Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av John Christian Langli
(side 3-11)
av Jonas Gaudernack
Sammendrag

Styret har ansvaret for å sørge for forsvarlig organisering av virksomheten og å påse at virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. De siste års skandaler og kriser viser imidlertid at styrer, verden over, kan ha tatt noe lett på oppgaven. Vi opplever derfor en strøm av nye regler som medfører en skjerping av styreansvaret knyttet til risikostyring og internkontroll. I denne artikkelen skal vi gå gjennom kravene, identifisere fallgruver og komme med praktiske råd til hvordan man kan tilrettelegge for god risikostyring og internkontroll.

(side 13-25)
av Kåre Rødssæteren og Anders Gøbel
Sammendrag

I økonomiske nedgangstider får en rekke virksomheter problemer, og vi ser en økning av virksomheter som beklageligvis går konkurs som følge av resultatsvikt og manglende mulighet til å skaffe nødvendig finansiering for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift er sentral for styret og ledelsen, som skal avlegge regnskaper, og for revisor, som må ta stilling til om det foreligger vesentlig usikkerhet for fortsatt drift. Siden revisor skal ta stilling til om ledelsen og styret har foretatt en tilstrekkelig vurdering av situasjonen og gitt nødvendige opplysninger i regnskapet, går vi i artikkelen først gjennom styrets ansvar, for deretter å gå gjennom revisors oppgaver og ansvar i forbindelse med fortsatt drift.

(side 27-33)
av Erik Mamelund
Sammendrag

Med mer verdibasert finansiell informasjon og flere usikre estimater har revisjonen endret seg betydelig. Det er behov for en bedre forståelse av hvordan usikkerhet skal vurderes av ledelsen og revisor. Særlig vanskelig er det å vurdere hva som er rimelig. Siste års finanskrise og resesjon har lært oss noe, men her er det fortsatt mer som bør gjøres.

(side 35-43)
av Kjersti Elvestad
Sammendrag

Artikkelen bygger på synspunkter Kredittilsynet har gitt uttrykk for i enkeltsaker, i foredrag og i forbindelse med regelverksarbeid, m.v. Det er helt sentralt at revisor ikke opptrer på en måte som gjør at rollen som allmennhetens tillitsperson svekkes. I artikkelen omtales gjeldende regulering og hvordan bestemmelsene må forstås i enkelte situasjoner.

(side 45-53)
av Henning Alme Siebke
Sammendrag

Bred kompetanse gjør revisorer attraktive som rådgivere for næringslivet. Revisors rådgivningsvirksomhet retter seg både mot revisjonsklienter og andre. Rådgivning til revisjonsklienter kan skape interessemotsetninger og medføre konsekvenser for revisors uavhengighet og objektivitet. Revisorlovgivningen setter grenser for hvilke rådgivningstjenester revisor kan levere til foretak som også er revisjonsklienter. Artikkelen belyser disse grensene, og viser hvilke etiske dilemmaer revisor i praksis står overfor i rollen som både ekstern revisor og rådgiver.

(side 55-63)
av John Christian Langli og Ole-Kristian Hope
Sammendrag

Blir revisjonen dårligere utført dersom selskaper «smører» revisor ved å betale ekstra mye for revisjonen eller ved å kjøpe mye tilleggstjenester? En mulig effekt av høye honorarer kan være at revisorene, i frykt for å miste klienten eller fremtidig salg av tilleggstjenester, for ofte utsteder rene revisjonsberetninger. Vi tester empirisk om effekten eksisterer, og får entydige resultater: Ingenting tyder på at revisorene unnlater å gi kritiske merknader i revisjonsberetningen fordi klientene betaler mye for revisjonen eller kjøper mye tilleggstjenester.

(side 65-70)
av Terje Tvedt
Sammendrag

Den valgte revisor avgir revisjonsberetning for alle utførte revisjonsoppdrag. Revisjonsberetningen er likelydende enten det dreier seg om et stort, internasjonalt konsern eller et lite énmannsaksjeselskap. Innholdet i revisjonsberetningen kan virke tungt og vanskelig tilgjengelig for leseren, og avvik fra det normale kan være vanskelig både å se og å tolke. I det etterfølgende gis det en oversikt over hva revisor sier i de ulike delene av revisjonsberetningen og hvilke former for avvik fra en normalberetning som kan forekomme.

Vitenskapelig publikasjon
(side 71-90)
av Bernt Arne Ødegaard
Sammendrag

Vi analyserer hvordan selskaper på Oslo Børs påvirkes av det direkte statlige eierskapet på børsen. Vi har først sett om det er en «stats-rabatt» på Oslo Børs. Ved å se på data fra 1989 til 2007 har vi funnet noen indikasjoner på en slik rabatt, en negativ sammenheng mellom selskapsverdi, målt ved Q, og direkte statlig eierandel, men denne sammenhengen var kun signifikant i første del av perioden, 1989–1997. Vi har også sett på den risikojusterte aksjeavkastningen for statens portefølje. Porteføljens alfa (risikojustert meravkastning) var ikke signifikant forskjellig fra null.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon