er involvert i stadig mer komplekse problemstillinger, virksomhetene blir mer omfattende og globaliserte, samt at regnskapsreglene blir stadig mer komplekse. Alt dette bidrar til å øke utfordringene for selskapene som skal rapportere korrekte tall tidsriktig. Samtidig ser vi at mange selskaper rapporterer kvartalstallene tidligere enn før. Tidlig rapportering bidrar til å redusere ti

Side: 62


den som er tilgjengelig for kvalitetssikring av tallene.

Det er i utgangspunktet ikke noen begrensninger i adgangen til å justere regnskapet mellom fjerde kvartal og årsregnskapet dersom det avdekkes feil. Vi antar imidlertid at dette er noe selskapene ikke ønsker og at de derfor gjør sitt ytterste for å kvalitetssikre tallene for fjerde kvartal så godt som mulig.

Børsnoterte selskapers rapporteringsplikt følger av verdipapirhandelloven og Oslo Børs’ eget regelverk. Hvorvidt det er krav om å sende børsmelding når fjerdekvartalsregnskapet endres er utenfor denne artikkelens målsetting. Det er likevel interessant å observere hvorvidt selskapene selv oppfatter endringer i regnskapsstørrelser som egnet til å påvirke kursen på selskapets aksjer merkbart, jf. verdipapirhandelloven § 3-2. Vi har derfor observert hvorvidt det sendes børsmelding når regnskapet endres.

2 Om undersøkelsen

Datainnsamlingen er foretatt ved observasjoner av delårsregnskapet for fjerde kvartal sammenholdt med årsregnskapet for 2010. Regnskapslinjer presentert i fjerdekvartalsregnskapet er sammenstilt med tilsvarende linje i årsregnskapet. Dersom regnskapet i fjerdekvartalsregnskapet ble presentert på sammendratt form i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering ble regnskapslinjen sammenlignet med tilsvarende delsum i årsregnskapet.

Utvalget utgjorde samtlige 177 selskaper notert på Oslo Børs’ hovedliste per 31.12.20101. Selskaper notert på Oslo Axess er ikke med i undersøkelsen. En uvesentlig del av disse utarbeidet ikke konsernregnskap, og valgte dermed muligheten til ikke å bruke IFRS i selskapsregnskapet. Regnskap presentert i annen valuta enn NOK er omarbeidet til norske kroner med valutakurs pr. 31.12.2010.

3 Lovverket

Selskap med aksjer handlet på Oslo Børs skal for hvert kvartal avlegge et kvartalsregnskap. Dersom årsregnskapet ble utarbeidet etter IFRS skal delårsregnskapet utarbeides etter IAS 34. Fra IAS 34.28 fremkommer det at delårsregnskapet skal utarbeides etter de samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet, som i praksis betyr at resultattallene i kvartalsrapporteringen skal baseres på en «year-to-date»-tilnærming. Med dette menes at i tillegg til å vise inntekter og kostnader for kvartalet i delårsregnskapet, skal inntekter og kostnader presenteres kumulativt for inneværende regnskapsår. Delårsregnskapet skal tilsvare en andel av hele året hvor resultatet måles på samme måte som i årsregnskapet. Det vil si at summen av delårsresultatene for ett år skal være lik årsregnskapet. For fjerde kvartal vil selskapene presentere inntekter, kostnader og resultat for regnskapsåret sett under ett. Videre vil eiendeler, forpliktelser og egenkapital i fjerdekvartalsregnskapet tilsvare de presentert i årsregnskapet.

Fristen for offentliggjøring av kvartalsregnskapet er senest to måneder etter kvartalets utgang. Det vil for regnskapsperioder som slutter 31. desember bety innen utgangen av februar. Fristen for offentliggjøring av årsregnskapet er senest fire måneder etter regnskapsårets utgang. Det betyr at regnskapsprodusentene har to måneder lengre tid til å kvalitetssikre de samme tallene som ble presentert i delårsregnskapet. I tillegg er det krav om at årsregnskapet skal revideres av eksternrevisor, mens tilsvarende ikke er pålagt for delårsregnskapet som i de aller fleste tilfeller derfor er ikke-reviderte tall.

4 Observasjoner

Undersøkelsen ble delt inn i to deler: En hvor vi så på endring av resultatregnskapet, og en hvor vi så på endringer i balansen.

Side: 63


Først presenteres endringer i resultatregnskapet, deretter presenteres endringer foretakene gjorde i balansen.

Et avvik er definert som en endring i en regnskapslinje. De fleste foretak presenterer delårsregnskapet i sammendratt form i henhold til IAS 34. Når denne løsningen er valgt ble avvik identifisert ved å se på tilsvarende delsum i årsregnskapet.

Undersøkelsen omfattet 177 foretak, og av disse endret 96 regnskapet som ble presentert i fjerdekvartalsrapporten. Dette tilsvarer 55 prosent av populasjonen. Endringer som tydelig kunne tilskrives avrundingsdifferanser ble ikke målt som avvik.


Figur 1: Andel som endret regnskapet

Fra formålet til IAS 34 fremkommer det at «… aktuelle og pålitelige delårsrapporter gjør det lettere for investorer, kreditorer og andre å forstå et foretaks evne til å skape fortjeneste og generere kontantstrømmer, samt dets finansielle stilling og likviditet.». Pålitelig informasjon innebærer blant annet at regnskapene er korrekte basert på de prinsipper som anvendes. IASB definerte pålitelighet i sitt rammeverk for utarbeidelse og presentasjon av finansregnskap, punkt 31, som: «Information has the quality of reliability when it is free from material error and bias and can be depended upon by users to represent faithfully that which it either purports to represent or could reasonably be expected to represent.» Når så mange som 55 prosent av selskapene gjør endringer til årsregnskapet, kan dette være en indikasjon på at tallene i delårsregnskapet ikke er tilstrekkelig pålitelige.

4.1 Endringer i resultatregnskapet

Av de 96 foretakene som endret regnskapet, gjorde 34 prosent korrigering av driftsresultatet. Videre var det 25 prosent som korrigerte netto finansposter. Figur 2 nedenfor viser i hvilket omfang driftsresultatet (EBIT) ble endret.


Figur 2: Endring i EBIT i forhold til totale eiendeler. «0 %» viser endringer i intervallet minus 0,5 til pluss 0,5 prosent.
For mange selskaper er endringene små beløp, men det er allikevel vurdert til å være tilstrekkelig vesentlig til at selskapet faktisk har valgt å ta inn endringen. Det som er påfallende er at driftsresultatet nesten utelukkende ble nedjustert i årsregnskapet. Den

Side: 64


største reduksjonen i driftsresultatet var på over 15 prosent i forhold til totalkapitalen. Noen få foretak oppjusterte driftsresultatet, men i forhold til totalkapitalen tilsvarte endringene mindre enn 0,5 prosent.

Hva som inngår i «driftsresultat» er ikke definert i IFRS. IASB legger til grunn at driftsresultatet bare skal inneholde poster som er operasjonelle av natur og som normalt vil bli oppfattet å være driftsresultat. Foretak skal konsistent anvende de samme regnskapsprinsipper, herunder praksis for presentasjon. Det betyr at i årsregnskapet inngår de samme postene som i fjerdekvartalsregnskapet. Man kan derfor ikke forklare disse forskjellene med at forskjellige poster inngår i driftsresultatet. Vi observerte at regnskapslinjen «andre driftskostnader» ofte var gjenstand for justering i årsregnskapet i forhold til fjerde kvartal. Flere presenterte også forskjellige tall på linjene for nedskrivninger og lønnskostnader.

Som følge av forskjellig driftsresultat vil alle måltall som inkluderer dette også være forskjellige, eksempelvis avkastning på sysselsatt kapital og «return on assets»2. For flere selskaper som endret driftsresultatet vil effekten på måltallene nevnt i dette avsnittet være uvesentlige, jf. figur 2. Likevel finnes det unntak. For eksempel viste ett selskap «return on assets» på 27 prosent i delårsregnskapet for regnskapsåret 2010, mens det samme måltallet i årsregnskapet var 21 prosent.

Videre så vi på i hvilken grad ordinært årsresultat etter skatt ble endret. 47 selskap (27 prosent) presenterte et årsresultat som var forskjellig fra delårsrapporteringen, hvorav 15 prosent reduserte resultatet og 12 prosent økte resultatet. Av de som justerte årsresultatet var det 56 prosent som reduserte resultatet.


Figur 3: Andel som endrer ordinært resultat

Sammenlignet med ordinært resultat presentert i delårsregnskapet, var det flere selskap som i årsregnskapet viste et resultat som avvek med mer enn +/- 10 prosent. Dog, sammenlignet med bokført egenkapital i delårsregnskapet, var endringen i årsresultatet for over 80 prosent av selskapene på Oslo Børs mellom minus 2,5 og pluss 2,5 prosent. Det betyr at for størstedelen av populasjonen kan endringen sees på som uvesentlig. Figur 4 under viser fordelingen av forandringene.


Figur 4: Fordeling av endret årsresultat. «0 %» viser observasjoner i -intervallet minus 2,5 til pluss 2,5 prosent.

