Strafferetten kommer til kort alene i kampen mot korrupsjon. I økende grad anses derfor sivilrettslige regler, som retten til å kreve erstatning for tap som følge av korrupsjon, som viktige reguleringsmekanismer ved siden av strafferetten. Den nye bestemmelsen i skadeserstatningsloven §1-6 som regulerer arbeidsgivers erstatningsansvar ved ansattes korrupsjonshandlinger antas å få stor betydning fremover. Spørsmålet er imidlertid om domstolene har tilstrekkelig forståelse for selve korrupsjonsfenomenet. Den såkalte «Ullevål-saken» er så langt den eneste saken som omhandler erstatningskrav mot arbeidsgiver for en ansatts korrupsjonshandlinger. Den gir grunn til å stille spørsmål ved domstolenes forståelse for hvordan aktørenes motiver virker ved korrupsjon.