Temaet for denne utgaven er regnskap, og vi ser både bakover og framover. Bakgrunnen finnes i EUs beslutning i 2002 hvor det ble bestemt at alle børsnoterte selskaper i EU/EØS-området ble pålagt å rapportere i henhold til IFRS (International Financial Reporting Standards) med virkning fra 2005. Konsekvensene av at børsnoterte selskaper ble pålagt å følge IFRS i stedet for norsk God RegnskapsSkikk (GRS) har vært store, både for norske selskaper og for utviklingen av GRS.

Siden 2005 har utviklingen av GRS fulgt to hensyn: Internasjonal harmonisering og forenkling. Elisabeth Ekberg, som er leder av Regnskapsstandardstyret i Norsk RegnskapsStiftelse (NRS), vurderer målsettingen om forenkling i lys av utviklingen i GRS siden 2005. Hun trekker ingen entydig konklusjon. Årsaken er at det som virker som en forenkling for noen kan bety det motsatte for andre.

Internasjonal harmonisering betyr at GRS blir mer lik IFRS. IFRS er imidlertid et bevegelig mål. Vi gir to eksempler på hvor utviklingen i IFRS går i dette nummeret. Sondre Aannø tar for seg forslaget til en ny standard om regnskapsføring av leieavtaler, Didrik Thrane-Nielsen redegjør for forslaget til standard om virkelig verdi. Bruk av virkelig verdi er krevende for regnskapsprodusenter og -brukere. Noen av vanskelighetene som regnskapsbrukerne står ovenfor blir illustrert i artikkelen til Wallace Johansen og Grevle. De har analysert og sammenliknet kvaliteten på noteopplysningene som gis av norske og utenlandske eiendomsselskaper som vurderer investeringseiendommer til virkelig verdi. De norske selskapene kommer ikke godt ut av sammenlikningen.

Ingen som kjenner IFRS vil foreslå full harmonisering av GRS med IFRS – det gir ingen mening ut fra kostnads-/nytte-vurderinger. Derimot kan det være en idé å erstatte GRS med IFRS for SME. IFRS for SME er en langt enklere versjon av IFRS, utarbeidet av IASB. Signe Moen, som er medlem av implementeringsgruppen for SME som IFRS Foundations har opprettet, stiller i sin artikkel spørsmålet om IFRS for SMEs er egnet for norske foretak, og hennes svar er ja.

I dette nummer presenteres også artikkelen som vant konkurransen om beste artikkel basert på en masteroppgave. Artikkelen er skrevet av Frøyshov og Johansen. De har sammenliknet kvaliteten på regnskapene til ASer med kvaliteten på regnskapene til NUFer, og de finner ingen klare kvalitetsforskjeller. Resultatet er interessant sett i lys av at samtlige aksjeselskaper har fått sine regnskaper revidert, mens ingen av NUF-ene hadde reviderte regnskaper. Artikkelen er et eksempel til etterfølgelse ved at den viser hvordan forskning kan brukes for å belyse aktuelle problemstillinger: Hvorvidt revisjonsplikten bør oppheves for de minste ASene. (Regjeringen foreslo før jul at revisjonsplikten blir opphevet for de minste ASene.)

Uten bokføring, ingen regnskaper. Bokføringsloven er blitt evaluert, og evalueringsutvalget har foreslått endringer i bokføringsloven. Dessverre drøyer departementet med å fremme en lovproposisjon, og i mellomtiden råder det usikkerhet og ekstrakostnader påløper. Terje Tvedts artikkel gir en oversikt over de områdene det haster mest å få gjort noe med.

Et par temaartikler er det også blitt plass til i dette nummeret. Vi tror også de vil være av interesse for mange av leserne, og vi ønsker God lesing!