Sett sammen med endringene i driftsresultat, som nesten utelukkende ble redusert, fremkommer det at en stor andel økte netto finansposter. Av de som reduserte driftsresultatet, presenterte 21 prosent et høyere finansresultat. For enkelte er det synlig at de har foretatt en reklassifisering fra drift til finans da beløpene er identiske og årsresultatet er uendret. Ett selskap opplyste i børsmelding om at valutaeffekter fra forwardkontrakter og kundefordringer ble flyttet til driftsresultat.

Skattekostnaden var hos flere gjenstand for korrigering. Det var ikke noen gjennomgående retning av korrigeringen. Å måle skattekostnaden riktig for konsern med virksomhet i flere land/skatteregimer kan være utfordrende. Likevel var det overraskende store justeringer. Ett selskap reduserte skattekostnaden med 9,6 MNOK, noe som gjorde at de økte ordinært resultat med 650 prosent i forhold til resultat i delårsregnskapet.

Side: 65


Totalt 54 foretak presenterte et totalresultat som var forskjellig fra det i fjerdekvartalsregnskapet. Til sammenligning, som presentert ovenfor, var det 47 foretak som presenterte forskjellige ordinære resultat etter skatt. IAS 1 Presentasjon av finansregnskap åpner for å vise bestanddeler av andre inntekter og kostnader i en egen oppstilling. I denne oppstillingen vises eksempelvis verdiendringen av derivater brukt som kontantstrømsikring. Det at syv foretak som ikke endret ordinært resultat, presenterte forskjellig totalresultat, kan forklares med at andre inntekter og kostnader (OCI) var forskjellig. Vi observerte at estimatavvik på pensjonsforpliktelser ble endret i noen tilfeller. I andre tilfeller ble også linjene for kontantstrømsikring og omregningsdifferanser forandret. Sett i forhold til bokført egenkapital hadde ingen av de syv foretakene som bare endret andre inntekter og kostnader vesentlige korrigeringer.

4.2 Endring av balansestørrelser

Det er en naturlig sammenheng mellom endret egenkapital for de foretak som endrer årsresultatet. Sett bort fra endret egenkapital for dem som endret resultatet, var det flere som korrigerte balansestørrelser. Disse kan deles inn i to grupper: De som presenterte forskjellige tall enten som følge av forskjeller knyttet til innregning, fraregning eller måling, og de som reklassifiserte eiendeler eller forpliktelser.

Av de som endret regnskapet hadde 31 prosent reklassifisert eiendeler eller forpliktelser. Vi målte et avvik som en reklassifisering når en bestanddel av eiendeler eller forpliktelser var forskjellig fra delårsregnskapet, mens balansesummen i årsregnskapet var uendret fra delårsregnskapet. Når vi sammenlignet forpliktelser klassifisert som langsiktig gjeld i delårsregnskapet observerte vi at 10 selskaper, tilsvarende 6 prosent, reklassifiserte forpliktelser fra langsiktig til kortsiktig gjeld. Et eksempel på en slik reklassifisering var ett selskap som flyttet over 600 MNOK fra langsiktig til kortsiktig gjeld. På den andre siden var det 9 selskaper som reklassifiserte fra kortsiktig til langsiktig gjeld. Det vil si at det ikke var en gjennomgående retning av hvordan gjeld ble reklassifisert.

4.3 Børsmeldinger

Etter verdipapirhandelloven § 5-1 jf. § 3-2 skal børsnoterte selskaper informere markedet om forhold som er egnet til merkbart å

Side: 66


påvirke aksjekursen. Hvorvidt endringer i regnskapene omfattes av informasjonskravet vil avhenge av type feil og vesentlighet og må vurderes av det enkelte foretak i hvert enkelt tilfelle. Slike opplysninger sendes til Oslo Børs og offentliggjøres på NewsWeb. Vi har sett på om de som endrer regnskapet anser dette som informasjonspliktige opplysninger og om det dermed er publisert melding på NewsWeb. Slike meldinger innsendes på forskjellige måter. Noen sender egen melding, noen gir opplysningene i melding samtidig med opplysninger om styrets godkjennelse av regnskapet, mens andre gir disse opplysningene i melding sammen med vedlagt årsregnskap.


Figur 5: Børsmelding ved endret årsresultat Figur 5 viser andelen foretak som sendte børsmelding om at de endret ordinært resultat. Vi observerte at det var en større andel som sendte børsmelding ved en reduksjon av resultatet. En mulig forklaring til dette fremkommer i figur 4 som viser at endringene av årsresultat var skjevfordelt i negativ retning, altså at de negative endringene relativt sett var større enn de positive endringene. Av de som presenterte et forskjellig resultat, sendte 44 prosent børsmelding om dette.

