Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Tema: Verdsettelse
(side 2)
av Sverre Dyrnes
(side 3-14)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

I forbindelse med enhver form for endring i eierstruktur vil det bli diskusjon om verdier, og det kreves en verdsettelse av virksomheten. Det finnes en rekke ulike metoder i praktisk bruk. Felles for alle er at de bygger dels på observerte fakta, og dels på subjektive forutsetninger. Parter med ulik interesse kan således lett komme til svært sprikende verdier på samme objekt, selv ved valg av samme metode. I artikkelen gir jeg en oversikt over de mest brukte metodene og diskutere anvendelsesområder samt fordeler og ulemper med de enkelte metodene.

(side 15-21)
av Øyvind Norli
Sammendrag

Kapitalverdimodellen er en meget enkel teoretisk modell for prising av risiko i verdipapirmarkeder. Modellen er basert på lite realistiske forutsetninger om investorenes atferd og får lite empirisk støtte i tester av implikasjoner av modellen. Strengt tatt er det lite ved Kapitalverdimodellen som skulle tilsi at den er nyttig i praksis. Like fullt er modellen den desidert mest brukte modellen når man ønsker å beregne avkastningskrav. Denne artikkelen tar for seg hvordan modellen bør brukes i praksis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 23-40)
av Erlend Kvaal
Sammendrag

Foretak skapes for å gjennomføre prosjekter. Noen prosjekter går bra, og med det mener vi at de går minst like godt som forventet. Andre prosjekter går dårligere enn forventet. Denne artikkelen dreier seg mest om de dårlige prosjektene og foretakenes finansielle rapportering av disse. Dårlige prosjekter reiser spørsmål om regnskapsmessig nedskrivning, som er et hovedtema i det følgende.

(side 41-55)
av Sverre Dyrnes
Sammendrag

RIV er en forkortelse for ResidualInntektsbasert Verdsettelsesmodell. RIV har i de siste 10–15 årene fått stor anerkjennelse i akademia. Den verdsettelsesmodellen som imidlertid er mest kjent og anvendt i dag blant praktikere er den såkalte kontantstrømsbaserte verdsettelsesmodellen (DCF modellen), som bygger på kontantstrømsestimater. RIV modellene derimot bygger i hovedsak på resultatestimater. Dette gir en bedre sammenheng med de estimater som er mest sentrale hos analytikere – nemlig estimater på resultat per aksje. I tillegg er begrepet residualinntekt nært knyttet til begreper som «economic rent» og «competitive advantage», og RIV modellene bygger derfor en bedre bro mellom strategifaget og verdsettelse enn DCF modellen. RIV modellene gir også en økt forståelse for sentrale nøkkeltall som P/B og P/E.

(side 57-68)
av Yngve Kaldestad og Bjarne Møller
Sammendrag

Empiriske undersøkelser viser at prognoser utarbeidet av finansanalytikere ikke er særlig treffsikre. Vi ønsker med dette å sette et kritisk lys på hvordan prognoser utarbeides, hva de typiske fallgruvene er og hva dette har å si for de verdiene vi estimerer.

(side 85-92)
av Kåre Rødssæteren
Sammendrag

Revisjon av estimater er en av de store og fundamentale utfordringene i dagens revisjon. Vi er nå midt inne i avleggelsen av regnskapet for 2010, og det er første året med revisjon etter de nye Clarity-revisjonsstandardene (ISA) utgitt av International Assurance and Auditing Standard Board (IAASB) som gjelder for revisjon av regnskaper for perioder som begynner 1. januar 2010 eller senere. Flere av ISAene er kun omredigert, men ISA 540 Revisjon av regnskapsestimater, herunder estimater på virkelig verdi og tilhørende tilleggsopplysninger (ISA 540) er endret og stiller ytterligere krav til revisors etterprøving av estimater i regnskapet.

(side 93-108)
av Anders Blystad Bjerke, Frode Kjærland og Mats Nilsen
Sammendrag

Meglerhusenes resultatestimater spiller en betydelig rolle i det norske finansmarkedet. Denne artikkelen dokumenterer at treffsikkerheten i EPS-estimatene ble dårligere under finanskrisen i 2008 og 2009. Videre viser intervjuer at bruken av modeller og arbeidsmetoder ble endret som følge av disse turbulente årene. Dette kobles til dårligere guiding fra selskapene, større fokus på makrobildet og mer vekt på selskapenes soliditet.

Fagfellevurderte artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 109-128)
av Erlend Kvaal og Bernt Arne Ødegaard
Sammendrag

I denne artikkelen beskriver vi empirisk utvidelser av egenkapitalen i selskaper på Oslo Børs i perioden etter 1980. Vi viser hvor mye selskaper som allerede er børsnotert innhenter av ny kapital, og vi ser på egenskaper ved disse selskapene. Det er to emisjonstyper: rettede emisjoner og tegningsrettsemisjoner. Her viser vi tall for prising av emi-sjoner fordelt på emisjonstype og beregner den typiske underkursen for kapitalutvidelser ved Oslo Børs. Våre beregninger for Oslo Børs sammenligner vi også med tall for andre børser, som NYSE, London, Frankfurt, København og Stockholm.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon