Godt nytt år! Tradisjonen tro er årets første nummer av Praktisk Økonomi & Finans viet regnskap og skatt.

Gry Nilsen bidrar med to leseverdige artikler om skatt og avgift. I artikkelen «Skatt 2010–2012» gir Nilsen en lettfattelig og informativ oversikt over de viktigste endringene i avgiftsretten og i person- og næringsbeskatning. Viktige endringer ble foretatt i 2011, og endringene vil få betydning for hvordan næringslivet organiserer seg. Bl.a. er AS som organisasjonsform blitt relativt sett mye mer attraktiv enn enkeltpersonforetak (ENK) gjennom fjerning av lønnsfradraget i ENK, fjerning av revisjonsplikten for små AS og redusert krav til kapitalinnskudd for å stifte AS. En annen viktig endring gjelder bruken av A- og B-aksjer i forbindelse med generasjonsskifter: B-aksjer uten utbytterett er ikke lenger en mekanisme som kan brukes for å redusere arveavgiftsbelastningen. I Nilsens andre artikkel gjennomgås hovedpunktene i de senere årenes utvikling i formues- og eiendomsskatten, med hovedvekt på beskatningen av fast eiendom.

Et regnskap skal måle periodens verdiskapning. Målingen skjer ved hjelp av inntekter og kostnader, men hva er egentlig inntekt? I artikkelen «Hva er egentlig inntekt?» forklarer Steinar Sars Kvifte hvorfor det er så vanskelig å gi et godt svar på spørsmålet. Forklaringen er knyttet til IASBs og FASBs prosjekt med å utvikle et nytt og robust inntektsføringsprinsipp. IASB og FASB har prøvd hardt, men uten å lykkes.

Selskaper bruker etablerte regnskapsstandarder for å måle periodens verdiskapning. Synes selskapene selv at målingen blir riktig? De siste 10 årenes utvikling i bruken av justerte resultater (dvs. resultatmål som avviker fra standardsetternes resultatmål) tyder på at selskapene ikke er fornøyd med hvordan reglene virker. Hvilke justeringer gjøres? Hvorfor publiserer selskapene justerte resultater? Blir investorer feilinformert av de justerte resultatene? Svar på slike og relaterte spørsmål gis i artikkelen «Justerte resultater – veien til bedre resultatkvalitet» av Sverre Dyrnes og Lars Inge Pettersen.

Børsnoterte selskaper må hvert kvartal rapportere inntjening og finansiell stilling. Hvordan er kvaliteten på delårsrapportene? Spørsmålet er relevant fordi delårsrapportene er ureviderte mens årsrapportene er reviderte, og derfor kan det være kvalitetsforskjeller mellom delårs- og årsrapportene. Kvartalsrapporten for fjerde kvartal må publiseres innen utløpet av februar, og i denne rapporten kommer selskapenes første anslag på regnskapsårets resultat. I hvilken grad blir resultatene justert fra publiseringen av fjerdekvartalsrapporten til publiseringen av årsrapporten, som må skje innen utløpet av april? Per Magne Hansen og Finn Espen Sellæg spør «Er selskapenes delårsrapportering pålitelig?», og svaret gis ved å analysere sammenhengen mellom resultatmål i rapporten for fjerde kvartal og årsrapporten. Kun ett funn nevnes her: Hele 34% av selskapene korrigerer driftsresultatet, og nesten uten unntak blir driftsresultatet nedjustert i årsrapporten.

Også unoterte selskaper publiserer regnskaper, og hovedtallene fra årsregnskapene er omtrent like lett tilgjenglig som for noterte selskaper gjennom diverse internettsider – de er bare noen tastetrykk unna (prøv f.eks. 1881.no, purehelp.no eller proff.no). Hvordan er kvaliteten på disse? Blir tallene opp- eller nedjustert ut fra hva ledelsen ønsker å oppnå? Therese Føyen Reksten og Kai André Kristiansen gir i artikkelen «Resultatstyring i norske aksjeselskaper» et bidrag til vår kunnskap om resultatstyring i norske AS: Den påviser at langt flere selskaper enn forventet publiserer årsresultater nær null. Resultatene tyder på at selskaper med underskudd aktivt forsøker å justere resultatet slik at det blir et lite overskudd, samtidig som resultater med overskudd ser ut til aktivt å nedjustere resultatet.

To artikler i dette nummeret har et klart IFRS-fokus. Erlend Kvaal besvarer spørsmålet «Hvordan påvirker Norsk RegnskapsStiftelse regnskapsutviklingen innenfor IFRS?». Norsk RegnskapsStiftelse har et eget fagorgan for IFRS, og Kvaal redegjør for de kanalene NRS og fagorganet bruker for å påvirke utviklingen innen IFRS.

Den andre IFRS-artikkelen tar for seg kriteriene for når finansielle eiendeler skal føres ut av balansen. Både norske regler og IFRS legger til grunn at eiendeler skal fraregnes når 1) gevinst- og tapspotensialet og 2) kontrollen/råderetten er overført fra selger til kjøper. Men hvordan er rangordningene mellom disse to kriteriene? Hva skal man legge vekt på når f.eks. kontrollen er overført, men selger sitter igjen med et tapspotensiale fordi selger har gitt kjøper garanti mot store tap? Lars Inge Pettersen tar for seg operasjonaliseringen av fraregningskriteriene i IFRS i artikkelen «Fraregning av finansielle eiendeler under IFRS».

For tredje år på rad har Praktisk Økonomi & Finans arrangert konkurransen «Beste artikkel basert på Masteroppgave». Vinnerartikkelen «De første avgjørende minuttene? En multimetodestudie av teametablering» av Rune Mofoss, Lars Nederberg, Vidar Schei og Therese E. Sverdrup blir publisert i dette nummeret, og artikkelen er leseverdig, se egen omtale.

God lesning!