Noe vi observerte var at noen få foretak sendte børsmelding om at regnskapet presentert i delårsregnskapet ikke var endret i årsregnskapet når det faktisk var endret. Årsakene til dette er vanskelig å påpeke, men slik rapportering skaper ikke tillitt til de aktuelle regnskaper dersom endringene er vesentlige. Eksempelvis var det ett selskap som opplyste i børsmelding om at det ikke var vesentlige endringer når de hadde reklassifisert fra langsiktig til kortsiktig gjeld et beløp som tilsvarte 17 prosent av totalkapitalen.

5 Årsaker til at selskaper endrer regnskapet

En viktig forskjell mellom delårsregnskap og årsregnskap er at årsregnskapet er gjenstand for lovpålagt revisjon. Dette følger av revisorloven § 2-1. Dette sammen med to måneders lengre tidsfrist for offentliggjøring, gjør at foretakene kan kvalitetssikre skjønnsmessige estimater og forutsetninger.

Noe vi finner påfallende er andelen som endrer regnskapet, sett sammen med vesentlighetsterskelen i IFRS. De som gjorde endringer i regnskapet vurderte alle at justeringen var vesentlig. Er endringen uvesentlig er det ikke nødvendig å endre tallene. Vi antar at ledelsen i utgangspunktet vil ønske å vise de samme tallene i årsregnskapet som i fjerdekvartalsregnskapet for å opprettholde tillit til rapporteringen.

Ett foretak som presenterte forskjellige balanser har til mediene sagt at det er krevende å måle balanseposter, og på grunn av tidsfristen klarte de ikke tidsriktig å vise en riktig balanse. Vedkommende selskap reklassifiserte et vesentlig beløp fra langsiktig til kortsiktig gjeld. I utgangspunktet ville det være naturlig om de største og mest komplekse foretakene på Oslo Børs også er de som har flest, og størst endringer. Likevel fant vi at flere av de største målt etter markedsverdi presenterte det samme regnskapet som i fjerdekvartalsregnskapet og dermed ikke hadde justeringer. Dette er foretak som har kompleks virksomhet spredt ut over hele verden med en

Side: 67


rekke kompliserte forhold i regnskapet. Samtidig er dette foretak som ofte er tidlig ute med å rapportere fjerdekvartalstallene.

Vår undersøkelse gjør oss ikke i stand til å vurdere årsakene til at såpass mange selskaper gjør endringer i tallene fra fjerde kvartal til årsregnskapet. Å gi en vurdering av årsaker blir spekulasjoner og vil være basert på våre erfaringer. En mulig årsak til at vi ser færre endringer fra fjerdekvartal til årsregnskapet hos de største foretakene, kan være at de har etablert bedre rutiner for internkontroll, herunder gode rutiner for informasjonsinnhenting. En forklaringsfaktor kan være at mange selskaper presser seg selv litt for langt i forhold til å presentere tallene tidlig. Om man ikke har veletablerte rutiner for å gjennomføre en strømlinjeformet regnskapsavslutningsprosess, kan dette medføre økt risiko for feil i kvartalsregnskapene.

Vår erfaring er at regnskapsavdelingene i mange tilfeller er presset på tid og på ressurser, og at man derfor ofte blir ferdig med kompliserte beregninger for seint til å kunne bruke tid på refleksjon og analyse av tallene. En god internkontroll knyttet til finansiell rapportering bør legges opp slik at den tekniske utarbeidelse av tallmaterialet tar minst mulig tid, og dermed får man frigjort mest mulig tid til å analysere tallene. For selskaper med skjønnsmessige poster bør man vurdere å gjennomgå disse postene med sin revisor i forkant av årsskiftet og ved behov gjennomføre en «hard close», for eksempel på regnskapstall pr. 31.10. for å være forberedt før årsoppgjøret.

6 Avsluttende kommentarer

Det var første gang Ernst & Young utførte denne undersøkelsen og det er dermed vanskelig å konkludere noe på historisk utvikling. Funnene setter spørsmålstegn ved påliteligheten til delårsregnskapene til mange norske børsnoterte foretak. I mange tilfeller vil forklaringene til endringene være intuitive og greie, men omfanget av endringer gjør at man kan få et inntrykk av at mange selskaper rapporterer tallene for fjerdekvartal for tidlig og uten den nødvendige kvalitetssikring. Mange selskaper bør derfor se på hvilke prosesser de har for gjennomføring av regnskapsavslutningsprosessen for å unngå slike endringer.

Det er også viktig at brukerne av delårsregnskapene, slik som investorer og analytikere, er bevisste på de feilene som eventuelt måtte oppstå i fremtidige perioder mellom fjerde kvartal og årsregnskapet.
1 Ett foretak har ikke tilgjengelig årsregnskap, og er ikke lengre notert på Oslo Børs.
2 Basert på formler som gitt i Damodaran 2002: Investment Valuation Tools and Techniques for Determining the Value of Any Asset, Second Edition. John Wiley & Sons, Inc., New York.
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon