Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Tema: Jubileumsnummer
(side 3-4)
av Sverre Dyrnes
(side 5-9)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

Praktisk økonomi & finans (PØF) feirer 25-årsjubileum i oktober 2010. I denne artikkelen forteller forfatteren, som har vært med helt siden oppstarten, om bakgrunnen for tidsskriftets opprettelse, og viktige hendelser i tidsskriftets 25-årige historie. Tidsskriftet har hatt to forskjellige eiere, har dels vært frittstående, og dels vært medlemstidsskrift i Sivil-økonomforeningen. Redaksjonen har vektlagt praktisk tilnærming til de problemstillingene som er dekket, men forankret i anerkjent teori. Mange av artiklene er fortsatt aktuelle, og viser at tidsskriftet har ligget faglig i front. Dette har også gjort tidsskriftet velegnet til undervisningsformål.

(side 11-17)
av Erling Steigum
Sammendrag

Norsk økonomi anno 2010 fremstår som en stor suksess. Blant OECD-landene er det bare Luxemburg som nå har en høyere kjøpekraftskorrigert brutto nasjonalinntekt per innbygger enn Norge. Det er illustrerende at norsk økonomi er blitt påført betydelig mindre realøkonomisk tap av den internasjonale finanskrisen i 2008–2009 enn andre OECD-land. Det er usannsynlig at Norges suksess utelukkende skyldes flaks. Vi skal ikke gå lenger tilbake enn på 1980-tallet og frem til begynnelsen av 1990-tallet da norsk økonomi hadde store problemer, både i form av lav produktivitetsvekst, høy inflasjon og til slutt mye arbeidsledighet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på utviklingen i norsk økonomi og makroøkonomisk politikk etter 1980, samt drøfte mulige årsaker til suksessen.

(side 19-26)
av Steinar Holden
Sammendrag

Finanskrisen gir ikke grunnlag for å si at økonomifaget er i krise, selv om den har vist at noen av svakhetene i faget er mer alvorlige enn vi trodde. Økonomisk teori gir imidlertid også redskaper til å forstå hvorfor og hvordan krisen skjedde, og til å gi råd om effektiv politikk mot krisen. Generelt er faget i god fremgang, men mer vekt på andre tilnærmingsmåter ville vært et nyttig supplement til hovedstrømmen av teoretisk og empirisk forskning.

(side 27-36)
av Frederik Zimmer
Sammendrag

Inntektsskattesatsene var på sitt høyeste på 1980-tallet. Skattereformen 1991–1992 var basert på prinsippet om bredere skattefundamenter og lavere skattesatser, og ligger fortsatt til grunn for den norske inntektsskatten. Reformen innebar også innføring av en tosatsmodell, som ble delvis reversert ved reformen i 2004–2006 ved innføring av aksjeutbytteskatt og skjermingsmetode. Formuesskatten, eiendomsskatten og arve-avgiften har ikke vært igjennom noen tilsvarende reform. Merverdiavgiften er preget av økende, men mer differensierte avgiftssatser.

(side 37-44)
av Gunnar A. Dahl
Sammendrag

Verdivurdering er ingen eksakt vitenskap. Det viser de store verdisprik man kan konstatere på vurderinger gjort av samme objekt på samme tidspunkt, men av ulike parter. Slik har det alltid vært, men metodikken som har blitt benyttet har gjennomgått en utvikling i løpet av de siste 25 år. I Praktisk økonomi & finans (PØF) har verdivurdering vært et stadig tilbakevendende tema. De første artiklene finner vi allerede i nr. 1 1986. I denne artikkelen belyses og kommenteres utviklingen av metodikk for verdivurdering sett på bakgrunn av artiklene som er skrevet om emnet i Praktisk økonomi & finans.

(side 45-59)
av Steinar S. Kvifte og Harald Brandsås
Sammendrag

God regnskapsskikk er en norm med et dynamisk innhold. Dynamikken reflekterer utviklingen i næringslivet, transaksjonsformer, bruken av regnskapene, regulatoriske forhold og internasjonale utviklingstrekk. De siste tiårene har mye endret seg på alle disse feltene, noe god regnskapsskikk gjenspeiler.

Vitenskapelig publikasjon
(side 61-72)
av Kjell Arne Røvik
Sammendrag

Et vesentlig kjennetegn ved perioden fra første nummer av Praktisk økonomi & finans kom ut i 1985 og frem til i dag er den betydelige økningen i produksjon og spredning av populære organisasjonsoppskrifter. Med det menes populariserte ideer for bl.a. hvordan moderne virksomheter skal være styrt og ledet, hvilken design de bør ha, hvordan rutiner og prosesser skal organiseres, og hvilke verdier som bør gjennomsyre organisasjonen. Mange av disse ideene blir til internasjonale trender som ofte med enorm kraft utløser og setter rammer for organisatoriske endringsprosesser i alle typer virksomheter – dvs. i forretninger, forvaltninger og foreninger. Med bakgrunn i et omfattende datamateriale identifiseres og analyseres i denne artikkelen de idéstrømmer som i størst grad setter sine signaturer på samtidens organisasjoner.

(side 73-78)
av Leif Frode Onarheim
Sammendrag

Styrefunksjonen har utviklet seg mye de siste 30–40 årene. Fra å være et relativt passivt organ, sammensatt av familie og venner, har styrene i de fleste selskaper blitt mer profesjonalisert, fått et betydelig større ansvar, og med sterkere eierstyring.

(side 79-90)
av Per Arne Flakke
Sammendrag

I denne artikkelen ser vi på utviklingen i kredittvurdering fra før bankkrisen og til etter finanskrisen. Vi ser spesielt på utviklingen i kredittvurderingen av store/mellomstore bedrifter som utgjør det brede lag av bedrifter i det norske markedet.

(side 91-99)
av Kristian Semmen
Sammendrag

Denne artikkelen gir en oversikt over markedet for kredittobligasjoner. Spesiell vekt legges på det norske markedet. I del 1 drøfter jeg hvilken rolle kredittobligasjoner spiller i det finansielle systemet. I del 2 illustrerer jeg risikoen ved å investere i kredittobligasjoner. I risikoanalysen benyttes både globale og norske data. Del 3 omtaler kort opprinnelsen til finanskrisen i 2008/2009, samt de utfordringene som økte statsfinansielle underskudd i mange land skaper for verdens obligasjonsmarkeder. Til slutt beskriver jeg noen hovedscenarier for markedenes videre utvikling.

Andre artikler
(side 105-119)
av Jermund Molland
Sammendrag

Verdsetjingsmåla dividende/pris (D/P) og pris/resultat etter skatt (P/E) er mykje nytta til verdsetjing av både enkeltaksjar og marknadar. I artikkelen nyttar eg data for den norske aksjemarknaden i perioden 1969–2008 og undersøker kva desse verdsetjingsmåla historisk sett har predikert om framtidig utvikling. Nivåa på verdsetjingsmåla var ved siste årsskifte bullish, noko som gitt analysen min tydar på at finanskrisa har ført til ein midlertidig underskyting i prisar og at desse vil stiga igjen både på kort og lang sikt, men at det vil gå ei stund før ein er -attende på nivået ein var før finanskrisa. Eg ser også at sjølv om modellen min spådde eit lite prisfall i forkant av finanskrisa, var den ikkje i stand til å forutsjå det store fallet som kom, delvis på grunn av at verdsetjingsmåla for Noreg ikkje var særskilt bearish i forkant av -finanskrisa.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon