Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Tema: Regnskap
(side 2-3)
av John Christian Langli
(side 3-12)
av Elisabet Ekberg
Sammendrag

Det har vært mange endringer i norsk god regnskapsskikk (GRS) siden 2005. Enkelte endringer har vært forenklinger, men det er også eksempler på det motsatte. Jeg kan ikke gi et entydig svar på spørsmålet i tittelen, noe som kanskje er som forventet ut fra forutsetningene: Vi har arbeidet med en kombinert målsetting om internasjonal harmonisering og forenkling, og i gruppen som anvender de norske standardene er det stor spredning. Forenkling for noen kan derfor bety det motsatte for andre. Det som gjør hver-dagen enklere for regnskapsprodusentene behøver ikke bety at det blir enklere for regnskapsbrukerne. I denne artikkelen vurderer jeg endringene i norsk regnskapsskikk (GRS) i perioden 2005–2010 med det siktemål å avklare om endringene har representert forenklinger eller det motsatte. Jeg starter med å presisere utgangspunktet for Norsk RegnskapsStiftelses arbeid med å utvikle god regnskapsskikk, herunder tar jeg også opp begrepet forenkling – hva innebærer forenkling og for hvem er det en forenkling? Deretter vurderer jeg endringene som er foretatt i regnskapsstandardene utgitt av NRS, sortert på endringer som jeg anser for vesentlige i forhold til spørsmålet som reises i tittelen og endringer som jeg anser som mindre vesentlige. Avslutningsvis har jeg tatt inn en kortfattet oppsummering.

(side 13-20)
av Signe Moen
Sammendrag

Norsk RegnskapsStiftelse har bedt Finansdepartementet vurdere om en internasjonal standard bør erstatte god regnskapsskikk. God regnskapsskikk er et solid regnskapsspråk med stor aksept blant brukerne. Finnes det gode argumenter for at vi skal underlegge oss en internasjonal standard med minimale muligheter for å påvirke innholdet fremfor å styre regnskapsreglene selv? Etter min mening, ja.

(side 21-28)
av Terje Tvedt
Sammendrag

Etter anmodning fra Finansdepartementet ble bokføringsloven og -forskriften gjennomgått av Bokføringsstandardstyret i 2008 og 2009. Bokføringsstandardstyret avga tre delrapporter, og det er forventet at departementet vil komme med endelige endringsforslag i 2011. Artikkelen beskriver og drøfter noen av de viktigste foreslåtte endringene fra Bokføringsstandardstyrets side.

(side 29-40)
av Sondre Aannø
Sammendrag

I august publiserte IASB og FASB et felles høringsutkast, hvor det foreslås omfattende og gjennomgripende endringer i regnskapsføringen av leieavtaler. Om forslaget blir vedtatt, vil det kunne komplisere regnskapsføringen av leieavtaler og endre sentrale nøkkeltall i vesentlig grad.

(side 41-48)
av Didrik Thrane-Nielsen
Sammendrag

IFRS benytter begrepet virkelig verdi i en rekke sammenhenger. Først nå er IASB i ferd med å offentliggjøre en standard om hvordan virkelig verdi skal beregnes og hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når det gis informasjon om virkelig verdi. Artikkelen ser på det forventede innholdet i denne standarden.

(side 49-63)
av Hanne Frøyshov og Hanne Sælemyr Johansen
Sammendrag

Norskregistrerte Utenlandske Foretak (NUF) fremstilles ofte som mindre seriøse aktører og potensielle skalkeskjul for økonomisk kriminalitet. Revisjonspliktutvalget foreslo i 2008 at revisjonsfritaket for NUF opp-heves. Det empiriske grunnlag for dette forslaget var magert. Vi ana-lyserer regnskapskvalitet og lønnsomhet for NUF-selskaper som har levert regnskap til Brønnøysundregisteret og et utvalg sammenlignbare aksjeselskaper. Vi finner ikke grunnlag for å påstå at NUF leverer regnskap av dårligere kvalitet enn aksjeselskap eller at selskapsformen NUF utnyttes til overskuddsflytting. De regnskapsbrukerne som revisor skal beskytte er dessuten i stor grad fraværende for små selskap. Revisjonsplikt for NUF vil også bryte med trenden internasjonalt som er å lette administrasjonskostnadene for små selskaper. Vi stiller oss derfor kritiske til behovet for en utvidelse av revisjonsplikten.

(side 65-74)
av Erik Wallace Johansen og Morten Grevle
Sammendrag

Verdsettelse av investeringseiendom til virkelig verdi innebærer betydelige skjønnsmessige vurderinger og bruk av usikre estimater. Regnskapsbrukerne har derfor behov for tilleggsinformasjon for at målingen av virkelig verdi skal være relevant, pålitelig, sammenlignbar og forståelig. Det avgjørende for kvaliteten på regnskapene, og brukernes nytte av dette, er således hvilke krav til opplysninger som følger av internasjonale regnskapsregler, og hvordan disse kravene etterleves i praksis.

Andre artikler - fagfellevurdert
Vitenskapelig publikasjon
(side 75-86)
av Petter Osmundsen
Andre artikler
(side 87-96)
av Bjørn Morten Svalland og Lasse Cornelius Vangstein
Sammendrag

Forfatterne viser at familieeide bedrifter diversifiserer mer og overlever lenger enn sammenlignbare virksomheter som ikke er familieeide. Familiebedrifter har også høyere rentabilitet, men velger ikke bransjer med lavere risiko enn andre bedrifter.

(side 99-108)
av Jørgen K. Sæbø
Sammendrag

Internasjonale studier viser at kun en mindre del av den totale kredittmarginen er kompensasjon for forventet kredittap. Den resterende delen er kompensasjon for andre generelle risikofaktorer. Denne artikkelen viser at i underkant av en fjerdedel av de norske kredittmarginene i snitt er kompensasjon for forventet kredittap. Utover dette er utsteders størrelse og likviditet de tydeligste risikofaktorene for norsk kreditt i -perioden 2008–2009. I tillegg påvirkes marginene mye av hvilken sektor utstederen tilhører.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon